To nye rapporter: De rike kutter for lite og tar ikke ansvar | WWF Norway

To nye rapporter: De rike kutter for lite og tar ikke ansvar



Posted on 30 October 2015
Med en rettferdig fordelingsnøkkel så må de rike landene, deriblant Norge, bidra med større kutt i utslipp av klimagasser.
© Shutterstock
Både FNs klimakonvensjon og verdens miljø- og utviklingsorganisasjoner konkluderer nå med at 147 lands bidrag i kampen mot klimaendring ikke holder mål. Med en rettferdig fordelingsnøkkel så må Norge og de andre rike landene bidra mer totalt.
 
Fredag 30.oktober kom oversikten fra FNs klimakonvensjon over klimatiltakene som er meldt inn fra 147 land. Dette er listen over hvert lands innmeldte bidrag i kampen mot klimaendring. Disse 147 landenes totalutslipp utgjør til sammen 86 prosent av verdens klimagassutslipp.

Må kutte mer
Kuttene disse landene foreslår tilsvarer imidlertid bare halvparten av det forskerne sier er nødvendig for å unngå farlig klimaendring. Det er altså ikke nok til å hindre at den globale oppvarmingen øker mer
enn 2 °C.
Disse klimabidragene, kalt Intended Nationally Determined Contributions (INDCs), vil utgjøre hoveddelen i den nye, globale klimaavtalen som skal gjøres ferdig på FNs klimatoppmøte i Paris i desember.

 - Hvis ikke landene forplikter seg til å kutte mer, vil verden være hele 3°C varmere innen år 2100. Det innebærer en dramatisk forverret livssituasjon for dyr, mennesker og følsomme økosystemer, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. 
 
Alle land bør dessuten også bli enige om økonomisk og teknisk støtte til tiltak i fattige land. I tillegg må det vedtas at landenes bidrag skal vurderes hvert femte år og deretter heves dersom de ikke er gode nok, slik at ambisjonene stadig drives oppover.

- Vi må få en rettferdig plan for å trappe opp utslippskuttene, pengestøtte og tilgangen til nødvendig teknologi fra 2016, sier seniorrådgiver i WWF Inga Fritzen Buan.

Rike land kutter bare én femtedel av det de rettmessig sett burde
I en annen rapport har WWF og andre internasjonale miljø- og utviklingsorganisasjoner undersøkt om FN-landenes klimamål står i forhold til det hvert lands ansvar og kapasitet. For eksempel kan vi si at Norge som rik land med høye utslipp og store inntekter fra petroleumsindustrien har stort ansvar og stor kapasitet for å bidra til å bekjempe klimaendring hjemme og internasjonalt.
Russland, Japan og EU tar minst av sin rettferdige andel av utslippskuttene. Da er ikke bare kutt på hjemmebane tatt i betraktning, men også hva disse landene bidrar med i finansiering for utslippskutt i utviklingsland.

Rapporten konkluderer med at EUs forpliktelser kun utgjør en femtedel av EUs rettmessige andel av utslippskuttene. Det er grunn til å tro at det samme gjelder for Norge.
- Dette er et spørsmål om global rettferdighet. Norge bør erklære at vi har vilje til å ta vår rettmessige andel av dette finansieringsbehovet. Man må utvikle et rettferdighetsprinsipp for å definere denne andelen tydelig og likt for alle land, og det bør Norge bidra til. Uansett vet vi at alle rike land bidrar alt for lite – også Norge. Vi bør varsle at norske bidrag skal styrkes med beløp i milliardklassen, sier Nina Jensen.

Må øke klimafinansieringen
Utslippene må også ned i land som selv har bidratt svært lite til klimaproblemet, og som mangler penger å investere med. Her må de rike landene bidra mer, siden dette er problemer de har skapt og dessuten tjent seg rike på å skape.
Sett i forhold til en rettferdig fordelingsnøkkel, har de fleste utviklingsland meldt inn mål som er høyere.  WWF etterlyser tydeligere løfter fra de rike landene om finansiering av tiltak i fattige land., både når det gjelder utslippskutt og tilpasning.
I et notat om Norges rettmessige bidrag, skriver WWFs seniorrådgivere Lars-Erik Mangset og Inga Fritzen Buan at Norge må være forberedt på nye forpliktelser i milliardklassen. Se en grundigere analyse av dette her.


 
Med en rettferdig fordelingsnøkkel så må de rike landene, deriblant Norge, bidra med større kutt i utslipp av klimagasser.
© Shutterstock Enlarge
- Kuttene landene har foreslått foran klimatoppmøtet i Paris er ikke nok til å hindre at den globale oppvarmingen øker mer enn 2 °C, sier generalsekretær i WWF, Nina Jensen.
© Ivan Tostrup Enlarge