Mindre klimabistand fra Norge | WWF Norway

Mindre klimabistand fra Norge



Posted on 02 November 2017
Denne byen i Malaysia er full av vann etter en oversvømmelse. Oversvømmelser, tørke og andre naturkatastofer blir vanligere i takt med at klimaet endrer seg.
© Sylvia Jane Yorath / WWF
I en tid med økende ekstremvær og naturkatastrofer, er Norge og andre rike land forpliktet til å bistå fattige land med penger og teknologi. Men nå går norsk klimabistand ned.

2017 har vært preget av noen av de kraftigste stormene som noensinne er målt. Øyer og lokalsamfunn i Karibia er rasert.  I Øst-Afrika fører tørke til den verste humanitære katastrofen i FNs historie, med kritisk mangel på mat og vann for millioner av mennesker. I Europa og USA har vært herjet av skogbranner, mens voldsom nedbør skaper flom og ødeleggelse i Norge. Klimaødeleggelser rammer hardt overalt, men de fattigste rammes hardest.

– Vi opplever en hel del kraftig og variert vær her i Norge, men Norge er faktisk usedvanlig godt rustet til å takle endringer i klima og værmønstre. Samtidig bidrar Norge, med sin enorme petroleumsbaserte rikdom og høye forbruk, til utslipp av klimagasser og derfor til klimakrisen, sier klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens naturfond.

Som andre rike land er Norge gjennom Paris-avtalen og FNs 17 bærekraftmål forpliktet til å trappe opp innsatsen mot klimaendringene ved å kutte egne utslipp og gjennom å bistå fattige land i deres innsats. Det foreløpige målet er 100 milliarder dollar per år innen 2020. En ny rapport som legges fram i dag av Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Forum for utvikling og miljø og WWF viser nå at nivået på norsk klimabistand ikke er som det burde være.  
 
Kun det som teller må telles
De fire organisasjonene har undersøkt hva Norges bidrag til klimatiltak i fattige land går til, og hvordan Norge rapporterer dette. Resultatet presenteres i rapporten  “Counting What Counts: Analysis of Norwegian Climate Finance and International Climate Finance Reporting”.

Hovedbudskapet i rapporten er at rike land som Norge må øke sine bidrag til klimafinansiering. Dernest inneholder rapportens anbefalinger for hvordan Norge bør rapportere til FN for å gi et mest mulig nøyaktig bilde.

– Norge må rapportere langt mer nøyaktig om hva vi faktisk bidrar til. Det er bare fint om et prosjekt som handler utdanning eller sanitærforhold har en liten klimakomponent, men det betyr ikke at hele prosjektet kan rapporteres som oppfyllelse av FNs mål for klimafinansiering, sier Fritzen Buan.

De fire organisasjonene mener giverlandene bør rapportere med større nøyaktighet hvor mye av deres klimafinansiering som faktisk bidrar til utslippskutt og tilpasning. Noen land, inkludert Norge, rapporterer heller alle prosjekter med en klimakomponent som 100 prosent klimafinansiering, samme hvor liten denne komponenten er. Andre land skiller prosentandelen de rapporterer basert på prosjektets klimarelevans.

– Vi mener det kun er de pengene som gis bort som skal telle som oppfyllelse av et lands forpliktelse til klimabistand. Noen land teller eksportkreditter eller lån med markedsrente som klimabistand, til tross for at disse i mange tilfeller er mer til fordel for giveren enn mottakeren. Det er ikke holdbart, sier Fritzen Buan.
 
Mer offentlige penger til klimatilpasning
Fattige land har et stort behov for bistand til å tilpasse seg de mange konsekvensene som kommer av klimaendringer, og som vi ikke lenger kan unngå. Likevel har det vist seg langt vanskeligere å skaffe penger til tilpasning enn til utslippskutt.

For eksempel er fornybar energi som sol- og vindenergi attraktive investeringer for private selskaper, og noe enkeltpersoner, og små og store selskap, samt statlige aktører, faktisk kan tjene penger på. Tiltak til tilpasning gir ikke inntektspotensial på samme måte. Derfor er det nedfelt i Paris-avtalen at klimabistanden fra rike til fattige land skal være balansert mellom utslippskutt og tilpasning.

Øystaten Fiji leder årets forhandlinger
Klimafinansiering og rapporteringsregler er på agendaen på årets klimatoppmøte i Bonn i Tyskland denne måneden. Øystaten Fiji, som selv er hardt rammet av klimaleder, er møteleder under klimatoppmøtet. Det bør sikre oppmerksomhet om behovet for tiltak mot sårbarhet og ekstremvær, mener WWF.

I løpet av klimaforhandlingene i år må Norge og andre land forsøke å bli enige om hva som skal telle som klimabistand, og hvor mye som skal brukes til utslippskutt og hvor mye som skal gå til klimatilpasning.

– Det er et skrikende behov for penger til klimatilpasning, sier Fritzen Buan, som deltar på klimatoppmøtet for tiende år på rad.

 
Denne byen i Malaysia er full av vann etter en oversvømmelse. Oversvømmelser, tørke og andre naturkatastofer blir vanligere i takt med at klimaet endrer seg.
© Sylvia Jane Yorath / WWF Enlarge
Inga Fritzen Buan deltar på årets klimatoppmøte i Bonn som del av WWFs internasjonale delegasjon.
© Naoyuki Yamagishi/WWF-Japan Enlarge