Miljøorganisasjoner protesterer mot KLD-forslag om nytt jaktvedtak på ulv | WWF Norway

Miljøorganisasjoner protesterer mot KLD-forslag om nytt jaktvedtak på ulv



Posted on 28 November 2017
Ulv
© WWF-Norge
WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter har i dag sendt sine svar til Klima- og miljødepartementet vedrørende mulig nytt jaktvedtak utenfor ulvesonen. Organisasjonene mener en slik omgåelse av rettens beslutning om å stanse jakten vil være helt absurd.

Forrige uke ga Oslo tingrett WWF Verdens naturfond medhold i begjæringen om at lisensfellingen av ulv utenfor ulvesonene i Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark (region 4 og 5) må stanse. WWF har saksøkt staten og ber om at domstolene gjennomgår hele den norske ulveforvaltningen. Nå vil altså KLD fatte et nytt vedtak – selv om de fortsatt ikke har kunnskap om hva som vil utgjøre en levedyktig bestand av ulv i Norge, slik vi er forpliktet til å ha.

Organisasjonene påpeker at det år etter år vedtas jaktkvoter som regulerer bestanden av ulv ytterligere ned fra et allerede kritisk truet nivå, stikk i strid med de forpliktelsene vi har etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Stortingets bestandsmål brukes i dag som en øvre grense for hvor mange ulver vi skal ha i Norge – uten å ta hensyn til at det nivået som bestandsmålet har satt, vil holde ulven permanent på randen av utryddelse. Departementets forslag om å fatte nytt jaktvedtak, fremstår som et forsøk på å omgå rettens kjennelse.

– Behov for vitenskapelig forankret forvaltning
– Retten peker i sin kjennelse på at hva som vil true bestandens overlevelse er et naturvitenskapelig vurderingsspørsmål. En slik naturvitenskapelig analyse er aldri blitt gjort for den norske bestanden. Det er på høy tid at KLD nå kommer på banen med en vitenskapelig forankret forvaltning av våre kritisk truede rovdyr, sier Arnodd Håpnes, fagsjef i Naturvernforbundet.

– Det er viktig å få frem at de lisensfellingskvotene som er satt per i dag, fører til at absolutt alle ulver som beveger seg i områdene utenfor ulvesonen vil kunne skytes, også uten at de utgjør et konkret skadepotensial. Det er ikke i tråd med å ha en kunnskapsbasert forvaltning, slik det er nedfelt i naturmangfoldloven, sier Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter.

– Det finnes gode alternativer til jakt
– Det finnes gode alternativer til jakt på et så stort antall dyr. Vi har sett reduserte tap til rovdyr i områder hvor skadereduserende tiltak er blitt iverksatt. Gode eksempler er rovviltavvisende gjerder, gjerder og tidlig sanking i tillegg til ytterligere egnede driftsformer. Dette må nå tas i bruk i langt større grad, også utenfor ulvesonen, sier Ingvild Elise Ihle, leder i Foreningen Våre Rovdyr.

– Siden 1970 har vi mistet halvparten av dyrelivet i verden. Det er en svært dramatisk utvikling som også påvirker menneskers livsgrunnlag. Alle land må nå gjøre sitt for å stanse denne utviklingen, og det første som må prioriteres er å sikre at de mest truede artene løftes opp til et levedyktig nivå. Hvert land har et selvstendig ansvar for å sikre overlevelsen til arter som lever innenfor deres landegrenser, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.