EUs kvotesystem frem til 2030: Fra flaggskip til bremsekloss for klimaet | WWF Norway

EUs kvotesystem frem til 2030: Fra flaggskip til bremsekloss for klimaet



Posted on 09 November 2017
coal, kull, carbon, karbon, fossil energi, fossil fuels, forurensning
A massive coal powered power station in Nottinghamshire UK that is responsible for huge carbon dioxide emmissions.
© Global Warming Images / WWF
I morgentimene i dag ble det som omtales som Norges viktigste klimaverktøy frem mot 2030 besluttet. Formen på kvotesystemet får de europeiske landenes oppfølging av Paris-avtalen til å se helt meningsløs ut, mener WWF.
 
EUs kvotesystem er viktig også for norsk klimapolitikk. Halvparten av de norske utslippene er inne i systemet, som fungerer slik at bedriftene får tildelt kvoter for en viss mengde utslipp. Den samlede kvotemengden avgjøres sentralt i EU. Med nattens beslutning har de europeiske myndighetene fastsatt kvotemengden og innretningen på systemet for kvotehandel fram mot 2030.
 
- Må vekke Norge fra kvotesøvnen
Senior klima- og energirådgiver Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF Verdens naturfond mener nattens vedtak må bli en vekker for norske politikere, som stoler på at kvotesystemet skal bidra til å innfri også de norske klimaforpliktelsene.
 
- Nå må vi våkne fra denne kvotesøvnen som har preget norsk politikk de siste ti årene. Dette systemet betaler forurenser, og gir ikke insentiver for å redusere utslipp i norsk industri eller petroleumssektoren. Dette er ganske enkelt ikke nok. Det er på høy tid at politikerne ser på kvotesystemet som kun ett av mange elementer i arbeidet med å forme Norge som et lavutslippssamfunn, sier Waagaard.
 
- Det er forurenseren som betales
Systemet vil gi europeisk industri som krever mye energi i sin produksjon om lag 6,5 milliarder gratiskvoter frem mot 2030 – noe som vil utgjøre rundt 160 milliarder euro i tapte inntekter for EUs medlemsland. En slik subsidiering av forurenser underminerer Paris-avtalen, mener Sam Van den Plas, senior klimarådgiver ved WWFs EU-kontor i Brussel, som har fulgt forhandlingene.
 
– Dagens skammelige avtale om EUs kvotesystem betyr at de største forurenserne blir betalt for å fortsette med klimaskadelige utslipp. Politikerne er helt nødt til å satse på fornybar energi og energieffektivisering raskt, ellers vil EUs signering av Paris-avtalen bli helt meningsløs, sier han.
 
– Systemet har spilt fallitt
Begrunnelsen for gratiskvotene er at man frykter karbonlekkasje – altså at disse industriene skal flytte sine virksomheter til andre deler av verden hvor man ikke har kvoteprising.
 
– Målet med kvotesystemet var i utgangspunktet å prise klimautslipp, men systemet har spilt helt fallitt. Vi ser at de største utslippssynderne allerede har tjent enorme pengesummer på gratiskvotene, og nå kan de fortsette med det, sier Ragnhild E. Waagaard i WWF Verdens naturfond.
 
Helt siden Norge knyttet seg til det europeiske kvotesystemet, har det – sammen med CO2-avgifter – vært norske politikeres foretrukne verktøy for klimakutt i de sektorene som omfattes av ordningen. Det vil si kraftkrevende industri, kraftproduksjon og petroleumssektoren.
 
– Her hjemme ser vi dessverre at debatten om andre tiltak i kvotepliktig sektor nesten har dødd hen. Det er blitt innprentet en oppfatning av at det ikke kan brukes andre virkemidler i kvotepliktig sektor. Men selvfølgelig kan vi det. Vi gjør det jo blant annet med CO2-avgift i petroleumssektoren. Og vi har sett hvordan viktige teknologiutviklingsprosjekter som skal fange karbon i industrien ikke har fått tildelt penger i forslaget til statsbudsjett for neste år, sier Waagaard, og understreker:
 
– Vi vil gjerne at norsk industri skal lykkes i omstillingen og få et konkurransefortrinn i lavutslippssamfunnet. Det vil kreve en målrettet plan for å utvikle nye teknologier i industrien, men det kan ikke kvotesystemet tilby.
 
Sletting av kvoter, men starter for sent
Avtalen om det europeiske kvotesystemer anerkjenner imidlertid at det finnes et gigantisk overskudd av kvoter i systemet, noe som ødelegger for prisingen av kvotene – de blir for billige til å bidra til utslippskutt. Det er derfor opprettet en kvotebank (Markedsstabilitetsreserven), som fra 2023 skal slette mye av det store overskuddet.
 
– Tiltaket er bra, men egentlig burde EU ha startet med dette allerede fra 2020. I stedet må vi de neste fem årene fortsatt leve med et gigantisk overskudd og kvotepriser som ikke vil føre til utslippskutt i Norge, sier Waagaard.
 
Bakgrunn: Hva er kvotesystemet?
Kvotesystemet gir forurensere en rett til å slippe ut CO2, og det settes et tak på hvor store utslipp som er tillatt totalt i EU i løpet av et år. Dette taket senkes fra år til år når nye utslippsenheter blir utdelt. Ubrukte utslippsenheter kan tas med inn til neste år, noe som har skapt et stort overskudd av kvoter de siste årene, som igjen har ført til en svært lav pris. I tillegg har EU valgt et høyere startpunkt for kvotesystemet i 2021 enn hva som er det reelle utslippsnivået. Dette gjør at det opparbeides et overskudd på ca 3,4 milliarder kvoter. Til sammenligning er de årlige norske utslippene på 55 millioner tonn. Skal kvotesystemet kunne tas alvorlig som et klimaverktøy, må dette overskuddet fjernes.
coal, kull, carbon, karbon, fossil energi, fossil fuels, forurensning
A massive coal powered power station in Nottinghamshire UK that is responsible for huge carbon dioxide emmissions.
© Global Warming Images / WWF Enlarge