Marin forsøpling | WWF Norway


 
	© Francis Perez/Reuters/NTB Scanpix

Marin forsøpling

Menneskelig avfall og forurensing skaper store problemer for naturen og dens dyreliv – og øker stadig i omfang. Hvert år havner over 8 millioner tonn plast i havet. Innen 2050 vil mengden plast overgå mengden fisk dersom vi mennesker ikke endrer måten vi produserer, bruker og deponerer plast.
Åtti prosent av dette antas å stamme fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet. 15 prosent av søppelet flyter til enhver tid rundt i havet, 15 prosent skylles i land langs strender og svaberg, mens hele 70 prosent av søppelet synker ned på havbunnen. Marin forsøpling utgjør en trussel for alt dyreliv i havet, helt fra de minste plankton til de største hvalene.

WWF Verdens naturfond jobber derfor med tiltak for å hindre tilsiget av ny forurensing til havet, samt å rydde opp i gamle miljøsynder som allerede ligger på strendene, flyter rundt i vannmassene eller har endt sine dager på havbunnen.

For å stanse den menneskelige forsøplingen av naturen mener WWF Verdens naturfond at:
  1. Norge må etablere et internasjonalt bistandsprogram for å utvikle infrastruktur og avfallshåndteringssystemer i utviklingsland
     
  2. Norge må etablere produsentansvars-ordninger for alle type næringer som produserer plast slik at disse holdes ansvarlig for plastproduktene gjennom hele deres livsløp
     
  3. Norge må sette av minst 100 millioner kroner til nasjonale tiltak (inkludert strandrydding) for å redusere marin forsøpling i statsbudsjettet i årene fremover


Hovedproblemet er plast
Det største søppelmengden som havner i havet består av plast. Forskere anslår at rundt 15 tonn plast ender opp i havet på verdensbasis hvert minutt. Dette tilsvarer over 8 millioner tonn plast pr år. Det er anslått at denne mengden vil stige til 60 tonn hvert minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallshåndtering fortsetter. Forskere mener da at mengden (i vekt) plast i havet vil overstige mengden fisk.
 
Plast har en levetid i miljøet som varier fra noen få år til flere hundre år. I havet brytes plast langsommere ned grunnet redusert UV-stråling og kaldere temperaturer.

Over tid blir plasten mer og mer fragmentert og vanskelig å fjerne fra miljøet. Det dannes såkalt mikroplast (mindre en 5 millimeter). Mikroplasten har innvirkning på et stort antall arter, og plastpartikler er rapportert i fordøyelsen hos en rekke sjøfugl, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.


Eksempler fra naturen
Marin forsøpling utgjør en trussel for alt dyreliv i havet, helt fra de minste plankton til de største hvalene. Søppel i naturen fører til at rundt 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk skades eller dør unødvendig hvert år.

Forskning viser at 98 prosent av sjøfuglarten havhest i Norge har plast i magesekken. Snittantallet for innholdet var 46 plastbiter per individ. Virvelløse dyr som muslinger kan beholde plast i tarmsystemet sitt i mer enn 48 dager. Av fisk er det gjort få studier i Norge, men 27 prosent av torsk i havnebassenget i Bergen har plast i magen. Sjøpattdyr, som gåsenebbhvalen som døde utenfor Sotra i 2017, kan ha over 30 plastposer i magen. Også små dyreplankton har vist seg å ha små plastbiter i magesekken sin.
 
Plast i mage og tarm hos dyr og mennesker gir en falsk metthetsfølelse, samt en blokkering av viktige tarmfunksjoner med tanke på opptak av næring.

Marin forsøpling er et stort globalt problem. Et miljøbevisst Norge må være et foregangsland med avfallshåndtering og vilje til å ta tak i problemet. Stikkord er samarbeid på tvers av landegrenser, en grundig kartlegging av berørte områder og en felles styrket avfallshåndtering. WWF utfordrer herved alle til å øke sin bevissthet rundt resirkulering og overforbruk.


WWFs 11 punkter for å bekjempe marin forsøpling:
1. Avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk
Bransjene som er ansvarlige for det store tilsiget av søppel fra industrien, både landindustri og næringsvirksomhet på havet og ved kysten, må følges opp med egne bransjeavtaler og produsentansvarsordninger der det gis retningslinjer for håndtering, innsamling og gjenbruk av avfall og ødelagt utstyr. Det må vies et enda større arbeid på avfallshåndtering og resirkulering fra landbasert aktivitet, da hovedmengden av søppel i havet stammer herfra. Dette vil også inkludere arbeid som forbedring av avfallshåndtering ved rekreasjonsområder fra kommunens side.
 
2. Kartlegging, overvåking og forskning på marin forsøpling
WWF Verdens naturfond mener at regjeringens arbeid på marin forsøpling bør tydeliggjøre behovet for både å kartlegge og overvåke, samt forske mer på negative effekter forårsaket av marin forsøpling. Vi mener at en nasjonal, systematisk kartlegging av opphavet til det marine søppelet i norske havområder må iverksettes, og en kontinuerlig overvåking av problemet må initieres. Et tettere samarbeid med næringsaktører som opererer i norske havområder bør prioriteres.
 
3. Internasjonalt ansvar
WWF Verdens naturfond mener regjeringen må sørge for å etablere en internasjonal avtale mot marin forsøpling som skal sikre kartlegging av kilder til havsøppel, mer markedsansvar for å hindre ny forsøpling og opplysningsarbeid. En slik avtale må også styrke avfallshåndteringen globalt, fokusere på avfallsminimering og øke graden av resirkulering i samfunnet generelt. Norge må også styrke bistandsprogrammet som ble lansert i stortingsmeldingen "Hav i utviklings- og utenrikspolitikken" ytterligere, og sørge for at programmet videreføres.
 
4. Varsling ved tap av fiskeutstyr
WWF Verdens naturfond mener at for å få bukt med problemet med ”spøkelsesfiske” bør det inkluderes et krav om innmelding til Fiskeridirektoratet ved tap av fiskeredskap over en viss størrelse. Kravet bør gjelde for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske. Det bør inngås en bransjeavtale med fiskeri- og oppdrettsnæringen for resirkulering- og avfallshåndtering av brukt redskap.
 
5. Merking av utstyr
Et nasjonalt krav til tydelig merking av alle redskaper slik at tapt utstyr kan spores, og bli bekreftet hentet opp. Regjeringen må klargjøre at tap av utstyr kan gi grunnlag for at eier blir ilagt miljøerstatning, jf §74 i naturmangfoldloven. Kravet skal gjelde både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, inkludert fritidsfiske.
 
6. ”Fishing for litter”
WWF Verdens naturfond mener at ordningen «Fishing for Litter», som ble innført, bør styrkes og oppskaleres til å innebefatte alle norske fiskefartøyer. I alle havner med fiskemottak bør det også opprettes godkjente avfallsmottak for søppel innsamlet av fiskerinæringen.
 
7. Erstatte oljebasert plast
WWF Verdens naturfond mener at det bør tas et initiativ for å erstatte dagens oljebaserte plast med plast fra andre kilder eller andre materialer. Fossil plast er kilde til klimautslipp og bidrar til marin forsøpling.
 
8. Økt bevissthet
WWF Verdens naturfond mener at det fremdeles er nødvendig med økt bevissthet om problemet blant næringsaktører og forbrukere. Nasjonale og internasjonale informasjonskampanjer om kostnadene ved, effektene av og kildene til marin forsøpling bør initieres gjennom arbeid i regjeringen.
 
9. Midler til opprydding
Det er behov for økt innsats for sokning etter tapte fiskeredskaper og opprydding av annen marin forsøpling. Mye av oppryddingsarbeidet strander imidlertid grunnet mangel på økonomiske midler. Det bør bevilges mer penger over statsbudsjettet for midler til lokale organisasjoner, dykkeklubber m.m. som vil gjøre en innsats for opprydding. Strandryddeorganisasjoner som Hold Norge Rent bør også sikres finansielt, siden strandrydding har vist seg å være en av de mest effektive formene for opprydding når først søppel har havnet i havet. Det bør minimums sikres 100 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til oppryddingsarbeid i norske farvann fra og med 2018.
 
10. Utfase bruk av gummigranulat på idrettsarenaer
Nyere studier viser at så mye som 1.500 tonn med gummigranulat fra oppmalte bildekk forsvinner fra kunstgressbaner i Norge hvert år, og er med det nest største kilde til mikroplast nasjonalt. Gummien i granulaten inneholder potensielt en rekke miljøgifter som er skadelig for miljøet, i tillegg til å være direkte skadelig for dyr og leveområder på grunn av sitt plastinnhold. WWF mener derfor at regjeringen bør starte et nasjonalt arbeid for å fase ut bruk av gummigranulat på norske idrettsarenaer.
 
11. Innføre en vrakpantordning for kasserte fritidsbåter
5.000 båter blir hvert år kassert i Norge. Bare 20 prosent av båteierne gjenvinner disse. Gamle, forlatte båter er et økende problem for naturen. Mange av båtene inneholder skadelige miljøgifter og annet farlig avfall (inkludert større mengder plast), og er både lokalt og regionalt i mange områder en betydelig forurensningskilde i havet.
 
 
  • Fredrik Myhre

    Rådgiver, fiskeri og havmiljø/ Advisor Fisheries and Marine Conservation

    WWF-Norway

    +47 414 51 739

 
	© Hold Norge Rent
Hold Norge Rent
© Hold Norge Rent
 
	© Wikimedia commons
Bli WWF-fadder i dag!
© Wikimedia commons