Naturmangfold | WWF Norway

Naturmangfold



Den nye Naturmangfoldloven gir sterkere beskyttelse til arter. rel=
Den nye Naturmangfoldloven gir sterkere beskyttelse til arter.
© WWF-Norge, Andrea Tveteraas
Det fantastiske mangfoldet - livsviktige ressurser

Hva er naturmangfold? Naturmangfold (biologisk mangfold) omfatter genetisk mangfold og mangfold av arter, leveområder og naturtyper. Naturmangfoldet er med andre ord all verdens livsformer og deres levesteder. Det omfatter også biologiske prosesser og økologisk funksjon på ulike nivåer.

Naturen gir oss produkter som mat, klær, byggematerialer, medisiner og brensel. I tillegg leverer intakte økosystemer tjenester som rent vann og ren luft, de binder CO2, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, demper flommer og mye mer. Disse tjenestene tar vi kanskje som en selvfølge, til tross for at de er helt livsnødvendige for livet på jorda. Verdien av naturens økosystemtjenester er beregnet til å tilsvare svimlende 33 000 mrd US $ - hvert år!

Naturens mangfold av gener, arter og økosystemer, er et levende skattkammer. En sveitsisk forsker samlet en gang jordprøver fra Hardangervidda. Disse prøvene inneholdt en sopp som produserer et svært viktig stoff, Cyclosporin A. I dag brukes dette stoffet ved organtransplantasjoner. Omsetningen er på 10 mrd kroner hvert år.

Det å bevare natur og økosystemer er også et av de beste klimatiltakene vi har fordi stort mangfold og robuste bestander styrker naturens motstandskraft mot farlige klimaendringer.

Intakt natur med et rikt mangfold er kort sagt den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.

WWF jobber med bevaring av biologisk mangfold gjennom alle sine programmer ved å arbeide for vern og bærekraftig forvaltning av natur. Like viktig som opprettholdelsen av selve artsmangfoldet, er det å ivareta samspill og prosesser i naturen, samt relasjoner mellom artene. Å bevare alle nivåene av biologisk mangfold er derfor essensielt.


Mangfoldet forsvinner
Forskere fra FNs miljøprogram (UNEP) estimerer at vi deler jorda med opp til 100 millioner andre arter. Under to millioner av disse er beskrevet. Livets mangfold forsvinner raskt: Påvirkningene på naturmiljøet skjer i et tempo som langt overgår naturlig dynamikk. I dag dør arter ut i et tempo som er opp til tusen ganger høyere enn naturlig. FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter på verdensbasis. Bare på Norsk Rødliste (2010) er nesten 2400 arter truet.

Vårt naturgrunnlag er utsatt for et enormt press fra en stadig økende befolkning som stadig forbruker mer. I dag er tapet av verdens plante- og dyrearter og ødeleggelsen av økosystemer et av våre aller største miljøproblem. Forskere anslår også at 60 % av jordas økosystemer er ødelagt bare i løpet av de siste 50 årene.

De viktigste årsakene til at biologisk mangfold går tapt er ødeleggelse av artenes leveområder, forurensing, overhøsting, fremmede arter og klimaendringer.

Ødeleggelse av leveområder

Den viktigste årsaken til at arter trues av utryddelse, er at leveområdene deres blir ødelagt. Fysiske inngrep bidrar til at leveområdene til mange arter deles opp i mindre områder eller ødelegges helt. Hvis de gamle trærne i skogen forsvinner, forsvinner også de artene som er avhengige av gamle trær i sin livssyklus.

Klimaendringer
I framtiden vil klimaendringer utgjøre en stadig større trussel mot det biologiske mangfoldet. Forskere mener at så mye som 15-37 prosent av alle landlevende arter i verden kan bli utryddet på grunn av klimaendringer innen 2050. De artene som er i størst fare er i tropiske og subtropiske strøk. Men også i Norge vil naturen endre seg som følge av klimaendringer. Skoggrensen vil heves, flere fremmede arter vil kunne overleve og fortrenge stedegne arter og en rekke arter som er tilpasset et kaldt klima vil trolig miste sitt livsgrunnlag. Forskere mener for eksempel at isbjørnen trolig vil være utryddet om 50 år fordi mye av havisen vil smelte.

Fremmede arter

Når nye arter innføres i områder de ikke før har vært naturlig utbredt kan de fortrenge stedegne artene eller påføre naturlig flora og fauna andre typer skader. De fleste av de fremmede artene er et resultat av menneskelig aktivitet. Mange arter blir utsatt/plantet, mens andre kommer som blindpassasjerer. En rekke arter kommer for eksempel med ballastvann fra skip eller som skadeorganismer på planter og dyr som importeres. Selv om ikke alle fremmede arter gjør stor skade, kan noen arter føre til store endringer i økosystemene. Eksempler på dette er kjempebjørnekjeks, Gyrodactylus salaris, og kongekrabbe. Erfaring viser at det er enormt krevende og dyrt å bekjempe fremmede arter når de først har begynt å spre seg.

Overhøsting
For en del arter utgjør overhøsting en trussel mot langsiktig overlevelse av bestander. Dette gjelder for eksempel en rekke marine arter. Flere fiskebestander høstes i større omfang enn det som blir anbefalt som bærekraftig av forskerne. Skjer dette over lang tid, kan bestandene kollapse, slik det skjedde med den norske sildebestanden på slutten 1960-tallet. Heldigvis bygde denne bestanden seg opp igjen. Dette skjer imidlertid ikke alltid. Torskebestanden utenfor Canada, som kollapset tidlig på 1990-tallet, ser ikke ut til å klare å bygge seg opp igjen.

Forurensing
Forurensingen kan være lokal (som avrenning av næringssalter fra jordbruksareal) eller internasjonal (som langtransportert forurensing). Sur nedbør er et eksempel på en type forurensing som har hatt store konsekvenser for norsk natur, men som har sin årsak i utslipp i andre land. Miljøgifter er annen type forurensning som opphopes i næringskjedene. Forskerne har funnet høye verdier i dyrearter langt opp i næringskjeden. Spekkhoggere som overvintrer i Tysfjord har vist seg å ha de høyeste verdiene av miljøgifter som er funnet i noen dyr i verden. Mange av disse miljøgiftene er såkalte ”hormonhermere” og kan forstyrre dyrs reproduksjonsevne.

Verdien av biologisk mangfold

Det er mange grunner til at bevaring av naturmangfoldet er viktig. Det er viktig for mennesket direkte, men mennesket har også et etisk ansvar for ikke å ødelegge naturen. Verdien av det biologiske mangfodlet kan deles inn i ulke kategorier.

Direkte bruksverdi
Mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk, brensel, samt bruk av natur til lek, friluftsliv, turisme, undervisning og forskning.

Indirekte bruksverdi

Livsbærende prosesser og økologiske tjenester som biologisk produksjon, jorddannelse, rensing av vann og luft, vannhusholdning, lokalt og globalt klima, ulike stoffers kretsløp (eks. karbon, nitrogen), økologisk stabilitet og miljøets evne til å dempe effekter av belastninger som forurensning, flom og tørke.

Potensiell verdi

Verdier som ikke er utnyttet eller kjent, knyttet til både direkte og indirekte verdier (som nevnt over).

Immateriell verdi
Verdi som er etisk og moralsk forankret, f. eks. knyttet til ønsket om å vite at en art eksisterer, til kommende generasjoners muligheter og livskvalitet, til ønsket om å ta vare på landskap og natur som del av vår kulturarv og opplevelsesverdi.

På sidene under naturmangfold kan du lese om WWFs arbeid for å redde naturmangfoldet.

Kontaktperson

  • Sverre Lundemo

    Seniorrådgiver, naturmangfold/ Senior advisor, Biodiversity/ Norwegian Forest and Wildlife

    WWF-Norway

    +47 90989727

 
	©  © Cat HOLLOWAY / WWF
Fiskestim
© © Cat HOLLOWAY / WWF
 
	© WWF-Norge /Svein Erik Hårklau
Skogene ved Albertsjøen i Uganda forsinner i raskt tempo.
© WWF-Norge /Svein Erik Hårklau
 
	© WWF / Andrew KERR
Niederaussem-kullkraftverket ved Köln i Tyskland. Ifølge en WWF-rapport er dette kraftverket det tiende mest forurensende i Europa.
© WWF / Andrew KERR
 
	© http://www.ibss.iuf.net/
Ribbemaneten Mnemiopsis leidyi et nå funnet på den svenske kysten. Derfra er det ikke mange kilometerne til Norge. Denne lille ribbemaneten blir bare en til to centimeter lang, men gjør kjempestor skade.
© http://www.ibss.iuf.net/
  • Korall polypper (Lophelia pertusa), Trondheimsfjorden. 
	© WWF / Erling SVENSEN
  • blomster, eng 
	© WWF-Norge, Ingeborg Wessel Finstad
  •  
	© www.wwf.no
  •  
	© WWF-Norge

Hvor mange arter finnes?

  • På verdensbasis er det kartlagt i underkant av to millioner arter. Men en regner med at det finnes om lag 13-14 millioner arter. Mange mener også at tallet kan være mye høyere.

    I Norge
    har vi opp mot 60 000 arter.