Isbre i solnedgang på Grønland

Arktis: slik påvirker klimaendringene

Varmere klima og smeltende havis endrer Arktis dramatisk. For dyrene og menneskene som lever lengst nord på kloden vår, er verden i ferd med å forsvinne.

Derfor er Arktis viktig

Isen som forsvinner

Hjelp oss å bevare verdens isbjørner - bli isbjørnfadder!

Isbjørnen bruker havisen for å finne mat, og isen forsvinner. Så mye som 30 prosent av verdens isbjørner kan være borte innen 2050.

Isen i Arktis har alltid vokst om vinteren og krympet om sommeren. Men de siste tiårene har den smeltet mye mer hver sommer enn den har lagt på seg igjen om vinteren. Siden 1979 har sommerisen krympet med to tredeler!

FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Oppvarmingen er kommet til et slikt nivå at dette trolig vil skje selv om vi når målet om å begrense oppvarming til 1,5 grader i 2050.

En av forklaringene på den raske issmeltingen i Arktis, er at klimaendringene slår ulikt ut på ulike deler av kloden. Ytterpunktene på jorda – Arktis og Antarktis – varmes to til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Selvforsterkende klimaendringer

Forandringene i Arktis skaper ikke bare nye betingelser for natur og mennesker lokalt. De bidrar også til å øke tempoet i den globale oppvarmingen. Når isen smelter, erstattes hvite, snødekte flater med åpent vann. Den lyse isen reflekterer mye av sollyset, mens det mørke vannet tar opp mer solenergi i form av varme. Dermed øker oppvarmingen.

Gjennom atmosfæren sprer varmen seg inn over land, hvor den bidrar til å tine permafrosten. Når permafrosten tiner frigjøres drivhusgasser, blant annet i form av metan – en klimagass som er mye kraftigere enn karbondioksid.

Selv om issmeltingen er kommet langt, er det heldigvis ennå ikke for sent. FNs klimapanel har ikke funnet beviser nok for at vi har nådd et vippepunkt for oppvarmingen ennå. Men det haster å få stanset dette, fordi vi nærmer oss faretruende.

Isbjørn (Ursus maritimus) står på snøfri berggrunn på Svalbard og snuser i luften.
Isbjørn (Ursus maritimus) på snøfri berggrunn på Svalbard. Isbjørnene har problemer med å tilpasse seg et liv med mindre snø og is.
Richard Barrett / WWF-UK

Livsgrunnlaget smelter

I dette unike området finnes verdens største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier og ikoniske pattedyr til lands og til havs. Her finnes mange spennende arter som grønlandshval, villrein, polarrev, hvithval, næringsrike hoppekreps og selve kongen av Arktis – isbjørnen. Mindre havis i Arktis fører til alvorlige konsekvenser for dem som har tilpasset seg et liv på, i og under isen gjennom tusenvis av år.

Den livsviktige isen forsvinner nå i et så raskt tempo at artene ikke har mulighet til å tilpasse seg endringene. Deres livsgrunnlag smelter under føttene på dem. Menneskene som også har levd her i tusenvis av år, opplever at Arktis er i stor endring.

En gruppe narhvaler (Monodon monoceros) på jakt etter torsk kommer opp for luft, i Nunavut, Canada.
© Paul Nicklen/National Geographic Stock / WWF-Canada

Truslene mot naturen i Arktis

Kampen om iskantsonen

Har du hørt begrepet "iskantsonen" og lurt på hva det var? Her får du vite mer om et av de viktigste marine områdene i verden og hva som truer det.

Det er først og fremst de globale utslippene av klimagasser som truer livet i Arktis. Oppvarming, issmelting og havforsuring skjer raskere her enn noe annet sted på kloden. Særlig skaper den raske og tiltagende nedgangen i havisen store utfordringer for de mange isavhengige dyrene her. De mister sine leveområder.

At isen forsvinner gjør også at Arktis blir mer interessant for næringsvirksomhet. Når isen blir borte, blir det plutselig plass til mer shipping, fiskeri og oljevirksomhet. Denne nye «klimaopportunismen» utgjør en ytterligere risiko for de unike arktiske leveområdene, som allerede er under sterkt press.

Særlig er olje og gass en trussel. Nye områder blir tilgjengelige for leting og boring. Ikke bare er dette sterkt forstyrrende og ødeleggende for livet der det skjer, men når oljen og gassen brennes bidrar den også til å forsterke den globale oppvarmingen. Derfor er beskyttelsen av Arktis kritisk både for miljøet lokalt og det globale klimaet.

Dette gjør WWF

Norsk olje- og gasspolitikk og petroleumsindustrien jobber sammen som en døråpner og pådriver for både den nasjonale og den internasjonale utviklingen av fossil industri i Arktis.

WWF har sett på hvordan Norge og andre arktiske lands økonomiske krisepakker i forbindelse med koronapandemien hadde store negative konsekvenser for Arktis. Norge kommer spesielt dårlig ut, kun slått av Russland. Grunnen til dette er de store skattelettelsene som ble gitt til oljeindustrien. Disse skattelettelsene har gjort nye oljeprosjekter utrolig lønnsomme, og gjør at det nå vil bygges ut langt flere prosjekter i sårbare arktiske områder.

Denne utviklingen jobber vi for å snu! Klarer vi det, vil det bidra til å bremse oljeindustriens fremmarsj i hele Arktis– til beste for både klimaet og det sårbare naturmangfoldet på jorda.

Norge ut av oljealderen

For å hindre farlige klimaendringer går verden vekk fra olje, kull og gass. Norge må henge med i omstillingen.

WWF jobber for at:

  • Norge skal opprette store marine verneområder i norsk Arktis, som en del av et større nettverk av marine verneområder i hele Arktis.
  • De sårbare artene ved iskanten må beskyttes, slik at de best mulig kan tilpasse seg de enorme klimakonsekvensene som vi vet kommer - uten at truslene forbundet særlig med oljenæringen gjør vondt verre.
  • Føre-var-prinsippet og en kunnskapsbasert tilnærming må bli gjeldende og legge begrensninger på aktivitetene i den sårbare iskantsonen.
  • Norge må slutte å lyse ut petroleumsblokker, eller vedta annen risikofylt aktivitet, i områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i de marine forvaltningsplanene.
  • Det må legges til rette for fornybare næringer og energi i Arktis.

Slik kan du bidra

I og med at klimaendringene er den udiskutabelt største enkelttrusselen mot livet i Arktis, er det viktigste vi kan gjøre for å redde livet her å bremse disse endringene.

  • Du kan bidra ved å stemme på politikere som tar klimatrusselen på alvor.
  • Det er mange små og store grep vi som enkeltmennesker også kan gjøre for å leve mer klimavennlig. Dette kan være å fly mindre, spise mindre kjøtt og redusere forbruket.
  • Du kan støtte WWFs arbeid for å beskytte det sårbare livet i Arktis og bremse klimaendringene ved å bli isbjørnfadder.

Dette har skjedd

  • 13. oktober 2021

    EU-kommisjonens nye Arktis-strategi vil forsøke å bremse ny olje- og gassaktivitet i Arktis.

  • 9. august 2021

    Ny IPCC-rapport advarer om at menneskelig aktivitet med overveiende sannsynlighet er hovedgrunnen til tilbakegangen i havisutbredelsen i Arktis.

  • 22. september 2021

    Minimums havisutbredelse - sommerisen i Arktis - er 12. laveste målt noen gang.

  • 21. september 2020

    Nest laveste minimums havisutbredelse noen gang målt i Arktis.

  • 23. september 2019

    Minimum havisutbredelse nest lavest siden målingene startet.

  • 13. mars 2019

    Maksimum havisutbredelse målt til 7. laveste siden målingene startet.

  • 27. september 2018

    Minimums havisutbredelse målt til å være den 6. laveste siden målingene startet.

  • Mars 2018

    Vinterutbredelse for isen i Arktis er den nest laveste siden satellittmålingene av havisen i Arktis begynte.

  • Januar 2018

    TFO (tildeling i forhåndsdefinerte områder for olje- og gassproduksjon) utlysninger for 2017-runden lengre nord enn noen gang, og kraftig foreslått utvidelse av TFO-området i Barentshavet.

  • November 2017

    Tapsprosjektet Goliat viser hvor stor den økonomiske risikoen er ved oljeboring i Arktis.

  • September 2017

    Iskantens beskyttelse mot oljeboring, som nedfelt i partisamarbeidsavtalen for perioden 2013 – 2017, opphører.

  • Juni 2017

    Olje- og energidepartementet kunngjør utlysning av 24. konsesjonsrunde. Nye blokker utlyst i Arktis, stikk i strid med faglige råd om at dette kan true iskantsonen og fuglelivet.

  • Juni 2017

    USA opphever vernet mot oljeboring i Arktis.

  • 14. juni 2017

    Regjeringen oppdaterer den marine forvaltningsplanen for Norskehavet, og kartfester iskantsonen etter en definisjon som Stortinget ikke godkjente i 2015.

  • 6. juni 2017

    WWFs iskantrapport (pdf) lanseres. Rapporten fastslår at i de arktiske områdene foregår det akkurat nå et økologisk skifte av historiske dimensjoner. Prosesser er i gang som vil forandre livsbetingelsene til de arktiske artene for godt. Isavhengige arter som narhval, isbjørn og klappmyss vil oppleve voldsomme reduksjoner i sine leveområder i årene og tiårene foran oss. Rapporten peker på et akutt behov for å beskytte de klimatruede leveområdene til artene i Arktis, særlig mot oljevirksomhet.

  • 1. juni 2017

    Stortinget vedtar at Norge skal være en internasjonal pådriver for tungeoljeforbud i Arktis, noe WWF Verdens naturfond har jobbet for lenge.

  • Arpil 2017

    Representantforslag fra KrF om å opprette store marine verneområder i den norske delen av Arktis, med iskantsonen som en sentral del, blir nedstemt i Stortinget.

  • Mars 2017

    Ny og dramatisk rekord for issmelting i Arktis, for tredje år på rad. Siden satellittmålingene av havisen i Arktis begynte, har vinterisutbredelsen aldri vært mindre på et tidspunkt da den egentlig skal være på sitt mest omfangsrike.

  • Desember 2016

    WWF legger frem sine forslag til en bedre forvaltning av Norskehavet, og ber om en kartfesting av iskantsonen, på lik linje med forvaltningsplanen for Barentshavet.

  • Desember 2016

    USA og Canada verner Arktis mot oljeboring.

  • September 2016

    Nest laveste havisutbredelse noensinne målt i Arktis.

  • Mars 2016

    Rekordlav vinterutbredelse for havisen i Arktis.

  • Juni 2015

    Stortinget behandler iskantmeldingen og velger å ikke flytte iskanten nordover, slik som KLD ønsket, og som ville ha ryddet plass til mer oljevirksomhet.

  • Desember 2014

    Med den 23. konsesjonsrunden utlyser regjeringen blokker rekordordlangt nord i Arktis, i strid med faglige råd.

  • September 2013

    Den nye partisamarbeidsavtalen beskytter iskanten mot oljeboring i 4 nye år.

  • September 2013

    Iskantens beskyttelse mot oljeboring, som ble nedfelt i forvaltningsplanen for havmiljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, opphører.

  • Juni 2013

    Den rødgrønne regjeringen forsøker å endre den tidligere tolkningen av iskanten, i forbindelse med Stortingets behandling av åpningen av Barentshavet sørøst. Dette er startskuddet for den langvarige kampen om definering av iskanten og hvorvidt det skal være oljeboring her.

  • Februar 2013

    WWF samler verdens fremste isbjørneksperter til workshop i Tromsø for å utveksle kunnskap og erfaringer. Målet er å redusere konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker.

  • September 2012

    Minste havisutbredelse noensinne målt i Arktis.

  • Juni 2012

    I strid med faglige råd, lyser olje- og energiminister Ola Borten Moe ut den 22. konsesjonsrunden på norsk sokkel.

  • Februar 2012

    FNs sjøfartsorganisasjon vurderer WWFs forslag om tungoljeforbud i Arktis, men utsetter diskusjonen om miljøregulering av arktisk skipsfart. Dette har likevel vært et avgjørende grep for å få opp diskusjonen og fører til stadig økende tilslutning fra industrien om et forbud mot bruk og transport av tungolje i Arktis, der et lite utslipp er nok til å kunne gi katastrofale følger for miljøet.

  • 2011

    Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten blir oppdatert og iskanten får særbeskyttelse fra oljeboring, men dessverre med klausulen at beskyttelsen kun gjelder for daværende stortingsperiode (2009–2013).

  • 1996

    Arktisk råd blir grunnlagt, med det formål å bevare det arktiske miljøet. Arktisk råd anses som det viktigste fora for bilaterale diskusjoner og diplomati i Arktis, og skal fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.

  • 1991

    Arctic Environmental Protection Strategy, forløperen til Arktisk råd, ble ratifisert av samtlige arktiske land. WWF var en sterk pådriver til dette, noe som førte til at WWF som en av få sivilsamfunnsorganisasjoner fikk offisiell status som observatør i det senere Arktis råd.

Kontakt WWF

Fant du det du lette etter?