Hva skjer med skattekisten? | WWF Norway

Hva skjer med skattekisten?



Posted on 30 November 2017
Lofoten, Vesterålen og Senja er en skattekiste - men det er ikke olje og gass som er skatten. Et nytt WWF-notat viser at synkende oljeetterspørsel og fallende priser vil få skatteinntektene fra eventuell oljevirksomhet i dette området til å gå mot null.
© Bård Løken/WWF-Norge
Et nytt notat fra WWF Verdens naturfond viser at statens inntekter fra en tenkt petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan bli et tapsprosjekt for Norge.
- Dette området er en skattekiste, men det er ikke olje og gass som er skatten, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.

 
Det nye WWF-notatet viser at en sannsynlig nedgang i oljeprisen etter 2030 ville gjøre at skatteinntektene fra olje- og gassvirkomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil gå mot null.
- Det er høyst usikkert om Norge ville tjene i kroner og øre på en åpning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten Vesterålen og Senja. Og da har vi ennå ikke tatt utgifter til naturskader, omdømme, virkninger for andre næringer eller opprydding med i regnestykket. Med så risikable økonomiske utsikter ville det være fullstendig meningsløst å slippe oljeindustrien inn i den rikeste og mest fantastiske naturen vi har langs norskekysten, sier Ingrid Lomelde.

Les mer hos NRK: Frykter oljeutbygging i Lofoten vil koste staten milliarder

Det grønne skiftet senker etterspørselen etter olje
Mens vi venter i spenning på en ny regjeringserklæring angripes etterspørselen etter olje og gass fra alle kanter, samtidig. Elbiler, el-lastebiler, el-fly, solceller, vindmøller, batterier, smarte nett, 3d-printere, energieffektivisering, biokjemi og elektrifisering bidrar alle til å stjele etterspørsel etter olje og gass. På mange av områdene går utviklingen raskere enn mange eksperter på forhånd hadde trodd. Hvor dramatisk dette vil bli for olje- og gassmarkedene er vanskelig å si. Men retningen er klar: vi går på sikt mot redusert etterspørsel etter olje og gass. Spørsmålet er ikke lenger om dette vil skje, men når.

Marginalt lønnsomt eller ulønnsomt
I WWFs nye notat sammenlignes prisene på olje og gass som ligger til grunn i regjeringens perspektivmelding med et scenario der prisene på olje og gass holder seg på dagens nivå til 2030, før de faller i 2030 og i 2040. I regjeringens perspektiv, med en olje og gasspris på dagens nivå, til evig tid, vil petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten bli lønnsom, mens ved et fremtidig oljeprisfall til 30 dollar i 2030, vil en utbygging bli marginalt lønnsom eller ulønnsom.
– Regjeringen ser ut til å ha en sterk tro på en høy oljepris i lang tid. Det er en ønsketenkning som kan få store konsekvenser for vår felles velferd, sier Lomelde.

Ledetiden er lang
Når det åpnes for ny petroleumsvirksomhet tar det som regel 10 – 12 år før man kommer i gang med produksjon av olje og gass fra eventuelle funn. Med andre ord er det hvordan energimarkedene ser ut rundt 2030 som er relevant for de økonomiske utsiktene til oljeproduksjon fra nye områder. Hva prisen på olje og gass vil være i 2030 er umulig å vite. Samtidig satses det enormt på fornybar energi og på teknologi som skal erstatte det fossile.
- Hvor langt vi har kommet i 2030 er vanskelig å si sikkert, men hvis utviklingen av fornybare løsninger fortsetter i samme tempo som i dag er det ingen tvil om at etterspørselen etter olje og gass kommer til å bli dramatisk redusert. Jo bedre vi lykkes med å løse klimautfordringen, jo dårligere er utsiktene for olje og gass, sier Lomelde.

Fellesskapet bærer risikoen
Når det investeres i nye prosjekter på norsk sokkel bærer staten 88 prosent av investeringene. Selskapene dekker kun 12 prosent selv. Dette skyldes innretningen på oljeskatten, som har betydelige skatteletter som oljeselskapene nyter godt av.
- Når det investeres på sokkelen så er det i realiteten det norske folk som er hovedinvestor. Spørsmålet er om folk flest vet hvor stor risiko vi tar med disse investeringene, sier Lomelde.

Les WWF og Norsk Klimastiftelses rapport om Oljenæringen og statens klimarisiko
 
Folk flest er mot
Det har blitt gjennomført mange spørreundersøkelser for å finne ut om nordmenn flest er for eller mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten Vesterålen og Senja. Fellesnevneren er at flertallet er mot en konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i disse områdene, en utredning som er første skritt i en åpningsprosess.
- Flertallet i Norge ønsker ikke oljeutvinning i disse områdene, og vi har sett at betalingsviljen til folk for å unngå mulige oljeulykker er stor. Nå må de største partiene ta til fornuft og verne disse naturskattene mot petroleumsvirksomhet en gang for alle, avslutter Lomelde.   
 
Lofoten, Vesterålen og Senja er en skattekiste - men det er ikke olje og gass som er skatten. Et nytt WWF-notat viser at synkende oljeetterspørsel og fallende priser vil få skatteinntektene fra eventuell oljevirksomhet i dette området til å gå mot null.
© Bård Løken/WWF-Norge Enlarge