| WWF Norway


 
	© Tom Hellik Hofton

Fremmede treslag i Norge

Spredningen av fremmede treslag i områder hvor bartrær naturlig ikke forekommer kan få store negative konsekvenser for både plante- og dyrelivet.
Tett gjenvekst og lange greiner gjør at sollyset ikke når ned til bakken. Dette fører til at planter som trenger mye lys ikke lenger overlever, i tillegg til at bakken blir dekket med barnåler og kongler som er med på å forsure jordsmonnet. Når undervegetasjonen dør, får bakken et visst ørkenpreg og resultatet kan bli et svært redusert artsmangfold.

Mange fugler, insekter og mikroorganismer er avhengige av å ha rik og variert vegetasjon slik at de får tilgang til mat, reirområder og skjulesteder. Fremmede treslag kan slik også forskynde eller igangsette gjengroing av åpne naturlandskap, noe som kan slå negativt ut for friluftsliv og turisme.
 
Norske miljømyndigheter bruker hvert år mye ressurser på å fjerne fremmede treslag, både trær som er plantet ut og trær som har spredd seg fra sitt opprinnelige utplantingsområde, hovedsakelig i verneområder. De mest vanlige fremmede treslagene som sprer seg i norske verneområder er sitkagran, norsk gran (utenfor sitt naturlige utbredelsesområde) og platanlønn.

Hva er en fremmed art?

En fremmed art er en plante, dyr eller annen organisme som forekommer utenfor sitt naturlige leveområde og som er innført dit, bevisst eller ubevisst, av mennesker. Dette omfatter både arter som spres på tvers av landegrenser og mellom ulike deler av et land.

Noen av disse artene trives veldig godt i sitt nye leveområde og dette kan få store negative konsekvenser for økosystemene de etablerer seg i. De kan spre seg langt og effektivt fra hvor de opprinnelig ble satt ut og i visse tilfeller kan de utkonkurrere stedegne arter og dermed dominere hele økosystemet. På grunn av dette regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfold globalt, og problemstillingen blir stadig mer aktuell også i Norge.

Hovedårsaken til at fremmede treslag er blitt et problem i norsk natur, er at noen av dem tåler klimaforholdene bedre enn naturlig hjemmehørende treslag, spesielt langs kysten. Mange av bartrærne er høye, har stor frøproduksjon og lette frø som sprer seg videre med vinden over det åpne kystlandskapet. Langs kysten har bartrær liten konkurranse om plass og lys, og når de blir større blokkerer de sollys for annen vegetasjon. Dermed utkonkurrerer de stedegne treslag og planter, og kan i stor grad endre hele økosystemet i et område. Det er i dag et alvorlig problem at norske naturtyper forringes og ødelegges. I Norge har spesielt utplanting av sitkagran langs kysten ført til gjengroing av det åpne kystlandskapet, og den er dermed blitt en trussel for verneområder og spesielle naturtyper som f.eks kystlynghei, myrer og andre typer åpne naturlandskap.

Les mer om noen av de fremmede treslagene i Norge her - hvor kommer de fra, hvor i Norge er de plantet ut, og hvordan kan de gjenkjennes.

Pøbelgran:

Gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge, kalles pøbelgran. Altså utenlandsk gran plantet ut i Norge, samt norsk gran plantet på Vestlandet og nord for Saltfjellet, og trær som har spredt seg fra alle disse granplantasjene. Begrepet kommer fra professor Knut Fægri (1909-2001), som konsekvent omtalte gran på Vestlandet på denne måten.
 
	© Honorata Gajda
WWF-rådgiver Sverre Lundemo med en liten sitkagran, som er blant de fremmede artene som truer opprinnelig norsk natur.
© Honorata Gajda

Hva er pøbelgran?

Pøbelgran var opprinnelig en betegnelse brukt av botaniker Knut Fægri om norsk gran som var plantet utenfor sitt utbredelsesområde i Norge. Det vil si gran som er plantet på Vestlandet og nord for Saltfjellet hvor de ikke har etablert seg på egen hånd.

I dag brukes begrepet også på utenlandske bartrær som er innført i landet, hovedsakelig i forbindelse med skogbruk, da enkelte av disse kan vokse raskere og bli større enn norske treslag. De fleste av disse treslagene ble innført på 1800- og 1900-tallet og er hovedsakelig plantet langs kysten, men også noe på Østlandet. Det er i dag en økende spredning av fremmede treslag i norske skoger, noen av de vanligste (som dekker størst areal) er sitkagran, lutzgran og vrifuru.

Andre fremmede treslag er også blitt innført som prydplanter til parker og hager. Eksempler på dette er trær som platanlønn og europalerk, som ble innført til Norge henholdsvis på midten og slutten av 1700-tallet.
 
	© WWF Verdens naturfond / Sverre Lundemo
Kongler fra lutzgran.
© WWF Verdens naturfond / Sverre Lundemo