Gaupe | WWF Norway


 
	© Anita Price

Gaupe

  • Vitenskapelig navn

    Lynx lynx

  • Leveområder

    Nord- og Mellom-Europa til Øst-Asia

  • Størrelse

    Opptil 1,2 m

  • Vekt

    Hann: Opptil 25 kg, Hunn: Omtrent 17 kg

  • Populasjon i Norge 2017

    Ca. 330 individer (55,5 familiegrupper)

    Bestandsstatus fra Rovdata

  • Populasjon i Norge 2016

    Ca. 310 individer (52 registrerte familiegrupper)

    Les mer om bestandstallene for 2016 her

  • Populasjon i Norge 2015

    Ca. 350 individer (60,5 registrerte familiegrupper)

  • Tilstand i Norge

    Norsk rødliste: Sterkt truet (EN)

  • Tilstand internasjonalt

    IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge
WWF jobber for en sunn og levedyktig gaupebestand. Støtt vårt arbeid og bli rovdyrfadder!  🧡

Vårt eneste ville kattedyr

Gaupa er myteomspunnet fra gammelt av og sterkt truet av utryddelse i våre dager.

Overvåkingen av gaupe i regi av Rovdata viser at det var 55,5 familiegrupper av gaupe i Norge i 2017, noe som tilsvarer om lag 330 individer av gaupe. Det er en liten økning fra 2016, men det er fortsatt langt under det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

Gaupa er registrert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015 – i likhet med bjørn og jerv. I tillegg har jakten på det sjeldne kattedyret vært så omfattende at gaupa de siste fem årene har ligget under det lave bestandsmålet fastsatt av Stortinget.
 
På de samme fem årene er det registrert 378 døde gauper i Norge. Av disse er 312 felt under kvotejakt, og ytterligere 21 er felt på skadefelling. I tillegg kommer naturlig dødelighet og ulovlig jakt, som man ikke har oversikt over. Det er altså ingen tvil om at det er en altfor stor beskatning av gaupa gjennom kvotejakta som har ført til at gaupebestanden har ligget under det nasjonale bestandsmålet de siste fem årene 
 

1. februar startet gaupejakta

– Den norske rovdyrpolitikken er preget av fragmentering, ansvarsfraskrivelse og mangel på helhetlige perspektiver. At det nå tillates omfattende jakt på gaupe til tross for at den er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter, og uten at bestandsmålet er nådd, er et grelt eksempel på det, sier rovdyrekspert Marte Conradi i WWF Verdens naturfond.

Les mer om årets gaupejakt her.

Gaupe var lenge oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter, men på grunn av den forverrede bestandssituasjonen i både Norge og Sverige ble den oppgradert til sterkt truet (EN) i 2015. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Gaupas liv

Gaupa er en utrettelig vandrer og kan godt gå to-tre mil i løpet av et døgn. Voksne dyr ferdes stort sett alene, bortsett fra i parringstida i februar-april. Gaupa er nattaktiv og om dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt. Den er veldig sky, og godt kamuflert, så den er vanskelig å få øye på.

Gaupa hevder territorium og patruljerer dette etter faste vandringsruter, men området er gjerne så stort at det ikke lar seg gjøre å ha full oversikt. Territoriehevdingen er derfor mest aktuell i det området dyret befinner seg til enhver tid, og området markeres med urin, luktflekker, kloremerker o.l.

Gaupa blir kjønnsmoden i 2-3 årsalderen. Hunnen går drektig i 60-70 dager, og får vanligvis to til tre unger i tidsrommet midten av mai til midten av juni. Hunnen lager ikke noe eget hi når hun skal føde, men benytter seg av eksisterende hulrom under en veltet rot, i ei steinur eller i et gammelt revehi.

De nyfødte ungene veier omkring 350 gram. De er blinde de første 10-12 dagene og kan ikke trekke inn klørne. Pelsen deres er mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig på buken. Dette gjør dem vanskelig å få øye på inne i det mørke hiet, noe som er en stor fordel når moren må forlate hiet for å jakte. Moren forlater ungene bare i kort perioder den første tida, men senere varer jaktturene i mange timer.

Ungene tar sine første skritt utenfor hiet når de er rundt fire uker gamle. Moren lokker dem ut i starten, men senere er de utenfor hiet også når de er alene. Ungene lever utelukkende på morsmelk til de er to måneder gamle, men de fortsetter å die helt til de er fem måneder.

Moren er alene om foreldreansvaret. Det er derfor en fordel at hun er i et område hvor det er godt med mat, slik at hun kan skaffe nok føde både til seg selv og ungene. Når ungene er fem måneder gamle er de like store som voksne gauper, og de blir med mor på jaktturer - i første omgang for å lære. Men mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge sitt eget rådyr. Likevel følger de moren helt til hun får sitt neste kull.

Fagansvarlig

  • Sverre Lundemo

    Seniorrådgiver, naturmangfold/ Senior advisor, Biodiversity/ Norwegian Forest and Wildlife

    WWF-Norway

 
	© Erik Frøystein
© Erik Frøystein

Hisjekk utført av NINA (Norsk institutt for naturforskning) i forbindelse med gaupetelling for noen år siden. 

Habitat og utbredelse

Gaupa lever i hovedsak i nordlige deler av Eurasia, fra Skandinavia til Sibir. Det finnes også spredte forekomster i Sentral- og Øst-Europa.

Gaupa lever i løv- og barskog over hele landet, unntatt på Vestlandet. Den går ofte i bratt og ulendt terreng. Størrelsen på gaupas leveområder varierer mye; en hunngaupe med unger har vanligvis et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha et opptil tre ganger så stort leveområde.

På første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet, men bestanden ble kraftig redusert etter at det ble innført skuddpremie på arten i 1845. På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge, men senere har arten økt i mengde og utbredelse. Etter 1994 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Det nasjonale bestandsmålet for gaupe er på 65 årlige ynglinger, med delmål for de ulike forvaltningsregionene.
 
	© Anita Price
© Anita Price

Kjennetegn

Gaupa har rødbrun pels med svarte flekker i varierende antall. Pelsen skifter farge om våren og høsten. Om sommeren er den rødgrå og om vinteren er den gråhvit. Flekkene er synlig hele året, men flekkmønster og farge varierer i ulike geografiske områder.

Tidligere skilte en mellom følgende gauper, avhengig av flekkmønster:
  • "Kattegaupe": Tre rader med flekker på ryggen og mye flekker ellers på kroppen.
  • "Revegaupe": Flekker bare på føttene.
  • "Ulvegaupe": To rader med flekker på ryggen og lite flekker ellers på kroppen.

På de spisse ørene har den svarte hårdusker. Den har en kort hale og kraftig kinnskjegg. Gaupa er kraftig, og kan bli opptil 120 centimeter lang, 60-75 cm høy og veie opptil 25 kilo. Den er langbeint og har store poter utstyrt med lange klør som kan trekkes inn, akkurat som hos katten. På framføttene har den fem tær, mens den bare har fire på bakføttene.

Gaupa har en enorm spenst. Den kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften!

Det latinske navnet for gaupe, «lynx», har mest sannsynlig sitt opphav i et ord som betydde «lys», og som viste til gaupas lysende øyne. Som for andre katter vil øynene kunne oppleves som å gløde i mørket. Dette skyldes et reflekterende lag med vev bak netthinna. Som et speil vil det reflektere innkommende lys og slik øke lystilgangen til øyet. Dette gjør at kattedyr, men også hunder og flere andre virveldyr, blir bedre i stand til å se under dårlige lysforhold.
 
	© Erik Frøystein
© Erik Frøystein
Gaupe
Lynx lynx
Rovdyr 
	© Kjetil Kolbjornsrud
© Kjetil Kolbjornsrud

Pantergaupe (Felis pardina)

I Spania og Portugal finner vi fetteren til gaupa vi har i Norge – nemlig pantergaupa! Bestanden av pantergaupe teller nå over 400 individer. Det er en markant framgang siden forrige telling i 2014, da antallet pantergaupe – også kalt spansk gaupe eller iberisk gaupe – var på 327. WWF har kjempet for bevaring av arten og dens leveområder i over ti år. Pantergaupa er fremdeles sterkt truet, men framgangen gir nytt håp om en livskraftig bestand!

Les mer om pantergaupene her.
 
	© WWF-Spain / Alfonso Moreno
© WWF-Spain / Alfonso Moreno

Kosthold

Gaupa er en opportunist i matveien. Det betyr at den har en rekke forskjellige byttedyr på menyen. Rådyr, hare, rein og sau, men også smågnagere og skogsfugl er dyr gaupa gjerne tar. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet.

Den forfølger ikke byttet over lange avstander og gir heller opp hvis den ikke lykkes med en gang. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i sine jaktforsøk enn de andre rovdyrene i Norge. Den er den mest effektive jegeren i skogen - når vi ser bort fra mennesket.

Gaupa har et spesialisert tannsett som gjør at den effektivt kan avlive byttedyr. Er byttet mindre enn den selv, vil den avlive dyret med et bitt over nakken. Er derimot byttedyret større enn gaupa, vil den nesten alltid avlive det med et strupebitt - en effektiv avlivingsmetode. Byttedyret dør da raskt av sjokk og lammelser som følge av ødeleggelser av viktige nervesentre i strupen.
Gaupe 
Lynx lynx
Rovdyr 
	© Shutterstock / Kjetil Kolbjornsrud
© Shutterstock / Kjetil Kolbjornsrud

Trusler

Den norske gaupestammen er så liten at dyret anses for å være sterkt truet. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Det er myndighetene som bestemmer hvor mange gauper det skal være i landet. Dette tallet, kalt bestandsmål, beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I Norge er dette tallet 65 kull per år.

Til tross for at gaupe er sterkt truet og at antall gaupe ligger under bestandsmålet som er satt, tillater norske myndigheter jakt på det sterkt truede dyret. Les hva vi skrev om gaupejakten i januar 2018 her: Advarer mot norsk gaupejakt.

WWF mener det bør være plass til flere gauper i norsk natur, så vi får en sunn og levedyktig bestand. Som rovdyrfadder støtter du arbeidet for å få dette til!
 
	© Hartmut Jungius / WWF
© Hartmut Jungius / WWF