Røde tall for det grønne skiftet | WWF Norway

Røde tall for det grønne skiftet



Posted on 10 October 2014   |  
Ingrid Lomelde
© Anja Elmine Basma / WWF-Norge
Forslaget til statsbudsjett inneholder få spor av at statsminister Erna Solberg har lovet å tilpasse norske klimagassutslipp etter det kloden kan klare, og satse på fremtidens grønne næringer. Det sier Ingrid Lomelde, leder av WWFs klima- og energiteam.

- Vi ser ingen betydelige grep for å styrke Norges posisjon som en grønn energinasjon, og heller ikke at Norge bidrar vesentlig til den grønne omstillingen verden er på vei inn i, sier Ingrid Lomelde.

- Risikabel nordnorsk oljesatsing

Regjeringen gambler med både klima, natur og økonomi når den satser tungt og langsiktig på olje og gass i nord, mener Lomelde.
- I budsjettforslaget økes bevilgningene til letevirksomheten i nord i det som er omdøpt til «geologiske undersøkelser». Dette står i direkte kontrast til Statsministerens uttalelser i trontaledebatten om at oljenæringen ikke lenger skal være motoren i norsk økonomi, sier Lomelde.
Hun advarer mot å tro på langvarig, uovertruffen lønnsomhet innen olje og gass.
- Den store petroleumssatsingen i nord gir også grunn til å bekymre seg for utviklingen i norsk økonomi, når vi ser at prisen på olje og gassprosjekter går opp, samtidig som prisen på fornybar energi reduseres år for år. Den britiske tenketanken Carbon Tracker har vist at olje og gassprosjekter som trenger en pris over 70 dollar per fat for å bli lønnsomme ikke vil gi økonomisk avkastning i en verden hvor vi holder oss innenfor to graders oppvarming. Dette gjelder alle de planlagte norske prosjektene i nordområdene og det nordlige Barentshavet. Regjeringen burde heller brukt nordområdesatsingen til å hjelpe fram bærekraftige næringer i nord, slik at det skapes arbeidsplasser som vi kan leve av også i en klimatrygg fremtid, sier Ingrid Lomelde.

Tynt på fornybar energi

Lomelde ser få grunner til å være fornøyd med fornybarsatsingen i budsjettet.
- Det er symptomatisk at regjeringen bevilger 8 milliarder kroner mer i støtte til petroleumsnæringen, og dekker det inn ved å ta 5,2 milliarder i økt utbytte fra fornybarselskapet Statkraft. Tall som dette er tydelige signaler om at Erna og Siv ikke tar sine egne klimaløfter på alvor. Riktignok er det flere tiltak i budsjettet som er positive for fornybar energi. Blant dem er bedre avskrivingsregler for vindkraft, økt satsing på fornybar energi i utviklingsland gjennom Norfund, støtte til enøk-tiltak og økte bevilgninger til energi og klimafondet. Disse tiltakene kommer likevel alle med heftelser som trekker i motsatt retning, sier Lomelde.

Norsk fornybarsatsing krever bedre naturkunnskap
Blant elementene hun savner er et kunnskapsløft for norsk natur, som WWF og andre organisasjoner har etterlyst.
- Økt utbygging av vindkraft blir ikke et godt klimatiltak uten at vi samtidig tar bedre vare på naturverdiene der hvor vindparkene bygges. Men regjeringen har ikke satt av noen midler til kartlegging av norske naturverdier. Det er synd fordi et slikt tiltak også ville ført til sparte kostnader for utbyggere og forvaltning, og det ville bidratt til å redusere lokale konflikter. I dag er kun 25 prosent av norsk natur kartlagt. Det fører til at utbyggere bruker mye penger på å utrede prosjekter som aldri skal bygges, det fører til at Norges Vassdrags og Energidirektorat og Olje- og Energidepartementet behandler saker som raskt kunne vært avvist med bedre kunnskapsgrunnlag, og det fører til at vi får mindre ressurser til å utrede de gode prosjektene som kan gi oss mer fornybar energi. Det er flott at vi nå får på plass en økt satsing på vindkraft i Norge, men WWF frykter at naturen blir skadelidende når regjeringen ikke vil sette av småpenger til en ordentlig kartlegging, sier Ingrid Lomelde.

Gir med den ene, men tar med den andre

Lomelde trekker fram flere eksempler på at regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre.
- Den økte satsingen på investeringer i fornybar energi gjennom Norfund motvirkes ved at regjeringen samtidig reduserer bevilgningene til Norads Ren Energi-program med 200 millioner kroner. I tillegg sier regjeringen i budsjettet at Norges løfter om å gi 200 milioner til det grønne klimafondet kommer fra de reduserte bevilgningene. I sum er det altså ikke et stort løft for de fattigste Norge bidrar med i 2015. Det er synd fordi Norge er et land mange andre nasjoner ser til når det gjelder store internasjonale satsinger for klima. Med den kompetansen, kapitalen og teknologien Norge har tilgjengelig er det en forspilt mulighet når vi ikke styrker internasjonale investeringer i fornybar energi mer enn dette, sier Lomelde.

Norfund-penger til gasskraft?
Lomelde er meget bekymret over at regjeringen åpner for å bruke det statlige fondet Norfund til å investere i gasskraft.
- Regjeringen spesifiserer i budsjettet at minst halvparten av de økte midlene til Norfund skal gå til investeringer i fornybart. Norfund har tidligere jobbet for å utvide sitt mandat til å investere i fossil energi, noe WWF mener vil være en katastrofal feilbruk av bistandspengene. Norge bør ikke bruke bistandspenger til å finansiere forurensende gasskraftverk I fattige land, når disse landene har nok fornybare energiressurser til å dekke sine egne behov, sier Ingrid Lomelde.

Bra med penger til energi- og klimafondet
De økte bevilgningene til Energi- og klimafondet vil gi et konkret og viktig bidrag til omstillingen av norske næringer mot et lavutslippssamfunn, mener Lomelde.
- Her er det likevel viktig å merke seg at Transnovas oppgaver legges inn i fondet, slik at den reelle økningen er omtrent halvparten av de 202 millionene som regjeringen varsler. Dette signaliserer en bedre koordinert virkemiddelbruk, men er ikke noen dramatisk styrking av klimaforliket slik regjeringen fremstiller det, sier Ingrid Lomelde.

Savner satsing på havvind

Lomelde er skuffet over å se at regjeringen ikke satser på utvikling av nye teknologier for fornybar energi.
- Med dagens sertifikatsystem støtter vi bare de teknologiene som alt er kommersielt tilgjengelig. Men, hvis regjeringen skal oppnå sine løfter fra trontalen om å omstille Norge til en fremtid hvor oljenæringen ikke er motoren i økonomien, og hvor vi utvikler nye næringer for fremtiden, så må vi også satse på havvind, bølgekraft og andre former for fornybar energi. Det økte bevilgningene til petroleumsforskning burde ha gått til fremtidens næringer, slik regjeringen varslet i trontaledebatten, sier Lomelde.

Venter på SPU-beslutning
Regjeringen skriver i budsjettet at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres på en måte som opprettholder bærekraft i økonomien og for miljøet.
- For å oppfylle dette løftet må regjeringen varsle et skifte i måten fondet invester på i dag. Med høye investeringer i fossil energi som kull, olje og tjæresand er det klart at fondet i dag bidrar til å forringe klodens bærekraft. Samtidig svekkes bærekraften til norsk økonomi når vi tjener penger i petroleumssektoren og reinvesterer dem i samme sektor. WWF forventer at regjeringen følger dette opp ved å gi SPU et eget mandat for investeringer i fornybar energi og infrastruktur i forbindelse med stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet som legges frem våren 2015. SPU er Norges desidert sterkeste virkemiddel for å bidra til klimaløsninger på global skala. Med et mandat på fem prosent for fornybar energi vil regjeringen kunne motvirke noen av de negative effektene ved budsjettforslaget, sier Ingrid Lomelde.

Ingrid Lomelde
© Anja Elmine Basma / WWF-Norge Enlarge

Kommentarer

blog comments powered by Disqus