Kystregnskogen - Midt-Norges stolthet | WWF Norway

Kystregnskogen - Midt-Norges stolthet



Posted on 16 July 2004
I Midt-Norge strekker granskogen seg seg helt ut til havet. Her er det så mye nedbør (>1200 mm) og så mange nedbørsdøgn (>200) at skogen defineres som regnskog. Skogtypen kalles kystregnskog og er unik i europeisk sammenheng.

Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å verne disse unike verdiene og de mange sjeldne artene som vokser her. Områdene med regnskog kan enten være granskog, gran og lauvskog i blanding eller tilnærmet rene lauvskoger ut mot kysten. Felles er gunstige fuktighetsforhold og at vi her finner en spesiell sammensetning av lavarter, det såkallte ”trøndelagselementet”.

Geografi og utbredelse
Skogtypen strekker seg fra Sør-Trøndelag og nord til Saltfjellet. Hovedsaklig finner vi regnskog-lokaliteter opp til 130 meterover havet. Alle lokalitetene er små arealer som ligger innimellom annen skog, og de utgjør ikke sammenhengende områder. Det er registrert i overkant av 250 lokaliteter med regnskog i Midt-Norge (figur 6). Disse ligger spredt fra Agdenes i Sør-Trøndelag til Rana i Nordland. Oftest finner vi områdene der det er et nettverk av bekker, på marine avsetninger fra istiden (ravinelandskap), i bekkedaler, i fosserøyksoner, eller nordøst-vendte lier. Slike steder tørker ikke ut selv i de tørreste somre. Skogene kjennetegnes ved at trærne har mye mose og lav på stammene og på greinene.

 











Figur 6 . Kart over kjente områder med kystregnskog.


Verneverdier og sjeldne arter
I kystregnskogen finner vi en særegen lavflora, ”trøndelagselementet”, som består av 40-50 arter. Noen arter har her hele sin europeiske utbredelse. En lavart har faktisk hele sin verdensutbredeles akkurat her. Mange av lavartene står på rødlista over trua arter i Norge. Artene er gode indikatorer når vi skal kartlegge skogtypen. Det er også registrert noen særegne mosearter knyttet til skogtypen, men ellers er det foreløpig ikke kjent andre særegne arter i andre artsgrupper. Intakt regnskog har viktige naturskogstrukturer som død ved, grove trær og sjiktning. Derfor vil også gammelskogarter som hønsehauk og jerpe ha gode leveforhold i eller i tilknytning til regnskoglokaliteter.


Trusler
Det er estimert at potensiell regnskog kan utgjøre ca 13 prosent (768 km 2 ) av produktivt skogareal (5940 km 2 ) i regionen. Omkring 20 km 2 er registrert (0,5 prosent). Flatehogst har redusert skogtypen med 70-90 prosent de siste 60 årene. Oppdyrking og bygging av vei og industri har også bidratt til å ødelegge mange områder. Hogst og grøfting har ført til at de lokale fuktighetsforholda er ødelagt og de kravfulle lavartene greier ikke å overleve her eller etablere seg i den nye og mye tørrere skogen som vokser opp. Hverken skogbrukspraksis eller lovverk sikrer mot ødeleggende inngrep. Med dagens hastighet vil områdene som ikke er verna, være bort om 20 år. Dette bryter med Norges internasjonale miljøforpliktelser om å ivareta sjeldne arter og naturtyper.

Verneverdige områder
WWF mener at alle kjente regnskog-lokaliteter med internasjonal, nasjonal og regional verdi må vernes. Alle registrerte områder utgjør bare 20 kvadratkilometer (0,5 prosent av produktiv skog i regionen). Bare 26 av omkring 250 kjente regnskoglokaliteter er vernet!

WWFs prioriterte områder for raskt vern
Lokalitet 4. Verdens nordligste kystregnskog er Øverengsmoen i Hemnes, Nordland . Her lever bl.a. rødlisteartene trådragg og fossenever og en nordøstlig utpost av gullprikklav.

Lokalitet 5. Strengvatnet i Brønnøy, Nordland er en godt utvikla og internasjonalt verneverdig kystregnskog. Europas rikeste forekomst av den trua arten granfiltlav samt en rekke andre kystregnskogarter. Funn av svært sjeldne og tidligere ubeskrevet skorpelaver.

Lokalitet 6. Engan – Kattmoen i Overhalla, Nord-Trøndelag. Nasjonalt verneverdig.

Lokalitet 7. Stordalen i Flatanger, Nord-Trøndelag. Nasjonalt verneverdig. Funn av den uvanlige arten rund porelav samt trådragg, gullprikklav og en ellers godt utvikla lavflora.

Lokalitet 8. Haugtjørna – Gammelsetra, Roan i Sør-Trøndelag, med mye lauvtrær og rike vegetasjonstyper. Den største og mest varierte kystregnskogen på Fosenhalvøya.

Lokalitet 9. Murudalen i Bjugn, Sør-Trøndelag. Kystregnskog med mange lauvtrær og rødlista arter. Skogområdet er prega av intakte økologiske prosesser.

Andre nødvendige tiltak:
I februar 2004 avgjorde miljømyndighetene at de sammen med skogeierne nå skal prioritere kystregnskog i arbeidet med nytt skogvern. WWF mener at dette arbeidet må ha som mål en kraftig utvidelse av vernet. Og dette må gjøres raskt, før de siste restene ødelegges.

WWFs innspill til dette nye vernearbeidet er derfor:

•  hogststans i alle kjente områder inntil et nettverk med verneområder er på plass

•  nye, supplerende registreringer for å få bedre kunnskaper om skogtypen