Debatt: Hull i professorenes rør(ut)ledning | WWF Norway

Debatt: Hull i professorenes rør(ut)ledning



Posted on 13 July 2018
Slik så det ut da gassrøret Polarled ble lagt i sjøen fra fartøyet Solitaire sommeren 2015. Nå kan Polarled bety tap for den norske stat i størrelsesorden ti milliarder kroner, viser nytt WWF-notat.
© Eva Sleire / Equinor
Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv den 10.07.2018.

WWF har regnet ut at staten kan tape 13,6 milliarder kroner på gassrøret Polarled. Det har satt sinnet i kok hos tre økonomiprofessorer, som på sin side vil øke subsidiene til oljenæringen.

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond

I DN 3. juli kritiserer professorene Atle G. Guttormsen, Thore Johnsen og Petter Osmundsen WWFs utregninger som viser at nye petroleumsutbygginger kan bli tapsprosjekter for staten, selv om de skulle gå i pluss for selskapene.
 
Først av alt: WWF mener ikke at «petroleumsnæringen ikke er lønnsom». Men vi mener det blir feil å bruke lønnsomhet i resten av næringen til å rettferdiggjøre ulønnsomme investeringer. Dagens oljeskattesystem er utformet på premisset om at olje og gass er lønnsomt i lang tid fremover. Paris-avtalen og de enorme endringene i energimarkedene i verden er i ferd med å gjøre dette premisset ugyldig. 
 
WWF er åpne om forutsetningene som ligger til grunn for utregningene våre, og det er derfor ganske uforståelig at professorene har misforstått så mye som de har.

For å rydde opp litt:
Det er direkte feil at vi har utelatt volumer på Nyhamna som betaler tariff. Vi har brukt de volumene som statsråd Søviknes i Stortinget bekreftet at skal telles med. Snefrid Nord er selvfølgelig med i utregningene, i motsetning til det professorene påstår.
 
Før rettighetshaverne kan bygge ut et funn på norsk sokkel, må en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst, det som kalles PUD, godkjennes av myndighetene. Det er sannsynligvis riktig at driftskostnadene er blitt lavere enn det som er oppgitt i PUD, men så har vi modellert inn fall i driftskostnader tilsvarende inflasjon. Kostnader knyttet til opprydning er ikke tatt med.
 
Vi vil heller ikke si at det er urealistisk med et avkastningskrav på sju prosent, som er standard i PUD, når for eksempel Equinor opererer med åtte prosent for Johan Castberg.
 
Videre kritiseres vi for selektivt å bruke risikojustert diskonteringsrente på risikofrie futurespriser, men vi har gjort det samme med kostnadene. Det er summen av den årlige kontantstrømmen som er diskontert. Hvis professorene mener at dette er urimelig, så må de kritisere helheten og ikke plukke ut enkeltdeler av regnestykkene, slik fanden leser Bibelen.

Det aller mest oppsiktsvekkende med innlegget fra økonomiprofessorene, er likevel at de ønsker et enda mer investeringsvennlig oljeskatteregime. De vil gjøre Norge enda mer oljeavhengig og gi oljeselskapene frikort til å investere i prosjekter som er lønnsomme for selskapene, men ikke for staten. Dette synes vi er en særdeles dårlig ide, både på vegne av AS Norge og fremtidige generasjoner.
 
 
Slik så det ut da gassrøret Polarled ble lagt i sjøen fra fartøyet Solitaire sommeren 2015. Nå kan Polarled bety tap for den norske stat i størrelsesorden ti milliarder kroner, viser nytt WWF-notat.
© Eva Sleire / Equinor Enlarge
Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
© Marius Nyheim Kristoffersen Enlarge