IPCC | WWF Norway


 
	© Global Warming Images / WWF

FNs klimapanel IPCC

FNs klimapanels nye rapport varsler om dramatiske følger av klimaendringer. Men med en global omlegging fra fossil til fornybar energi kan vi unngå krisen.

Klimaendringene er i gang. 2014 er det 37. året på rad som har vært varmere enn gjennomsnittet for det 20. århundre. Konsekvensene av dette er merkbare i dag, i form av blant annet ekstremvær og havnivåstigning. De vil bli større og kraftigere om verden ikke legger kursen om fullstendig.

2. november la FNs klimapanel IPCC fram sin femte hovedrapport (AR5). Lederen for panelet sier vi nå har den kunnskapen vi trenger for å skape en grønnere framtid. IPCCs anbefalinger må derfor legge grunnlaget for den globale klimaavtalen som verdens land skal bli engie om i 2015. Du kan lese mer om den her.

Hovedkonklusjoner:
  • Vi har råd til å bekjempe klimaendringene, uten at det ødelegger økonomiene våre eller hindrer utvikling. Mangel på handling vil derimot bli mye dyrere.
  • Det er ikke for sent å unngå katastrofale klimaendringer. En rask avgjørelse om en overgang fra fossil til fornybar energi vil kunne holde global oppvarming under 2°C, som er grensen forskerne har satt for farlig klimaendring, og som er målet verdens myndigheter satte seg i 2009.
  • Vi har et karbonbudsjett med en grense for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut totalt, men vi har allerede brukt opp mesteparten.
  • Tilpasning til de endringene vi ikke kan unngå er helt avgjørende, men har sin grense. Uten øyeblikkelige tiltak for å kutte utslipp, vil tilpasning ikke være nok for å beskytte liv, livsgrunnlag og naturen som vi mennesker er avhengige av for mat, vann og så mye annet.  
  • Både utslippskutt og tilpasning er spørsmål om rettferdighet. Om vi ikke gjør noe i dag, setter vi folks livsgrunnlag i fare. Det handler om mat, vann og energi, og de fattigste er mest utsatt. Vi overlater dessuten problemet til fremtidige generasjoner.

Klimaendring er ikke "bare" et miljøproblem
Klimaendring er den største utfordringen verden står overfor i dag. Det handler om mat, drikkevann, livsgrunnlag, helse, transport, industri og energi, og er ikke et "problem for spesielt interesserte".
 
Her er eksempler på direkte og indirekte følger av klimaendring:
  • Havnivåstigning som følge av issmelting kan gjøre øyer og kystområder ubeboelige, og issmeltingen vil ha konsekvenser for forsyning av drikkevann.
  • Ekstremvær som hetebølger, flommer og tropiske stormer kan føre til menneskelige lidelser og materielle skader. I tillegg kommer negative konsekvenser for verdens drikkevannskilder og matproduksjon.
  • Planter og dyr dør ut. Vi mennesker er helt avhengige av naturen. Planter, dyr og natur gir oss rent drikkevann, luft og mat samt pollinering av planter, trevirke vi kan bygge ting av, rensing av forurenset jord, og mye mer.
  • Havforsuring kan komme til å ta livet av 1/3 av alle dyr som lever i havet innen år 2100. Havforsuring skjer også som følge av karbonutslipp.
  • Matsikkerhet: Jo varmere det blir desto mindre hvete, ris og mais produserer vi. Samtidig vokser verdens befolkning og behovet for mat og drikke.
  • Fattigdom: Mennesker vil kunne miste livsgrunnlag og sikker tilgang på mat og vann.
  • Ødeleggelse av land, havnivåstigning, og mindre tilgang på vann og mat vil kunne føre til folkeforflytninger, som igjen gir økt press på knappe ressurser på nye steder.
  • Sykdommer vil kunne spres raskere og til nye områder når temperaturen stiger. I tillegg kan hetebølger og ekstremvær være farlig for mennesker.

Løsninger med positive bonuseffekter
På samme måte som klimautfordringen ikke «bare er et miljøproblem», er heller ikke løsningene og de positive bonuseffektene bare forbundet med miljø.
 
IPCC har konkludert med at verdens energiforbruk må legges om fullstendig, fra fossil til fornybar energi. Vi må tre- eller firedoble bruken av nullutslipps- eller lavutslippsteknologi innen 2050.
 
Fordelene ved å bruke fornybar energi og energieffektivisering går langt utover bekjempelse av klimaendring. Bonuseffektene for blant annet helse, utvikling, fattigdomsreduksjon, sysselsetting og økonomi er anerkjente.
 
IPCC bekrefter at fornybar energi er en stadig mer attraktiv løsning, spesielt dersom flere statlige støttefunksjoner kommer på plass. I dag er imidlertid globale subsidier til fossil energi omlag to billioner dollar i året, som tilsvarer 10% av verdens statsbudsjetter. Økonomisk støtte til fornybar energi er derimot under 5% av dette igjen. Ved å stoppe fossilsubsidiene kan man frigi store summer til bruk på fornybar energi og utslippskutt.
 
Les også: 5 grunner til å være klimaoptimist.

Klimatilpasning for samfunn og natur
Det vil ikke være nok å bare redusere utslipp av klimagasser, vi må også begrense skadene av de endringene vi ikke lenger kan unngå. Det er det vi kaller klimatilpasning. Vi må la naturlige systemer tilpasse seg endringene, slik at naturens tjenester kan overleve. Slike «økosystemtjenester» er goder og tjenester naturen gir oss og som vi er avhengige av, som rent drikkevann, luft og mat, trevirke, rensing av forurenset jord, og mye mer.

Klimatilpasning handler også om endringer i samfunnet, som hvor vi bygger byer og veier, og hva slags mat vi dyrker i et varmere og mer uforutsigbart klima. Vi må også beskytte mennesker og natur fra ekstremvær. De siste årene har vi tydelig sett hvor ødeleggende ekstremvær kan være og hvor sårbare vi mennesker er.

Til nå har klimatilpasning handlet mye om hva slags teknologi som er tilgjengelig, men i dag er det et større fokus på å forebygge sårbarhet, gjennom sosiale, institusjonelle, politiske og kunnskapsbaserte tilnærminger.
 
	© IPCC
Dette er et veikart mot en grønnere framtid, sa lederen for IPCC under lansering av den 5. hovedrapporten i København i 2014.
© IPCC
Hva er FNs klimapanel IPCC?
  • Internasjonalt vitenskapelig panel som oppsummer all vitenskapelig forskning og kunnskap om klimaendring.
  • Rapporten AR5 er den største vitenskapelige vurderingen av ett spesifikt tema noensinne.
  • Legger grunnlaget for norsk og internasjonal klimapolitikk.
  • Består av 830 fageksperter fra hele verden.
  • Etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs Miljøprogram
  • Har 195 medlemsland.

Kontaktperson

  • Inga Fritzen Buan
    Klima- og energirådgiver
    Mobil: 97074843
    ifbuan@wwf.no