I Norge er 2752 arter av dyr, planter, sopp og insekter oppført som truet på rødlista. Disse artene er truet på grunn av oss mennesker.
Det er fort gjort å tenke "er det så farlig om en insekt-art blir borte"? Men alle artene har en egenverdi og en rett til å leve - og de har stor innvirkning på jorda vi lever på. Også her i Norge.
For i naturen finner vi alt vi trenger for å leve, som mat, vann, luft og energi. Om vi lar mer natur bli ødelagt og gå tapt, går det utover artene som lever der - og til slutt vil det gå utover vårt eget livsgrunnlag.
Vi trenger en rik og velfungerende natur, fordi den gir oss en lang rekke såkalte økosystemtjenester, eller naturgoder om du vil. Det er fire hovedkategorier av disse tjenestene:
Rødlista utarbeides av Artsdatabanken. Dette er en oversikt over de truede artene i Norge.
Vurderingene av hver enkelt art er basert på kriterier fra den internasjonale rødlista, som igjen utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources). Rødlista oppdateres med fem års mellomrom.
Nesten 24.000 arter ble vurdert i arbeidet med den siste utgave av rødlista i 2021. Av disse står 4.957 (21 prosent) oppført i rødlista, mens 2.752 (12 prosent) står oppført som truet.
Kategoriene i rødlista sier noe om hvor stor risikoen er for at en art dør ut på kortere eller lengre sikt, gitt at dagens negative påvirkningsfaktorer vedvarer.
Alle våre fire store norske rovdyr er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.
Gaupa er sterkt truet i Norge. Stortinget har bestemt at det maksimalt kan leve 65 familiegrupper med gaupe i Norge - og for å holde bestanden under dette nivået er det kvotejakt. Dette resulterer i en liten bestand. I 2023 finnes det ikke mer enn knappe 420 gauper, noe som gjør at gaupa kategoriseres som sterkt truet.
Brunbjørnen er også sterkt truet av utryddelse her til lands. Ved siste telling i 2022 er anslaget at minimum 175 bjørner lever her. Toppen av næringskjeden er en viktig rolle, der bjørn og andre rovdyr bidrar til balanse i naturen.
Et av de sjeldneste pattedyrene i Norge er noe så uvanlig som et rovdyr ingen har noe imot, nemlig fjellreven. I dag finnes i underkant av 300 voksne fjellrev i den norske fjellheimen - det høyeste antallet som er registrert i nyere tid! Tross oppgangen er fjellreven fortsatt sterkt truet på den norske rødlista.
Villrein havna for første gang inn på rødlista i 2021 som nær truet (NT), som følge av en nedgang på minst 15 prosent av totalbestanden. Hovedårsaken er nedskyting av bestanden i etterkant av utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og Hardangervidda.
I tillegg påvirkes villreinen negativt av klimaendringer, nedbygging av leveområder, oppsplitting av leveområder på grunn av blant annet hyttebygging, kraftproduksjon, veier og jernbane. I dag er bestanden i Norge på litt over 20 000 dyr.
I 2021 havna også piggsvinet for første gang på rødlista som nær truet (NT) i Norge. Piggsvinet er det eneste pattedyret er til lands med pigger på ryggen, og som ruller seg sammen til en ball når den blir skremt. Det leter etter mat og overvintrer i hager. Noen setter ut mat og drikke til piggsvin, men den kan bli syk av melk.
Årsaker til nedgang hos piggsvinet er sannsynligvis trafikk, veibygging, intensivering av jordbruket, bruk av sprøytemidler, og moderne hageinnredninger som består av mer stein, betong og bruk av robotklippere. Klimaforandringer svekker også piggsvinets overvintringsmuligheter.
Det at vi mennesker forandrer og ødelegger leveområdene til artene, er hovedtrusselen her i Norge. I tillegg kommer negative effekter fra forurensing, jakt/fiske/høsting og fremmede arter.
På toppen av disse fire drivkreftene kommer klimaendringer, som gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å forflytte seg nordover eller oppover i høyden.
Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er ulike former for arealendringer. Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre og færre leveområder eller dårligere livsforhold i leveområdene sine.
Dagens intensive skogbruk påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjøre naturen mer robust i møte med økende temperaturer.
Foreløpig er det ikke så mange arter i Norge der man med sikkerhet vet at klimaendringer er et problem. Dette skyldes både kunnskapsmangel og at vi ennå ikke har sett alle konsekvensene av klimaendringene. Samtidig har antall arter som påvirkes negativt av klimaendringer blitt nesten tredoblet fra 2015 til 2021, fra 87 arter til 211 arter.
Arter som lever i fjellet virker å være mer utsatt. Et endret klima vil kunne påvirke livsmiljøene til eksempelvis planter som issoleie, som er avhengige av snødekke mye av året.
Klimaendringer kommer gjerne på toppen av andre negative effekter, slik at klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å renne over for arter som lever på marginalene.
Foreløpig siste utgave av rødlista for arter gis ut.
Andre utgave av norsk rødliste for naturtyper lanseres.
Lofotodden nasjonalpark opprettes. Dette er Norges førtiende nasjonalpark.
Åtte truede arter får status som såkalte prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Disse artene skal ha ekstra streng beskyttelse.
Naturmangfoldloven vedtas. Dette er den mest sentrale loven for norsk naturforvaltning.
Den første offisielle norske rødlista kommer ut. Den dekker kun virveldyr og karplanter.
Den nye viltloven markerer et tidsskille i forvaltning av arter. Den slår fast at det kun er tillatt med jakt/fangst av arter med jakttid. Tidligere var det lov å jakte/fangste alle arter som ikke var fredet.
Rondane blir Norges første nasjonalpark.
Alle ugler, unntatt hubro og snøugle, fredes. I løpet av de neste 40 årene fredes stadig mer av rovviltet i Norge.
Lov om naturfredning blir den første loven i Norge som spesifikt handler om å beskytte natur.
"Svaner" fredes i Norge, den første form for artsfredning i nyere tid.
