| WWF Norway


 
	© Francis Perez/Reuters/NTB Scanpix

Plast i havet

Søppel på avveie skaper store problemer for natur og dyreliv – og problemet øker stadig i omfang. Hvert år havner over 8 millioner tonn plast i havet. Innen 2050 vil mengden plast overgå mengden fisk, dersom vi mennesker ikke endrer måten vi produserer, bruker og avfallshåndterer plast.
80 prosent av dette antas å stamme fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet. Forskning viser at så mye som 94 prosent av all plast som havner i havet ender opp på havbunnen. Kun fem prosent skyldes opp på strendene, mens én prosent flyter rundt i vannmassene.

Marin forsøpling utgjør en trussel for alt dyreliv i havet, helt fra de minste plankton til de største hvalene. Derfor jobber WWF Verdens naturfond for å stanse ny søppel fra å havne i havet, samt å rydde opp i gamle miljøsynder som allerede ligger på strendene, flyter rundt i vannmassene eller har endt sine dager på havbunnen.

For å stanse forsøplingen av naturen mener WWF Verdens naturfond at:
  1. Norge må styrke det internasjonale bistandsprogrammet sitt, spesielt med tanke på å utvikle infrastruktur og avfallshåndteringssystemer i utviklingsland
  2. Norge må etablere produsentansvars-ordninger for alle type næringer som produserer plast innen 2022 slik at disse holdes ansvarlig for plastproduktene gjennom hele deres livsløp
  3. Norge må forby all produksjon og bruk av unødvendig engangsplast innen 2022.
  4. Norge må sette av minst 100 millioner kroner til nasjonale tiltak (inkludert strandrydding) for å redusere marin forsøpling i statsbudsjettet i årene fremover

Hovedproblemet er plast
Det største søppelmengden som havner i havet består av plast. Forskere anslår at rundt 15 tonn plast ender opp i havet på verdensbasis hvert minutt. Dette tilsvarer over 8 millioner tonn plast pr år. Det er anslått at denne mengden vil stige til 60 tonn hvert minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallshåndtering fortsetter. Forskere mener da at mengden (i vekt) plast i havet vil overstige mengden fisk.
 
Plast har en levetid i miljøet som varier fra noen få år til flere hundre år. I havet brytes plast langsommere ned grunnet redusert UV-stråling og kaldere temperaturer.

Over tid blir plasten brutt opp i mindre og mindre biter noe som gjør den svært vanskelig å fjerne fra miljøet. Det dannes såkalt mikroplast (mindre en 5 millimeter) og etterhvert den enda mindre nanoplasten. Plast skader og dreper et stort antall dyrearter hvert år, og plastpartikler er rapportert i fordøyelsen hos en rekke sjøfugl, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.

Eksempler fra naturen
Søppel i havet er et enormt problem for livet der. Et stort antall dyr skades og drepes av plast hvert år. Alt fra små plankton til seler, skilpadder, haier og hvaler får i seg plast eller setter seg fast i plast. For eksempel antas det at 99 prosent av alle sjøfuglartene vil ha plast i fordøyelsessystemet sitt innen 2050.

Forskning viser at 9 av 10 fugler av arten havhest i Norge har plast i magesekken. Innen 2050 vil 99 prosent av alle sjøfuglarter ha plast i magen dersom dagens forsøpling fortsetter. Virvelløse dyr som muslinger kan beholde plast i tarmsystemet sitt i mer enn 48 dager. Av fisk er det gjort få studier i Norge, men 27 prosent av torsk i havnebassenget i Bergen har plast i magen. Sjøpattdyr, som gåsenebbhvalen som døde utenfor Sotra i 2017, kan ha over 30 plastposer i magen. Også små dyreplankton har vist seg å ha små plastbiter i magesekken sin.
 
Plast i mage og tarm hos dyr kan gi en falsk metthetsfølelse, samt at plasten kan blokkere viktige tarmfunksjoner som gjør dyrene dårligere til å ta opp viktige næringsstoffer.

Marin forsøpling er et stort globalt problem. Et miljøbevisst Norge må være et foregangsland med avfallshåndtering og vilje til å ta tak i problemet. Stikkord er samarbeid på tvers av landegrenser, en grundig kartlegging av berørte områder og en felles styrket avfallshåndtering. WWF utfordrer herved alle til å øke sin bevissthet rundt gjenbruk, resirkulering og overforbruk.


WWFs punkter for å bekjempe marin forsøpling:
1. Avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk
Bransjene som er ansvarlige for det store tilsiget av søppel fra industrien, både landindustri og næringsvirksomhet på havet og ved kysten, må følges opp med egne bransjeavtaler og produsentansvarsordninger der det gis retningslinjer for håndtering, innsamling og gjenbruk av avfall og ødelagt utstyr. Det må vies et enda større arbeid på avfallshåndtering og resirkulering fra landbasert aktivitet, da hovedmengden av søppel i havet stammer herfra. Dette vil også inkludere arbeid som forbedring av avfallshåndtering ved rekreasjonsområder fra kommunens side.
 
2. En helhetlig strategi mot marin forsøpling
WWF Verdens naturfond mener at regjeringens arbeid på marin forsøpling bør tydeliggjøre behovet for både å kartlegge og overvåke, samt forske mer på negative effekter forårsaket av marin forsøpling. Vi mener at en nasjonal, systematisk kartlegging av opphavet til det marine søppelet i norske havområder må iverksettes, og en kontinuerlig overvåking av problemet må initieres. Et tettere samarbeid med næringsaktører som opererer i norske havområder bør prioriteres. Det må derfor lages en helhetlig strategi mot marin forsøpling der også ansvarsbeskrivelsen fra produksjon til opprydding beskrives.
 
3. Internasjonalt ansvar
WWF Verdens naturfond mener regjeringen må sørge for å etablere en internasjonal, juridisk bindende avtale mot marin forsøpling som skal sikre kartlegging av kilder til havsøppel, mer markedsansvar for å hindre ny forsøpling og opplysningsarbeid. En slik avtale må også styrke avfallshåndteringen globalt, fokusere på avfallsminimering og øke graden av resirkulering i samfunnet generelt. Norge må også styrke bistandsprogrammet som ble lansert i stortingsmeldingen "Hav i utviklings- og utenrikspolitikken" ytterligere, og sørge for at programmet videreføres.

4. Forby unødvendig engangsplast innen 2022 
Det er mye plast som produserers og brukes i dag som vi ikke trenger. Spesielt gjelder dette for mange engangsprodukter. Mange av disse er laget for å kun brukes i noen sekunder for så å bli avfall. Dette er også typiske produkter som ofte finnes på avveie i naturen. WWF mener derfor at Norge må forby produksjon og bruk av unødvendig engangsplast innen 2022. Dette er produkter i plast som for eksempel engangstallerkener, engangsbestikk, engangskrus, bomullspinner, sugerør og rørepinner.

5. Varsling ved tap av fiskeutstyr
WWF Verdens naturfond mener at for å få bukt med problemet med ”spøkelsesfiske” bør det inkluderes et krav om innmelding til Fiskeridirektoratet ved tap av fiskeredskap over en viss størrelse. Kravet bør gjelde for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske. Det bør inngås en bransjeavtale med fiskeri- og oppdrettsnæringen for resirkulering- og avfallshåndtering av brukt redskap.
 
6. Merking av utstyr
Et nasjonalt krav til tydelig merking av alle redskaper slik at tapt utstyr kan spores, og bli bekreftet hentet opp. Regjeringen må klargjøre at tap av utstyr kan gi grunnlag for at eier blir ilagt miljøerstatning, jf §74 i naturmangfoldloven. Kravet skal gjelde både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske.
 
7. ”Fishing for litter”
WWF Verdens naturfond mener at ordningen «Fishing for Litter», som ble innført, bør styrkes og oppskaleres til å innebefatte alle norske fiskefartøyer. I alle havner med fiskemottak bør det også opprettes godkjente avfallsmottak for søppel innsamlet av fiskerinæringen.
 
8. Erstatte oljebasert plast
WWF Verdens naturfond mener at det bør tas et initiativ for å erstatte dagens oljebaserte plast med plast fra andre kilder eller andre materialer. Fossil plast er kilde til klimautslipp og bidrar til marin forsøpling.
 
9. Økt bevissthet
WWF Verdens naturfond mener at det fremdeles er nødvendig med økt bevissthet om problemet blant næringsaktører og forbrukere. Nasjonale og internasjonale informasjonskampanjer om kostnadene ved, effektene av og kildene til marin forsøpling bør initieres gjennom arbeid i regjeringen.
 
10. Midler til opprydding
Det er behov for økt innsats for sokning etter tapte fiskeredskaper og opprydding av annen marin forsøpling. Mye av oppryddingsarbeidet strander imidlertid grunnet mangel på økonomiske midler. Det bør bevilges mer penger over statsbudsjettet for midler til lokale organisasjoner, dykkeklubber m.m. som vil gjøre en innsats for opprydding. Strandryddeorganisasjoner som Hold Norge Rent bør også sikres finansielt, siden strandrydding har vist seg å være en av de mest effektive formene for opprydding når først søppel har havnet i havet. Det bør minimums sikres 100 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til oppryddingsarbeid i norske farvann fra og med 2018.
 
11. Utfase bruk av gummigranulat på idrettsarenaer
Nyere studier viser at så mye som 1.500 tonn med gummigranulat fra oppmalte bildekk forsvinner fra kunstgressbaner i Norge hvert år, og er med det nest største kilde til mikroplast nasjonalt. Gummien i granulaten inneholder potensielt en rekke miljøgifter som er skadelig for miljøet, i tillegg til å være direkte skadelig for dyr og leveområder på grunn av sitt plastinnhold. WWF mener derfor at regjeringen bør starte et nasjonalt arbeid for å fase ut bruk av gummigranulat på norske idrettsarenaer.
 
12. Obligatorisk registrering av fritidsbåter
Gamle, forlatte båter er et økende problem for naturen. Mange av båtene inneholder skadelige miljøgifter og annet farlig avfall (inkludert større mengder plast), og er både lokalt og regionalt i mange områder en betydelig forurensningskilde for i havet. WWF mener at fritidsbåteiere må holdes ansvarlig for at båtene blir levert inn til riktig avfallsmottak etter endt bruk. Derfor trengs det en obligatorisk registrering av fritidsbåter i Norge, slik at det kan kontrolleres at eiere faktisk leverer inn båtene sine. Ved å ha alle båter registrert vil det også være enklere å finne ut hvem som eier båter som er forlatt eller sunket i naturen. Siden det ble innført en returordning i fjor (1.000,- NOK pr båt som leveres til avfallsmottak) uten å samtidig innføre en obligatorisk registrering av båteiere, så har denne ordningen allerede blitt misbrukt av kriminelle som leverer inn båter, får betalt og samtidig kvitter seg med bevisene.
 
13: Godkjente avfallsplaner for alle norske havner
Alle norske havner skulle hatt på plass godkjente avfallsplaner fra og med 2014, men fremdeles mangler 60 prosent av norske havner dette. WWF mener derfor at norske myndigheter må følge opp de internasjonale forpliktelser vi har til å ta vare på avfall ved norske havner med å påse at alle norske havner får på plass godkjente avfallsplaner i løpet av 2018.
  • Fredrik Myhre

    Seniorrådgiver, fiskeri og havmiljø/ Senior Advisor Fisheries and Marine Conservation

    WWF-Norway

    +47 414 51 739

 
	© Wikimedia commons
Bli WWF-fadder i dag!
© Wikimedia commons
 
	© Hold Norge Rent
Hold Norge Rent
© Hold Norge Rent