Hvorfor er isbjørnen truet?
Den truede kongen av Arktis
Nå har også den staselige kongen av Arktis, isbjørnen, kommet på rødlista over truede dyrearter. Grunnen til at isbjørnen nå er truet er at isen smelter så raskt.
I dag finnes det 20-25 000 isbjørner i den arktiske regionen, det vil si området rundt Nordpolen. Arktis består av seks land, nemlig Canada, Russland, Norge, USA, Finland og Island. Tallet over antall isbjørner ses på som stabilt nå, men siden isbjørnen nå beskrives som sårbar så forventer man at isbjørnbestanden vil gå ned etter hvert som isen krymper.
Isbjørnen kan svømme 100 kilometer, eller ti mil, over åpent hav for å lete etter mat. Men etter hvert minker isflakene der de finner maten, og de ligger stadig mer spredt i havet. Derfor tvinges isbjørnene til å ta stadig lengre turer. Flere og flere isbjørner drukner på veien, mener forskerne.
Isbjørnen er perfekt tilpasset de ekstreme forholdene på sjøisen. Den flytende isen i Arktis er bokstavelig talt den hvite bamsens plattform i livet, en plattform å jakte fra, hvile på eller bevege seg over. Der føder den sine barn og der jakter den på byttet sitt.
Det viktigste byttet til isbjørnen er ringsel, som jaktes når selen kommer opp for å puste eller hvile. Noen ganger går bjørnen også etter åtsler, jaktavfall eller menneskenes matlager, dette kan bidra til konflikt i områder der bjørnens og menneskets leveområde overlapper.
Når frossent hav erstattes av åpent vann om sommeren, slik som rundt Svalbard, har bjørnen to valg: enten å følge iskanten som trekker seg nordover, eller å bli på land til sjøen fryser til igjen. Vinteren er fasteperiode for isbjørner som går i hi, og sommeren kan også være mager om bjørnen står landfast. Våren og høsten er derimot feteperioder som trengs for å bygge opp fettreserver til den harde vinteren.
Varmere klima – mindre is
Den største utfordringen for isbjørnen de nærmeste tiårene er det stadig varmere klimaet i Arktis. Verdens isbjørneksperter anslår at bestanden av isbjørn globalt kan gå ned 30-50 prosent innen midten av århundret. I verste fall kan den utryddes på grunn av det varme klimaet.
Områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. Flerårsisen, den som overlever sommeren, minker nå med nær åtte prosent per tiår. Om ikke trenden snus, vil det Arktiske hav være isfritt om sommeren før slutten av dette århundret.
Lengre isfrie perioder betyr at bjørnen må faste i lengre perioder fordi det ikke er mat. Et dystert forvarsel om hvilke utfordringer isbjørnen står foran rundt hele Arktis, finner man i vestre Hudson Bay i Canada: I verdens sørligste isbjørnbestand har forskere - som er støttet av WWF - vist at for hver uke den isfrie sesongen øker om sommeren, går bjørnene vinteren i møte 10 kilo lettere. For binnene betyr dette at de er i dårligere kondisjon gjennom drektighetstida, og at de får færre unger.
Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til en lokal nedgang i isbjørnbestanden.
På toppen av næringskjeden - et giftig sted å være
I tillegg til påkjenningene et varmere klima har å by på, er isbjørn svært utsatt for ulike miljøgifter. Gamle og nye miljøgifter fraktes fra industrialiserte områder til Arktis med luft- og havstrømmene. På toppen står isbjørnen, og gjennom et langt livsløp utsettes den for høye doser av forurensning. Dette har svært negativ effekt på isbjørnens helse.
I dag finnes det 20-25 000 isbjørner i den arktiske regionen, det vil si området rundt Nordpolen. Arktis består av seks land, nemlig Canada, Russland, Norge, USA, Finland og Island. Tallet over antall isbjørner ses på som stabilt nå, men siden isbjørnen nå beskrives som sårbar så forventer man at isbjørnbestanden vil gå ned etter hvert som isen krymper.
Isbjørnen kan svømme 100 kilometer, eller ti mil, over åpent hav for å lete etter mat. Men etter hvert minker isflakene der de finner maten, og de ligger stadig mer spredt i havet. Derfor tvinges isbjørnene til å ta stadig lengre turer. Flere og flere isbjørner drukner på veien, mener forskerne.
Isbjørnen er perfekt tilpasset de ekstreme forholdene på sjøisen. Den flytende isen i Arktis er bokstavelig talt den hvite bamsens plattform i livet, en plattform å jakte fra, hvile på eller bevege seg over. Der føder den sine barn og der jakter den på byttet sitt.
Det viktigste byttet til isbjørnen er ringsel, som jaktes når selen kommer opp for å puste eller hvile. Noen ganger går bjørnen også etter åtsler, jaktavfall eller menneskenes matlager, dette kan bidra til konflikt i områder der bjørnens og menneskets leveområde overlapper.
Når frossent hav erstattes av åpent vann om sommeren, slik som rundt Svalbard, har bjørnen to valg: enten å følge iskanten som trekker seg nordover, eller å bli på land til sjøen fryser til igjen. Vinteren er fasteperiode for isbjørner som går i hi, og sommeren kan også være mager om bjørnen står landfast. Våren og høsten er derimot feteperioder som trengs for å bygge opp fettreserver til den harde vinteren.
Varmere klima – mindre is
Den største utfordringen for isbjørnen de nærmeste tiårene er det stadig varmere klimaet i Arktis. Verdens isbjørneksperter anslår at bestanden av isbjørn globalt kan gå ned 30-50 prosent innen midten av århundret. I verste fall kan den utryddes på grunn av det varme klimaet.
Områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. Flerårsisen, den som overlever sommeren, minker nå med nær åtte prosent per tiår. Om ikke trenden snus, vil det Arktiske hav være isfritt om sommeren før slutten av dette århundret.
Lengre isfrie perioder betyr at bjørnen må faste i lengre perioder fordi det ikke er mat. Et dystert forvarsel om hvilke utfordringer isbjørnen står foran rundt hele Arktis, finner man i vestre Hudson Bay i Canada: I verdens sørligste isbjørnbestand har forskere - som er støttet av WWF - vist at for hver uke den isfrie sesongen øker om sommeren, går bjørnene vinteren i møte 10 kilo lettere. For binnene betyr dette at de er i dårligere kondisjon gjennom drektighetstida, og at de får færre unger.
Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til en lokal nedgang i isbjørnbestanden.
På toppen av næringskjeden - et giftig sted å være
I tillegg til påkjenningene et varmere klima har å by på, er isbjørn svært utsatt for ulike miljøgifter. Gamle og nye miljøgifter fraktes fra industrialiserte områder til Arktis med luft- og havstrømmene. På toppen står isbjørnen, og gjennom et langt livsløp utsettes den for høye doser av forurensning. Dette har svært negativ effekt på isbjørnens helse.
Isbjørn (Ursus maritimus) under vann. Hudson Bay, Canada.
