Rent hav | WWF Norway

Et hav av plast

Livet begynte i havet. Det er anslått at verdenshavene er hjem til over to millioner ulike arter, og mer enn 90 prosent av livet her kan fortsatt være uoppdaget!
 
Til tross for disse enorme mengdene med liv, er vi utrolig nok i ferd med å fylle havet med enda større mengder med søppel. Det er i ferd med å bli et hav av plast...
 
Fortsetter vårt forbruk av plast å øke i samme tempo som nå, vil vekten av plast i havet være større enn vekten av fisk i 2050.
 
Da en hval full av plast strandet på Sotra i fjor, fikk vi nordmenn endelig øynene opp for hvor dramatisk tilstanden er for verdens hav. WWF jobber for å stoppe forsøplingen og redde livet i havet! Bli med oss i kampen for å få en slutt på at plast og annet søppel havner i havet og tar livet av dyrene som bor der.
© Paulo Oliviera / Alamy stock photo

WWF vil redde livet i havet

For å redde livet i havet, må vi rydde opp i søpla som er der allerede og vi må stoppe nytt søppel fra å havne der. WWF setter press på myndighetene for at de skal sette større ressurser inn i arbeidet mot marin forsøpling. Det er viktig for dyrene som lever i og av havet. 

WWF fikk i fjor gjennomslag for vår idé om en nullvisjon for plast i havet. Dette ble vedtatt i FNs miljøforsamling og er det første viktige steget for å få til en bindende global avtale mot plastforsøpling av havet. Les saken her: FN-enighet om nullvisjon for marin forsøpling.

WWF fikk også gjennomslag for mange viktige saker i avfallsmeldingen som ble vedtatt her i Norge vinteren 2018. Arbeidet med å kunne levere søppel gratis i havn for fiskere og andre styrkes. Kunstgressbaner får strengere påbud for å hindre gummi fra banen i å nå naturen. Vi skal også få på plass en ny strategi som skal se helhetlig på plastproblemet i havet. Dette er en veldig lovende start!

Likevel er det mye arbeid som gjenstår. Det må handles raskt, for vi har dårlig tid skal vi klare å stanse det voksende plastmonsteret i havet.

WWF jobber for:

  • at Norge innen 2022 skal forby all produksjon og bruk av unødvendig engangsplast.

  • å hjelpe land til å lage infrastruktur og systemer til å håndtere avfall – i Asia og Afrika.

  • å rydde opp i våre egne farvann. Norge kan, bør og skal rydde opp i sitt eget avfall – og det er mulig.

  • at produsenter over hele verden tar ansvar for alt plastavfall de bidrar til.

Livsfarlig leketøy

Denne sjøløven har funnet seg et nytt leketøy. Men hvis sjøløven svelger søppelbiten den leker med, kan den havne i livsfare. Søppel i havet er et enormt problem for livet der. Et stort antall dyr skades og drepes av plast hvert år. Alt fra små plankton til seler, skilpadder, haier og hvaler får i seg plast eller setter seg fast i plast. For eksempel antas det at 99 prosent av alle sjøfuglartene vil ha plast i fordøyelsessystemet sitt innen 2050.

Forskning viser at 98 prosent av sjøfuglarten havhest i Norge har plast i magesekken. Snittantallet for innholdet var 46 plastbiter per individ. I enkelte havområder har så mye som én av fire av torskene som er undersøkt plast i magen. Sjøpattedyr, som gåsenebbhvalen som døde utenfor Sotra i 2017, kan ha over 30 plastposer i magen. Også små dyreplankton har vist seg å ha mikroskopiske plastbiter i magesekken sin.

Vi har bare så vidt begynt å se konsekvensene av alt avfallet vi har fylt verdenshavene med. Det vi vet med sikkerhet er at problemet er enormt, og at fisk og dyr dør på grunn av det. WWF jobber for å stoppe forsøplingen av havet, og for at det som allerede finnes der skal ryddes opp.

5.250.000.000.000.000.000 TRILLIONER

Omtrent så mange plastbiter ble det for to år siden beregnet at det da svirret rundt i verdens hav. Vi kunne kanskje like gjerne skrevet fantasillioner.

Plastproblemet til havs er nå så stort at det i praksis kan observeres på enhver strand i alle verdenshjørner. Det tvinger beslutningstakerne til å finne en løsning.

Les saken i Verdens Natur: Søppel i havet: Ser vi en ende på det?

Men heldigvis kommer det også gode nyheter:

FN har fått sin første spesialutsending for hav, og verden kan redusere mengden nytt søppel med hele 40 prosent hvis 20 navngitte land tar ansvar for avfallet sitt. At livet i havet kan kveles av plastsøppel er på «alles lepper». Nå kommer løsningene.

Les hele saken i Verdens Natur: Håp i havet

94% av plasten i havet, ender opp på havbunnen

Vi har sett flere bilder av hav hvor søppelet flyter, og strender som ser ut som søppeldynger. Men dessverre er det bare toppen av isfjellet. Plastsøppelet synker nemlig også ned på havbunnen…
– Forskere anslår at inntil 94 prosent av alle de millioner tonn med søppel som havner i havet hvert år, ender på havbunnen, sier WWFs havmiljørådgiver Fredrik Myhre.

Over tid brytes store plastbiter ned til bittesmå partikler som tas opp næringskjeden. Disse partiklene kalles mikroplast. Ufattelige fire tusen milliarder (!) biter med mikroplast svever rundt per kvadratkilometer sjø.

Vi i WWF jobber opp mot både norske politikere og næringslivet for å stanse tilsiget av plastsøppel i havet, samtidig som vi direkte deltar i ryddeaksjoner flere ganger i året – både over og under vann.

© Erling Svendsen

Vet du hva den største kilden til mikroplast i Norge er?


Svaret er bildekk! Hovedkilden er slitasje når man kjører bil, Ikke bare fra bildekk som blir kastet på sjøen. Et nytt bildekk veier ca 12-13 kilo, men etter et par år veier det to kilo mindre. En del av restene som blir liggende igjen skylles ut i havet med regn, avløp eller via bekker og elver.

WWF jobber for å få på plass en produsentansvarsordning for plastprodukter. For produsentene av bildekk innebærer det at de skal ta ansvar for plasten gjennom hele dekkenes levetid. Det igjen håper vi tvinger produsentene til å lage mer bærekraftige produkter.

© Paul Sunters / WWF

Torsk med plast til middag?

Hvert minutt ender 15 tonn plast opp i havet. Og mengden bare øker. For dyrene som lever i havet er det ofte vanskelig å skille mellom plast og mat. I enkelte havområder i norske farvann har så mye som 27 prosent av torsken plast i magen.


Hva med litt plast på maten?

Høres det fristende ut med en klype plastpartikler på potetene, eller et fint dryss med mikroplast på speilegget? 

Forskere har undersøkt 16 ulike typer havsalt fra åtte forskjellige land. I 15 av dem fant de mikroplast, ifølge en vitenskapelig rapport publisert i april 2017. 

Plasten som ender opp i havet, blir sakte men sikkert brutt ned til bittesmå partikler som kalles mikroplast. Foreløpig er ikke nivåene av mikroplast i saltet helseskadelig. Men dersom vi fortsetter å fylle havene våre med plast, er dette bare et spørsmål om tid.

Havskilpadden som ble reddet

Denne havskilpadden hadde satt seg fast i et gammelt fiskenett. Tauverket skar seg inn i huden rundt halsen. Skilpadden må ha hatt det forferdelig vondt. Denne historien kunne fort ha fått en trist slutt. Men heldigvis ble skilpadden oppdaget av marinbiologen Christine Figgener og hennes team. De skar av tauverket, og renset såret godt. Og skilpadden kunne svømme videre uten det plagsomme tauet rundt halsen.

Gammelt fiskeutstyr som flyter rundt i havet er et stort problem!

Film: © Christine Figgener / Viral Video UK
Lyd: © Audionautix

Ingen steder i havet unnslipper plastsøplet

En plastflaske som mistes i vannet ved kysten av Norge kan ende opp på de mest øde steder. Forskere har påvist store mengder plast i havet både lengst nord og lengst sør på vår klode. Det er havstrømmene som fører plast og annet søppel videre, langt vekk fra opprinnelsesstedet.

I Arktis tror forskere at mengden plast i havet har økt med 50 prosent, på bare 15 år. Det er like mye plast i vannet i Arktis som det er utenfor kysten av mange store europeiske byer, som Lisboa. Den samme utviklingen ser man helt på andre siden av jordkloden også, i Antarktis.

Det finnes ikke lenger rent hav. Plasten vi forsøpler havene med havner i maten vår, i saltet vi har på bordet, og det havner i magen på sjøfugler og havpattedyr. Skal vi redde livet i havet, må vi stoppe forsøplingen og rydde opp i avfallet som allerede har havnet der.

© Wikimedia Commons

Hva skal havsulen med trådene?

 

Søppel i havet er ikke bare et problem for fisk og andre dyr som lever i vann. Rundt én million sjøfugler skades eller dør hvert år på grunn av søppel. Det er nesten umulig å forstå at det kan ramme så mange fugler.

Havsulen på dette bildet har antagelig tenkt å bruke disse trådene til å bygge reir. Det samme gjør sjøfuglene med plast og annet avfall de finner i havet eller på strender og svaberg. Når søppelet blir til reder, kan det skade ungene de føder. Enten de vikler seg inn i tråder, slik som denne havsulen bærer på, eller at får i seg plastpartikler.

Vi har bare så vidt begynt å se konsekvensene av alt avfallet vi har fylt verdenshavene med. Det vi vet med sikkerhet er at problemet er enormt, og at fisk og dyr dør på grunn av det.

Søppel hører ikke hjemme i havet!

Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av søppelet. Når dyrene i havet setter seg fast i søppel, vet de ikke hvordan de skal unnslippe det – uansett om det er et mistet fiskegarn, plast fra en six-pack, eller hvitevarer som er kastet på sjøen. Plast er kanskje den største enkelttrusselen. Dyrene som lever i havet, fra de minste plankton til de største hvalene, får i seg plast. Plast utgjør en direkte dødsårsak som rammer stadig flere dyr.

WWF jobber for å stoppe forsøplingen og redde livet i havet! ✊ Les mer om hvordan vi jobber her: wwf.no/marinforsopling.

© Shutterstock

Manet eller plast?

Havskilpadder kan forveksle flytende plastavfall med deres favorittmat som er maneter, og de kan kveles til døde mens de forsøker å spise plasten. En forskningsrapport fra University of Queensland i 2015, estimerte at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast.

 

Spøkelsesfiske truer

Gamle fiskegarn som flyter rundt i havene våre er også en trussel for havskilpaddene. Garnet er fort gjort for en havskilpadde å vikle seg inn i, og når den først sitter fast vil den ha store problemer med å svømme og spise.

© Frans Lanting / NTB Scanpix

Spøkelsesfiske – Havets skrekk

Spøkelsesfiske er betegnelsen på fiskeutstyr som flyter rundt i havet. Noe har kanskje slitt seg, noe er dumpet med vilje og noe har rett og slett blitt glemt av de som satte det ut. Det kan være garn, teiner eller fiskesnører. Fiskeutstyr er stort sett laget av svært slitesterkt materiale, og det tar fryktelig lang tid før det brytes ned.

Konsekvensen av at dette fiskeutstyret blir liggende i havet, er at det fortsetter å fange fisk. Men også sel, skilpadder, sjøfugler og andre dyr setter seg fast, og klarer ikke komme seg løs. De dør, eller må leve et liv med store lidelser.

Fiskeog sjødyr fanges og råtner bort, og stadig nye setter seg fast og dør. Tenk deg en teine som ligger forlatt på havbunnen. En hummer kryper inn og kommer seg ikke ut igjen. Den dør, og en til kryper inn. Så tiltrekkes enda flere hummere av de døde kadavrene som ligger i teinen. Og slik kan det fortsette en liten evighet. 

Havet er verdifullt, og det er vår oppgave å ta godt vare på det. WWF jobber for å få på plass en ordning for resirkulering- og avfallshåndtering av brukt fiskeredskap, og for krav om innmelding til Fiskeridirektoratet ved tap av fiskeredskap over en viss størrelse. Vi vil også ha på plass et nasjonalt krav til tydelig merking av alle redskaper, slik at tapt utstyr kan spores og bli bekreftet hentet opp. På denne måten kan vi redusere omfanget av spøkelsesfiske.

Du kan også hjelpe: Vi vil oppfordre alle til å plukke opp gammelt fiskeutstyr, eller annet søppel, om du finner det i fjæra, flytende i vannet eller under vann.

Takk for at du ikke bidrar!

Mange er ikke klar over hvor mange produkter som inneholder plast, og bidrar ubevisst til forsøpling av havet. Her er ni tips for å IKKE bidra til marin forsøpling!

  • Ikke kast plast og annet avfall i naturen

  • Tenk over hva som kan inneholde plast, for eksempel kontaktlinser og Q-tips

  • Ikke kast plast i do (som kontaktlinser og q-tips)!

  • Pant alltid drikkeflasker og bokser

  • Sorter avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen

  • Plukk en plastbit fra gaten hver dag og kast den i søpla

  • Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent: holdnorgerent.no/ryddeportalen

  • Støtt WWFs arbeid mot søppel i havet. Du finner mer informasjon her: wwf.no/havfadder

  • Spør dine lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter samler inn plast etter bruk

Les mer på wwf.no/ikkebidra.

© Wikimedia Commons

Midwayøyene – Avsidesliggende og full av plast

Dette bildet er ikke tatt på en søppeldynge, men på Midwayøyene som ligger midt i Stillehavet. Også kjent som et av verdens mest avsidesliggende steder. Men det betyr ikke at øyene er skjermet mot all plasten som havner i havet. På øyene ligger det store mengder døde albatrosser, og flere av dem har kroppene fylt med plast.

Havstrømmene tar med seg plasten som havner i havet, og frakter det med seg over store avstander. Da havner det på steder som Midwayøyene – selv om det knapt har bodd mennesker der...

For fuglene på disse øyene er plasten en katastrofe, de tror nemlig at plasten er det samme som mat. Det antas at alle albatrossene som lever på øya, har plast i seg. Urovekkende mange av albatrossene som bor på øya rekker ikke å vokse opp, fordi foreldrene mater dem med plast.

Du kan hjelpe!

Skal vi redde livet i havet, må vi handle nå! Havet utgjør en stor del av vårt eget livsgrunnlag. WWF jobber for å stanse forsøplingen av verdens hav – og vi trenger din hjelp! Bli med oss i kampen for å få en slutt på at plast og annet søppel havner i havet og tar livet av dyrene som bor der.

Ønsker du å støtte WWFs arbeid med et engangsbeløp, kan du bruke skjemaet eller Vipps-appen: Trykk på "betal" og søk etter WWF(#11403).

Over hele verden utryddes arter i rekordfart. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi kommer sammen for å ta vare på det vi kan. Ditt engasjement redder liv og gir oss alle en rikere framtid. Tusen takk for din støtte!

Andre måter å støtte WWFs arbeid på:

WWFs Fredrik Myhre rydder havbunnen utenfor Nesoddtangen i Oslofjorden.

WWFs 11 punkter for å bekjempe marin forsøpling

1. Avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk:
Bransjene som er ansvarlige for det store tilsiget av søppel fra industrien, både landindustri og næringsvirksomhet på havet og ved kysten må følges opp med egne bransjeavtaler og produsentansvarsordninger, der det gis retningslinjer for håndtering, innsamling og gjenbruk av avfall og ødelagt utstyr. Det må vies et enda større arbeid på avfallshåndtering og resirkulering fra landbasert aktivitet, da hovedmengden av søppel i havet stammer herfra. Dette vil også inkludere arbeid som forbedring av avfallshåndtering ved rekreasjonsområder fra kommunens side.
 
2. Kartlegging, overvåking og forskning på marin forsøpling:
WWF Verdens naturfond mener at regjeringens arbeid på marin forsøpling bør tydeliggjøre behovet for både å kartlegge og overvåke, samt forske mer på negative effekter forårsaket av marin forsøpling. Vi mener at en nasjonal, systematisk kartlegging av opphavet til det marine søppelet i norske havområder må iverksettes, og en kontinuerlig overvåkning av problemet må initieres. Et tettere samarbeid med næringsaktører som opererer i norske havområder bør prioriteres.
 
3. Internasjonalt ansvar:
WWF Verdens naturfond mener regjeringen må sørge for å etablere en internasjonal avtale mot marin forsøpling som skal sikre kartlegging av kilder til havsøppel, mer markedsansvar for å hindre ny forsøpling og opplysningsarbeid. En slik avtale må også styrke avfallshåndteringen globalt, fokusere på avfallsminimering og øke graden av resirkulering i samfunnet generelt. Norge må også styrke bistandsprogrammet som ble lansert i stortingsmeldingen "Hav i utviklings- og utenrikspolitikken" ytterligere, og sørge for at programmet videreføres.
 
4. Varsling ved tap av fiskeutstyr:
WWF Verdens naturfond mener at for å få bukt med problemet med ”spøkelsesfiske” bør det inkluderes et krav om innmelding til Fiskeridirektoratet ved tap av fiskeredskap over en viss størrelse. Kravet bør gjelde for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske. Det bør inngås en bransjeavtale med fiskeri- og oppdrettsnæringen for resirkulering- og avfallshåndtering av brukt redskap.
 
5. Merking av utstyr:
Et nasjonalt krav til tydelig merking av alle redskaper slik at tapt utstyr kan spores, og bli bekreftet hentet opp. Regjeringen må klargjøre at tap av utstyr kan gi grunnlag for at eier blir ilagt miljøerstatning, jf §74 i naturmangfoldloven. Kravet skal gjelde både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske.


6. ”Fishing for litter”:
WWF Verdens naturfond mener at ordningen «Fishing for Litter», som ble innført, bør styrkes og oppskaleres til å innebefatte alle norske fiskefartøyer. I alle havner med fiskemottak bør det også opprettes godkjente avfallsmottak for søppel innsamlet av fiskerinæringen.
 
7. Erstatte oljebaserte plast.
WWF Verdens naturfond mener at det bør tas et initiativ for å erstatte dagens oljebaserte plast med plast fra andre kilder eller andre materialer. Fossil plast er kilde til klimautslipp og bidrar til marin forsøpling.
 
8. Økt bevissthet:

WWF Verdens naturfond mener at det fremdeles er nødvendig med økt bevissthet om problemet blant næringsaktører og forbrukere. Nasjonale og internasjonale informasjonskampanjer om kostnadene ved, effektene av og kildene til marin forsøpling bør initieres gjennom arbeid i regjeringen.
 
9. Midler til opprydding:

Det er behov for økt innsats for sokning etter tapte fiskeredskaper og opprydding av annen marin forsøpling. Mye av oppryddingsarbeidet strander imidlertid grunnet mangel på økonomiske midler. Det bør bevilges mer penger over statsbudsjettet for midler til lokale organisasjoner, dykkeklubber, m.m. som vil gjøre en innsats for opprydding. Strandryddeorganisasjoner som Hold Norge rent bør også sikres finansielt da strandrydding har bevist seg å være en av de mest effektive former for opprydding når først søppel har havnet i havet. Det bør minimum sikres 100 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til oppryddingsarbeid i norske farvann fra og med 2018.
 
10. Utfase bruk av gummigranulat på idrettsarenaer:
Nyere studier viser at så mye som 1500 tonn med gummigranulat fra oppmalte bildekk forsvinner fra kunstgressbaner i Norge hvert år, og er med det nest største kilde til mikroplast nasjonalt. Gummien i granulaten inneholder potensielt en rekke miljøgifter som er skadelig for miljøet, i tillegg til å være direkte skadelig for dyr og leveområder på grunn av sitt plastinnhold. WWF Verdens naturfond mener derfor at regjeringen bør starte et nasjonalt arbeid for å fase ut bruk av gummigranulat på norske idrettsarenaer.
 
11. Innføre en vrakpantordning for kasserte fritidsbåter:
5000 båter blir hvert år kasserte i Norge. Bare 20 prosent av båteierne gjenvinner disse. Gamle, forlatte båter er et økende problem for naturen. Mange av båtene inneholder skadelige miljøgifter og annet farlig avfall (inkludert større mengder plast), og er både lokalt og regionalt i mange områder en betydelig forurensningskilde i havet.