Marine Harvest | WWF Norway


 
	© Erling Svensen / WWF

Marine Harvest

Marine Harvest og WWF Verdens naturfond har samarbeidet siden 2008. Marine Harvest er verdens største produsent av oppdrettslaks, med en omfattende oppdrettsvirksomhet i norske fjorder og i en rekke andre land.

Marine Harvest har som ambisjon å innta en ledende posisjon i utviklingen av en mer bærekraftig lakseproduksjon. Dette vil de oppnå gjennom å ligge i front innen utvikling av bærekraftig fiskefôr, oppdrett og distribusjon. Nåværende samarbeidsavtale mellom WWF og Marine Harvest ble inngått i 2015 og varer fram til 2018.

100 prosent miljøsertifisert innen 2020
I 2013 forpliktet Marine Harvest seg til å være 100 prosent sertifisert innen 2020. ASC (Aquaculture Stewardship Council) er den mest omfattende miljøstandarden som eksisterer for oppdrettsfisk, og innebærer strengere miljøkrav enn dagens lovverk.

- Når verdens største lakseoppdretter forplikter seg til 100 prosent sertifisering, vil det bety mye for miljøet. Marine Harvest tar et globalt ansvar for å redusere de miljømessige konsekvensene av sin produksjon. Vi tror dette vil føre til at også andre oppdrettsselskaper vil følge etter, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Kort tid etter at Marine Harvest forpliktelse, annonserte den globale sammenslutningen av lakseprodusenter, Global Salmon Initiative, at deres medlemmer har som mål å bli 100 prosent ASC-sertifisert innen 2020. Selskapene i Global Salmon Initiative representerer 70 prosent av verdens lakseoppdrett. 

Samarbeidet skal minimerere selskapets økologiske fotavtrykk
Målet med samarbeidet er å redusere og minimere det økologiske fotavtrykket fra selskapets lakseoppdrett i Norge. Gjennom samarbeidet er WWF og Marine Harvest enige om å jobbe med de vesentlige utfordringene knyttet til oppdrett av laks: påvirkning på villaks, utslipp fra ferskvann- og saltvannoppdrett, produksjon av fiskefôr til oppdrettsvirksomheten og implementeringen av miljøsertifiseringen ASC for atlantisk laks.

Samarbeidet er tilpasset utfordringene havbruksnæringen møter. Utfordringene i 2008 var annerledes enn de er i 2015. I samarbeidet har problemene med lakselus og bruken av fiskeolje kommet høyt på dagsorden i 2015.

Strenge krav
Miljøstandarden ASC for atlantisk laks, som er den laksen vi oftest finner i norske butikker, ble lansert i april 2013. Blant de omfattende miljøkravene som må være oppfylt før et oppdrettsanlegg kan oppnå ASC-sertifisering, er
  • ingen rømming
  • minimalt med lus i sårbare perioder
  • fôr fra 100 prosent bærekraftig fiske.
- Marine Harvest er opptatt av å ta ansvar for en bærekraftig utvikling av lakseindustrien. Å bevege seg mot ASC-sertifisering er definitivt den fornuftige retningen, sier Marine Harvests administrerende direktør Alf-Helge Aarskog.

Nærmere fem millioner måltider
WWF tok initiativ til å utvikle en bærekraftig standard for oppdrett av sjømat allerede i 2003. Nettopp fordi oppdrett av laks er en stor og viktig næring for Norge, har WWF vært opptatt av å påvirke aktørene for å få en mer bærekraftig bransje. Marine Harvest står alene for en fjerdedel av all norsk lakseoppdrett, og totalt i verden produserer selskapet 421.000 tonn laks hvert år. Eller sagt på en annen måte: 5,7 millioner måltider hver eneste dag.

Samarbeid gir resultater
Marine Harvest har som verdens største oppdretter, et stort ansvar for dagens miljøutfordringer. Selskapet har samtidig både muligheter og har vist vilje til forbedring, mener WWF.

- Dette samarbeidet har gitt oss mulighet til å påvirke verdens største lakseoppdretter i riktig retning. Utviklingen av ASC har hele tiden vært i fokus og deltakelsen fra Marine Harvest i utviklingen av standarden har gjort dette til en robust miljøstandard, sier Jensen.

- WWF er en konstruktiv samarbeidspartner. Gjennom å utfordre oss og bidra med faglig tyngde på miljøspørsmål, samtidig som vi kan diskutere utfordringer og mulige løsninger, gjør samarbeidet oss bedre, sier Aarskog.

I tillegg til at Marine Harvest har forpliktet seg til ASC-sertifisering, har samarbeidet resultert i flere andre konkrete resultater. Blant annet har Marine Harvest 
  • satt ned intern rømmingskommisjon for å sikre at selskapet dokumenterer og lærer fra hver rømmingsepisode 
  • flere ganger satt fokuset på problemet med lakselus og sagt nei til vekst pga at den biologiske riskoen er for stor
  • vedtatt å rense all fiskeolje som brukes i produksjon av fôr, ved sin egen fôrfabrikk i Bjugn i Nord-Trøndelag
  • tatt i bruk et lukket anlegg for produksjon av laks, som et ledd i selskapets ønske om bærekraftig drift
  • satser på produksjon av stor smolt som vil bidra til bedre kontroll ved utsett av oppdrettslaks i sjø
  • byttet medlemsorganisasjon pga uenighet om hvordan løse miljøutfodringen i næringen 
  • utviklet nye konsepter for lukket teknologi, da selskapet mener det er behov for radikal teknologiendring 
  • i fellesskap med WWF hatt møter med stortingspolitikere om blant annet ASC-sertifisering og endring av reglene for beregning av maksimal tillatt biomasse (MTB) i havbruksnæringen. I juni 2014 la fiskeriministeren bort forslaget om endring i MTB
  • sendt felles innspill til statsbudsjettet med WWF som førte til økte midler til kontroll av oppdrettsnæringen i 2015
  • som mål om bli selvforsynte med rensefisk innen 2018. 

WWF-Norge er en konstruktiv samarbeidspartner. Gjennom å utfordre oss og bidra med faglig tyngde på miljøspørsmål, samtidig som vi kan diskutere utfordringer og mulige løsninger, så gjør samarbeidet oss bedre.

Alf-Helge Aarskog, administrerende direktør for Marine Harvest

 
	© Marine Harvest
Marine Harvest og WWF har samarbeidet siden 2008. Marine Harvest er verdens største produsent av oppdrettslaks, med en omfattende oppdrettsvirksomhet i norske fjorder og i en rekke andre land.
© Marine Harvest
  •  
	© WWF-Norge