Norsk klimapolitikk | WWF Norway


 
	© Shutterstock

Klimameldingen

Norsk klimapolitikk kobles stadig tettere på EU. Stortinget behandler nå regjeringens klimamelding, og WWF var tilstede på høringen i Stortinget. Vi har sammen med Forum for utvikling og miljø og 15 andre miljøorganisasjoner levert et felles høringsinnspill.
I disse dager går Stortinget inn i sluttfasen av behandlingen av klimameldingen, nesten et år etter at den ble lagt fram av regjeringen juni 2017.
 
Denne klimameldingen har fått veldig lite oppmerksomhet og debatt på tross av at den inneholder politiske grep som kan ha store konsekvenser for norsk klimapolitikk.
- Det som har slått meg, sa Solhjell til Dagbladet søndag 22 april, er at klimameldingen nesten er hemmelig.

- Det er knapt et menneske som er klar over hvilken stor og viktig sak som nå ligger hos Stortinget, og straks skal vedtas. Det er snakk om de viktigste klimatiltakene Norge skal gjøre i årevis fremover. - Jeg opplever det som at vi tror jobben var ferdig med Paris-avtalen, sier Solhjell. - Men den var jo ikke det. I Paris-begynte vi.
 
Norge ønsker å ta del i nytt klimaregelverk fra EU
For tre år siden erklærte regjeringen Solberg at Norge ønsket å ta del i EUs klimarammeverk innenfor landbruk, transport og bygg, det som kalles ikke-kvotepliktig sektor. Dette betyr at vi skal kutte utslipp i henhold til de målene EU setter og følge deres regelverk for oppfølging av klimautslippene.
 
I klimameldingen foreslår regjeringen å satse tungt på å kjøpe utslippskutt i EU de kommende årene. Det er to problemer med dette: For det første er det ikke sikkert at man får det man betaler for. EU-målene er for lite ambisiøse til å garantere at vi faktisk får reelle utslippskutt for pengene. For det andre betyr slik bruk av såkalte fleksible mekanismer at vi risikerer å utsette en høyst nødvendig omstilling her hjemme.
 
Klimamålene i EU er dessverre ikke tilpasset den virkeligheten vi står overfor, hvor klimaendringer allerede nå gjør at fisk dør av oksygenmangel i havet, korallrev blekner hen og isnivået i Arktis er blitt så lavt at forskere har begynt å snakke om «point of no return». I følge Carbon Action Tracker er EUs klimamål ikke tilstrekkelige for å levere på Paris- avtalens klimamål. EUs mål er faktisk så lite ambisiøse at vi i tiårsperioden risikerer et kutt på knappe 142 millioner tonn av et budsjett på totalt 22 300 millioner tonn, ifølge den europeiske tenketanken Sandbag. Det er etter fratrekk for CO2-opptak i skog og overføringer fra kvotesystemet, samt salg av overskuddskvoter.
 
Målene i EU vil med et slikt ambisjonsnivå ikke føre til omstilling i de europeiske landene hvis ikke medlemsstatene setter egne ambisjoner for nasjonale utslippskutt. Vi risikerer å tape ti års omstilling i en absolutt kritisk tid for jorda vår.
 
WWF har derfor tatt til orde for at Norge bør unngå bruk av de fleksible mekanismene som Norge mest sannsynlig vil få tilgang til i avtalen, og sørge for at klimamålene brukes som en motivasjon for å få til en omstilling som tar oss i retning av et lavutslippssamfunn. Alle deler av samfunnet – alle sektorer – trenger en plan for utslippskutt som gjør at Norges utslipp er i tråd med Paris-avtalens mål. Dette vil også gi oss et konkurransefortrinn i et globalt marked som er i rask endring, med næringsutvikling og nye arbeidsplasser som passer inn i lavutslippssamfunnet. Dette vil gi Norge flere bein å stå på og gjøre oss godt rustet til å ivareta velferdsstaten i mange, mange år fremover.

Arbeiderpartiet varslet at de ønsket å få på plass nasjonale klimamål til NTB mandag 23 april.
 
- Det er svært gledelig at Arbeiderpartiet nå går inn for tydelige, tallfestede utslippsmål her hjemme. Det betyr at Venstre og Kristelig Folkeparti nå kan bidra til å skaffe Norge håndfaste klimamål fram mot 2030, sier Solhjll.
 
WWF er opptatt av at hele verktøykassa blir brukt for å omstille Norge. Derfor har WWF spilt inn at det må tydeliggjøres at den nye varslede CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor skal bli brukt sammen med mange ulike tiltak og virkemidler, samtidig som CO2-avgiften må ha en forutsigbar og gradvis økning.
 
- Vi håper at den nye klimameldingen inneholder mange grep som reduserer utslippene i Norge mot 2030 slik at vi er i rute for å bli et lavutslippssamfunn før 2050, sier Solhjell.

I forbindelse med stortingshøringen av klimameldingen signerte WWF sammen med 15 andre organisasjoner et felles høringssvar.