Elefanter kan prate
Den intelligente kjempen
Så hvor intelligente er elefanter egentlig? Hvor mye skjønner de? Hva snakker de om? I Sandefjord sitter et ektepar og forsker på afrikanske elefanters kommunikasjon. Via fiberoptikk og flyplassen Torp.
- Noe av det mest fascinerende med elefanter er at det er klare indikasjoner på at de kommuniserer på et langt mer sofistikert nivå enn det vi kan bevise i dag, mener Joyce Poole, en av verdens fremste forskere på dette største av klodens landdyr.
Joyce er forskningsdirektør for Amboseli Elephant Research Project i Kenya, der hun har jobbet siden 1975. På midten av 80-tallet var hun med på å avdekke at deler av elefantenes kommunikasjon skjer på så lave frekvenser at mennesker ikke kan høre dem.
På grunn av de store ørene og ørenes posisjon langt fra hverandre har elefanter ekstrem hørsel også når det gjelder lavfrekvente lyder. De kan produsere lyder så langt ned som til 5 Hz (mennesker kan ikke lage noe under 30 Hz) – og de kan lage dem i veldig sterke nivåer på 106-108 desibel, som er høyere enn et slagborr (98 decibel) og nesten like høyt som et concordfly (120 decibel). Denne lyden kan reise veldig langt fordi lyd mister bare 6 desibel per dobbel distanse reist – som tilsier at elefantenes lavfrekvente kommunikasjon reiser minst 10 kilometer. Men de kan ikke gjenkjenne stemmer på denne store distansen.
- På halvannen til to kilometers avstand kan elefanter gjenkjenne rundt 200 individer på stemmen. Kanskje like mange som vi kan oppfatte på 10 meters avstand, påpeker Joyce.
Men elefantene stopper ikke der. Elefanters hørsel er så bra at ved optimale forhold (som regel ved soloppgang og solnedgang) kan de høre lyder over et 300 kvadratkilometer stort område. Tenk på det neste gang du lusker deg rundt i buskene på safari. Det hjelper altså lite å gå stille i gresset med en lydsensitiv elefant i nærheten.
For fem år siden startet Joyce sammen med ektemannen, nordmannen Petter Granli, forskningsprosjektet Elephantvoices, som går ut på å avdekke elefantenes språk og kommunikasjon. De arbeider også mye med velferd for elefanter i fangenskap over hele verden, og er overbevist om at elefanter verken burde tillates i sirkus eller de fleste dyrehager. For to år siden flyttet de fra Kenya til Sandefjord, der huset på høyden bærer preg av beboernes historie.
De fleste møblene er håndlaget i Kenya og virker solide nok til å kunne bære en elefant. Billedrammer med elefantutskjæringer. Bilder av elefanter på veggen. Kommoder med elefantmotiv. Tepper med elefanter. En elefantbæsj. Til og med en liten og svært bråkete plast-elefant til hunden ligger slengt på gulvet.
I et lite tilbygg har Joyce og Petter et velfungerende forskningskontor. Via e-mail, Skype, telefon og Torp holder de kontinuerlig kontakt med AERP-kolleger og andre forskere over store deler av verden. På mange måter er det mer effektivt å bo i Norge og jobbe med elefanter, selv om de er 7000 kilometer unna sine elefantvenner.
- De siste årene har vi hatt bruk for å være i felten et par måneder i året, og det fortsetter vi med herfra, forteller Petter. - Det viktigste utenfor felten er stor datakapasitet og høyhastighets internett – og det har vi mer av her enn i Kenya.
Elefanter kommuniserer på flere måter, noe som ganske godt illustrerer deres intelligens, siden de er i stand til å sette sammen disse kommunikasjonsformene til noe meningsfylt:
1) kjemisk – via urin og kjertler (de har en utrolig luktesans, kanskje ikke overraskende med den snabelen),
2) kroppsspråk – ørene, hode- og kroppsstilling, bruk av snabel (ofte svært forvirrende for en ikke-elefantforsker siden det å holde ørene ut kan bety både at elefanten er sint OG at han er glad og opprømt),
3) vokalt – språk som går på både høyfrekvent og lavfrekvent kommunikasjon, og
4) seismisk føling gjennom føttene. De kan kjenne et jordskjelv som oppstår milevis unna.
- I 2003 var vi i en nasjonalpark på Sri Lanka som ble hardt rammet av tsunamien i desember 2004. Etter tsunami-tragedien hadde vi igjen kontakt med ansatte i parken, som reddet livet gjennom å følge elefantene når de begynte å løpe innover i skogen fem minutter før flodbølgen kom, forteller Joyce.
- Andre dyr fulgte etter, det samme gjorde altså de ansatte. Samtidig døde nærmere 200 turister, som satt inne i bilene sine og ikke kunne advares. Vi vet fortsatt ikke om det var trykket av bølgen eller selve jordskjelvet som advarte elefantene, men det er ingen tvil om at elefantene visste at noe skremmende var på vei. De ”hørte” det gjennom ørene eller via føttene.
Joyce er en av få personer i verden som svært overbevisende kan ”forstå” hva elefantene sier. I mars var hun ekspert for et japansk dokumentarteam som filmet i Amboseli i flere uker.
- Sist vi var i Amboseli overvar jeg en to timer lang diskusjon mellom mor og datter om hvor de skulle gå som involverte mye uenighet og til slutt endte i et kompromiss, forteller Joyce.
- Alt Joyce forutså at ville skje, skjedde, forteller Petter. Joyce kunne peke på en elefant og si at nå kommer den til å lage denne lyden eller gjøre sånn og sånn.
Japanerne fikk alt på film og var storfornøyde.
- Selv jeg kan bli overrasket over at jeg så ofte har rett, smiler Joyce. - Jeg kjenner kroppsspråket og vet vel ganske mye om hva de tenker. Og dermed er det ikke så vanskelig å vite hvilke lyder som vil komme – hva de ønsker å si. Men kan jeg via data-analyse og et såkalt spektogram få det frem på en måte som gir objektive, vitenskapelige bevis? Det er det som er den vanskelige utfordringen, og det er blant annet det vi jobber med her fra Sandefjord.
- Elefanter er intelligente dyr, sier Joyce.
- Da er det klart at de også har avansert kommunikasjon. Vet du hvor mange arter som kjenner igjen seg selv i et speil? Bare sjimpanser, delfiner, mennesker og elefanter har så langt vist at de kan det. Vet du hvor mange landdyr (ikke fugler) som kan imitere lyd? Mennesker, delfiner – og elefanter. Elefanter kan vise empati, de sørger. Alle disse faktorene viser at elefanter er intelligente dyr. Derfor er det ganske så logisk at de har intelligent kommunikasjon. En dag, en gang i fremtiden, vil noen knekke koden og finne ut langt mer enn hva vi makter idag.
MER INFORMASJON:
www.elephantvoices.com
www.panda.org
www.tourismkenya.com
www.kenyaweb.com/tourism
www.jambokenya.com
Elefantfakta:
• Finnes i 37 land i Afrika, 13 i Asia.
• I 1979 var det 1,3 mill elefanter i Afrika. I dag er det 400-600 000.
• Vekt hanner 7 tonn, hunner 3,5 tonn. Høyde opptil 4 meter.
• Daglig matinntak er på 4-7 prosent av kroppsvekta. Spiser gress, urter, frukt, bark.
• Snabelen alene veier opptil 140 kilo. Men den kan elefanten plukke opp et strå, dytte overende et stort tre, skylle 12 liter inn i munnen og oppdage lukter på flere kilometers avstand.
• Skinnet er flere steder 2,5 centimeter tjukt.
• Hjernen veier 4-6 kilo.
• Forventet levealder er 60-70 år. Hunnene kan føde opptil 12 unger i løpet av livet.
• Begge kjønn (afrikanske) har støttenner, som kan veie opptil 100 kilo på hannene.
• En elefant kan gå opptil 195 kilometer på en dag, men går gjennomsnittlig 25 kilometer.
Joyce er forskningsdirektør for Amboseli Elephant Research Project i Kenya, der hun har jobbet siden 1975. På midten av 80-tallet var hun med på å avdekke at deler av elefantenes kommunikasjon skjer på så lave frekvenser at mennesker ikke kan høre dem.
På grunn av de store ørene og ørenes posisjon langt fra hverandre har elefanter ekstrem hørsel også når det gjelder lavfrekvente lyder. De kan produsere lyder så langt ned som til 5 Hz (mennesker kan ikke lage noe under 30 Hz) – og de kan lage dem i veldig sterke nivåer på 106-108 desibel, som er høyere enn et slagborr (98 decibel) og nesten like høyt som et concordfly (120 decibel). Denne lyden kan reise veldig langt fordi lyd mister bare 6 desibel per dobbel distanse reist – som tilsier at elefantenes lavfrekvente kommunikasjon reiser minst 10 kilometer. Men de kan ikke gjenkjenne stemmer på denne store distansen.
- På halvannen til to kilometers avstand kan elefanter gjenkjenne rundt 200 individer på stemmen. Kanskje like mange som vi kan oppfatte på 10 meters avstand, påpeker Joyce.
Men elefantene stopper ikke der. Elefanters hørsel er så bra at ved optimale forhold (som regel ved soloppgang og solnedgang) kan de høre lyder over et 300 kvadratkilometer stort område. Tenk på det neste gang du lusker deg rundt i buskene på safari. Det hjelper altså lite å gå stille i gresset med en lydsensitiv elefant i nærheten.
For fem år siden startet Joyce sammen med ektemannen, nordmannen Petter Granli, forskningsprosjektet Elephantvoices, som går ut på å avdekke elefantenes språk og kommunikasjon. De arbeider også mye med velferd for elefanter i fangenskap over hele verden, og er overbevist om at elefanter verken burde tillates i sirkus eller de fleste dyrehager. For to år siden flyttet de fra Kenya til Sandefjord, der huset på høyden bærer preg av beboernes historie.
De fleste møblene er håndlaget i Kenya og virker solide nok til å kunne bære en elefant. Billedrammer med elefantutskjæringer. Bilder av elefanter på veggen. Kommoder med elefantmotiv. Tepper med elefanter. En elefantbæsj. Til og med en liten og svært bråkete plast-elefant til hunden ligger slengt på gulvet.
I et lite tilbygg har Joyce og Petter et velfungerende forskningskontor. Via e-mail, Skype, telefon og Torp holder de kontinuerlig kontakt med AERP-kolleger og andre forskere over store deler av verden. På mange måter er det mer effektivt å bo i Norge og jobbe med elefanter, selv om de er 7000 kilometer unna sine elefantvenner.
- De siste årene har vi hatt bruk for å være i felten et par måneder i året, og det fortsetter vi med herfra, forteller Petter. - Det viktigste utenfor felten er stor datakapasitet og høyhastighets internett – og det har vi mer av her enn i Kenya.
Elefanter kommuniserer på flere måter, noe som ganske godt illustrerer deres intelligens, siden de er i stand til å sette sammen disse kommunikasjonsformene til noe meningsfylt:
1) kjemisk – via urin og kjertler (de har en utrolig luktesans, kanskje ikke overraskende med den snabelen),
2) kroppsspråk – ørene, hode- og kroppsstilling, bruk av snabel (ofte svært forvirrende for en ikke-elefantforsker siden det å holde ørene ut kan bety både at elefanten er sint OG at han er glad og opprømt),
3) vokalt – språk som går på både høyfrekvent og lavfrekvent kommunikasjon, og
4) seismisk føling gjennom føttene. De kan kjenne et jordskjelv som oppstår milevis unna.
- I 2003 var vi i en nasjonalpark på Sri Lanka som ble hardt rammet av tsunamien i desember 2004. Etter tsunami-tragedien hadde vi igjen kontakt med ansatte i parken, som reddet livet gjennom å følge elefantene når de begynte å løpe innover i skogen fem minutter før flodbølgen kom, forteller Joyce.
- Andre dyr fulgte etter, det samme gjorde altså de ansatte. Samtidig døde nærmere 200 turister, som satt inne i bilene sine og ikke kunne advares. Vi vet fortsatt ikke om det var trykket av bølgen eller selve jordskjelvet som advarte elefantene, men det er ingen tvil om at elefantene visste at noe skremmende var på vei. De ”hørte” det gjennom ørene eller via føttene.
Joyce er en av få personer i verden som svært overbevisende kan ”forstå” hva elefantene sier. I mars var hun ekspert for et japansk dokumentarteam som filmet i Amboseli i flere uker.
- Sist vi var i Amboseli overvar jeg en to timer lang diskusjon mellom mor og datter om hvor de skulle gå som involverte mye uenighet og til slutt endte i et kompromiss, forteller Joyce.
- Alt Joyce forutså at ville skje, skjedde, forteller Petter. Joyce kunne peke på en elefant og si at nå kommer den til å lage denne lyden eller gjøre sånn og sånn.
Japanerne fikk alt på film og var storfornøyde.
- Selv jeg kan bli overrasket over at jeg så ofte har rett, smiler Joyce. - Jeg kjenner kroppsspråket og vet vel ganske mye om hva de tenker. Og dermed er det ikke så vanskelig å vite hvilke lyder som vil komme – hva de ønsker å si. Men kan jeg via data-analyse og et såkalt spektogram få det frem på en måte som gir objektive, vitenskapelige bevis? Det er det som er den vanskelige utfordringen, og det er blant annet det vi jobber med her fra Sandefjord.
- Elefanter er intelligente dyr, sier Joyce.
- Da er det klart at de også har avansert kommunikasjon. Vet du hvor mange arter som kjenner igjen seg selv i et speil? Bare sjimpanser, delfiner, mennesker og elefanter har så langt vist at de kan det. Vet du hvor mange landdyr (ikke fugler) som kan imitere lyd? Mennesker, delfiner – og elefanter. Elefanter kan vise empati, de sørger. Alle disse faktorene viser at elefanter er intelligente dyr. Derfor er det ganske så logisk at de har intelligent kommunikasjon. En dag, en gang i fremtiden, vil noen knekke koden og finne ut langt mer enn hva vi makter idag.
MER INFORMASJON:
www.elephantvoices.com
www.panda.org
www.tourismkenya.com
www.kenyaweb.com/tourism
www.jambokenya.com
Elefantfakta:
• Finnes i 37 land i Afrika, 13 i Asia.
• I 1979 var det 1,3 mill elefanter i Afrika. I dag er det 400-600 000.
• Vekt hanner 7 tonn, hunner 3,5 tonn. Høyde opptil 4 meter.
• Daglig matinntak er på 4-7 prosent av kroppsvekta. Spiser gress, urter, frukt, bark.
• Snabelen alene veier opptil 140 kilo. Men den kan elefanten plukke opp et strå, dytte overende et stort tre, skylle 12 liter inn i munnen og oppdage lukter på flere kilometers avstand.
• Skinnet er flere steder 2,5 centimeter tjukt.
• Hjernen veier 4-6 kilo.
• Forventet levealder er 60-70 år. Hunnene kan føde opptil 12 unger i løpet av livet.
• Begge kjønn (afrikanske) har støttenner, som kan veie opptil 100 kilo på hannene.
• En elefant kan gå opptil 195 kilometer på en dag, men går gjennomsnittlig 25 kilometer.
Afrikansk elefant.
En indisk elefant (Elephas maximus bengalensis), strekker seg etter blader på trærne i Bandhavgarh National Park, Madhya Pradesh, India.
