Aggressiv og sinna kannibal | WWF Norway


 
	© WWF / Rudolf Svensen

Europeisk hummer

  • Vitenskapelig navn

    Homarus gammarus

  • Habitat og utbredelse

    Hardbunn, med tilgang på gode gjemmesteder, grunt vann (sjelden dypere enn 40 m), stedbunden og territorial. Vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge.

  • Lengde

    Hummeren kan bli over 50 cm lang

  • Vekt

    Opp til 5 kg

  • Tilstand

    Norsk rødliste: Livskraftig (LC) / IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

WWF-fadder
hummer
Homarus gammarus
 
	© Rudolf Svenson / WWF
Som WWF-fadder hjelper du oss med å redde verdens fantastiske dyrearter.
© Rudolf Svenson / WWF

Hummerens liv

Hummeren holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller en make. Den er en einstøing, og slåss gjerne med naboen. Ofte ser man både bittskader og avbitte klør.

Noen forskere mener at kun 2 av 10.000 larver overlever de første tre ukene. Da har larven allerede skiftet skall tre ganger.

Habitat og utbredelse

Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på ganske grunt vann og går sjelden dypere enn 40 meter. Om sommeren kan man finne den helt opp til tidevannssonen. Hummeren holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make.

Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.
 
	© Seawater.no / Kåre Telnes
© Seawater.no / Kåre Telnes

Kjennetegn

Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftige klør og kropp, og klørne er ulike (en knuseklo og en sakseklo).

Hummeren kan bli over 50 cm og veie opptil 10 kg i sjeldne tilfeller. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall hvert andre til tredje år, alt etter hvor god næringstilgang den har.

Hannen hjelper ofte til med å ”kle av” hunnen under skallskiftet, for å sikre seg muligheten til å befrukte eggene.

Den amerikanske hummeren (Homarus americanus) skiller seg fra den europeiske ved at den har brun/grønnlig farge og at den har en eller flere pigger/tagger på undersiden av nesehornet. Det kan imidlertid være vanskelig å skille den europeiske og den amerikanske fra hverandre, og den eneste sikre metoden er å bruke DNA-analyser.
 
	© Fredrik Myhre/WWF
© Fredrik Myhre/WWF

Kosthold

Hummeren lever hovedsakelig av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller, men som liten kan hummeren være kannibalistisk og spise sine søsken om den får muligheten til det. I hummeroppdrett har man derfor en intensiv foring og yngelen «vispes» rundt i karene for å hindre at de får tak på hverandre.

Trusler

Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er fremdeles på et historisk lavt nivå. Gytebestanden har siden 1960-åra vært for liten til å gi gode årganger. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.
 
Ulovlig fiske et alvorlig problem
Tyvfiske er i dag en av de største truslene mot hummerbestanden. Hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan en bare gjette på, men det er gode indikasjoner på at mange fisker etter hummeren året rundt. Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten, og en god del er nok bestilt på forhånd. Det er også god grunn til å tro at en del hummer omsettes svart, med direkte salg til restauranter, hotell og private. WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom du har noen mistanker.

Trusselen fra Amerika
Den første amerikanske hummeren ble påvist i norske farvann på slutten av 1990-tallet, og siden da har det blitt funnet stadig flere individer av den fremmede arten.

Den amerikansk hummeren representerer en potensiell kjempetrussel mot den europeiske hummeren. For det første kan den være smittebærer av bakteriesykdommen “Gaffkemi”, som ved smitte er 100 prosent dødelig for europeisk hummer. Amerikansk hummer vil også kunne formere seg i våre farvann, og kan potensielt krysse seg med vår europeiske hummer. Siden bestanden av europeisk hummer i Norge er så svak, er den også sårbar for andre belastninger som sykdom.

WWF ønsker

  • Totalfredning av hummeren i 10 år
  • Utvidelse av eksisterende reservater og etablering av nye verneområder langs kysten
  • Styrking av overvåking i og rundt reservatene
  • Økt kontroll og strengere sanksjoner mot ulovlig hummerfiske
  • Økning av minstemålet på hummer
  • Omsetningsforbud for hummer i fredningstiden
 
	© Fredrik Myhre/WWF
© Fredrik Myhre/WWF
 rel=
Hummerbestanden har hatt en relativ jevn nedgang fra slutten av 1940-tallet og er fremdeles på et historisk lavt nivå.
© Havforskningsinstituttet

Ikke spis norsk hummer

Hvis du finner en norsk hummer bør la den leve i fred. WWF ønsker at norsk hummer skal totalfredes i en 10-års periode, slik at bestanden får bygget seg opp igjen.

Kjøp derfor heller kanadisk hummer i fiskedisken og la den norske hummeren ligge.