Når julenissen kommer farende med reinsleden sin, er den nok ikke trukket av staute og store bukker...
Gevir og horn – stor forskjell
Ordene gevir og horn blir feilaktig benyttet om hverandre. Dyr som bærer horn er kveg, sau, geit, moskus og antiloper.
Gevir bæres derimot av hjortedyrene; slik som rådyr, elg, hjort og reinsdyr. Den mest synlige forskjellen er at gevir har flere ”greiner”, mens horn ikke har det.
Horn er permanente huddannelser som dekker to pannebeinsutvekster. Huddannelser som tilsvarer horn hos oss mennesker, er negler og hår. Gevir er kompakt, siden det er dødt beinvev. Gevir felles også hvert eneste år og skiftes ut, mens horn er permanente.
Måten horn og gevir vokser på, er også forskjellig: Gevir vokser fra spissene, mens horn vokser fra grunnen.
Uansett har horn og gevir noe av den samme funksjonen ved at de er med på å definere et dyrs sosiale status. Blant hjortedyrene er reinsdyrene den eneste arten hvor både hanner (bukker) og hunner (simler) har gevir.
Reinsdyrgevirets utvikling
Geviret hos reinsdyr begynner utviklingen umiddelbart etter fødselen. Veksten er svært rask, opptil to centimeter i døgnet. Under veksten er geviret dekket av et hårete hudlag, basten, som er fylt med blodårer og nerver. I denne perioden er geviret mykt, nesten gummiaktig. Men i august – september, når geviret er ferdig utvokst, forbeines det og blir hardt. Basten tørker inn og sprekker opp. Reinsdyret feier av basten ved å gyve løs på busker og trær.
En tung bør å bære
Hvor stort geviret blir når det er ferdig utvokst, er avhengig av kjønn og tilgang på næring. Simlenes gevir kan bli mellom 0,5 og 0,7 kg. Bukkenes gevir kan bli opptil 12 kilo!
Gevirets funksjon
Hva er så vitsen med å drasse rundt på disse massive gevirene? Er det forsvar mot rovdyr? Da burde vel egentlig simlene også ha store gevirer. Dessuten bruker reinsdyrene forbena til å sparke med når de skal beskytte seg mot rovdyr.
Svaret ligger i den sosiale strukturen i flokken gjennom året; altså hvordan oppbygningen av flokken er: Under brunsten vil den bukken som er størst og sterkest, oftest med det største geviret, få paret seg med flest simler. Jo større og mer imponerende geviret er, jo færre kamper havner han i. Men hvorfor er reinsdyr den eneste arten hos hjortedyrene der også hunnene har gevir?
Bukkenes tid er omme
Når brunsten er over og simlene er befruktet, roer storbukkene seg igjen. Nå er det ingen vits for bukkene å bære geviret lenger, og det nærmer deg en tøff vinter med lite mat. Nå er det om å gjøre å spare på energien, derfor feller de gevirene. De fleste felles i løpet av desember til februar, men de store bukkene feller geviret allerede rett etter brunsten som avsluttes i oktober og november.
Etter fellingen av geviret, havner bukkene nederst på rangstigen. Mange søker singellivet og trekker ut av flokkene. Noen av de yngre bukkene fortsetter derimot å ha geviret en stund til.
Simlenes tid er kommet
Simlene fortsetter å ha geviret i behold utover vinteren og de leder flokkene inn i den vanskeligste tiden av året. Drektige simler beholder geviret helt til etter kalvingen i mai. Dette har stor betydning for kalvene. Årskalvene, de som ble avvent fra morsmelk i oktober-november, er nå lavest på rangstigen, men de har likevel fordelen av at simlene nå er lederne i flokken.
Fosteret i magen til moren er også avhengig av hennes status i flokken. Gjennom vinteren er det lite mat, og reinsdyrene må grave etter maten. Groper der reinsdyrene har gravd etter næring, er tydelige tegn på dette. Simlenes gevir sikrer dem førsteretten til gropene og tilgang på mat til seg selv, fosteret og den årsgamle kalven.
Når julenissen kommer farende med reinsleden sin, er den nok ikke trukket av staute og store bukker. De har på den tiden en ydmyk rolle i flokken og de fleste er uten gevir. Så neste gang du ser julenissen med reinsleden sin, så trekkes av den nok av en flokk stolte simler, mens Rudolf og kameratene hans rusler rundt og drømmer om sine nye gevir - og neste års brunstkamper…
Ordene gevir og horn blir feilaktig benyttet om hverandre. Dyr som bærer horn er kveg, sau, geit, moskus og antiloper.
Gevir bæres derimot av hjortedyrene; slik som rådyr, elg, hjort og reinsdyr. Den mest synlige forskjellen er at gevir har flere ”greiner”, mens horn ikke har det.
Horn er permanente huddannelser som dekker to pannebeinsutvekster. Huddannelser som tilsvarer horn hos oss mennesker, er negler og hår. Gevir er kompakt, siden det er dødt beinvev. Gevir felles også hvert eneste år og skiftes ut, mens horn er permanente.
Måten horn og gevir vokser på, er også forskjellig: Gevir vokser fra spissene, mens horn vokser fra grunnen.
Uansett har horn og gevir noe av den samme funksjonen ved at de er med på å definere et dyrs sosiale status. Blant hjortedyrene er reinsdyrene den eneste arten hvor både hanner (bukker) og hunner (simler) har gevir.
Reinsdyrgevirets utvikling
Geviret hos reinsdyr begynner utviklingen umiddelbart etter fødselen. Veksten er svært rask, opptil to centimeter i døgnet. Under veksten er geviret dekket av et hårete hudlag, basten, som er fylt med blodårer og nerver. I denne perioden er geviret mykt, nesten gummiaktig. Men i august – september, når geviret er ferdig utvokst, forbeines det og blir hardt. Basten tørker inn og sprekker opp. Reinsdyret feier av basten ved å gyve løs på busker og trær.
En tung bør å bære
Hvor stort geviret blir når det er ferdig utvokst, er avhengig av kjønn og tilgang på næring. Simlenes gevir kan bli mellom 0,5 og 0,7 kg. Bukkenes gevir kan bli opptil 12 kilo!
Gevirets funksjon
Hva er så vitsen med å drasse rundt på disse massive gevirene? Er det forsvar mot rovdyr? Da burde vel egentlig simlene også ha store gevirer. Dessuten bruker reinsdyrene forbena til å sparke med når de skal beskytte seg mot rovdyr.
Svaret ligger i den sosiale strukturen i flokken gjennom året; altså hvordan oppbygningen av flokken er: Under brunsten vil den bukken som er størst og sterkest, oftest med det største geviret, få paret seg med flest simler. Jo større og mer imponerende geviret er, jo færre kamper havner han i. Men hvorfor er reinsdyr den eneste arten hos hjortedyrene der også hunnene har gevir?
Bukkenes tid er omme
Når brunsten er over og simlene er befruktet, roer storbukkene seg igjen. Nå er det ingen vits for bukkene å bære geviret lenger, og det nærmer deg en tøff vinter med lite mat. Nå er det om å gjøre å spare på energien, derfor feller de gevirene. De fleste felles i løpet av desember til februar, men de store bukkene feller geviret allerede rett etter brunsten som avsluttes i oktober og november.
Etter fellingen av geviret, havner bukkene nederst på rangstigen. Mange søker singellivet og trekker ut av flokkene. Noen av de yngre bukkene fortsetter derimot å ha geviret en stund til.
Simlenes tid er kommet
Simlene fortsetter å ha geviret i behold utover vinteren og de leder flokkene inn i den vanskeligste tiden av året. Drektige simler beholder geviret helt til etter kalvingen i mai. Dette har stor betydning for kalvene. Årskalvene, de som ble avvent fra morsmelk i oktober-november, er nå lavest på rangstigen, men de har likevel fordelen av at simlene nå er lederne i flokken.
Fosteret i magen til moren er også avhengig av hennes status i flokken. Gjennom vinteren er det lite mat, og reinsdyrene må grave etter maten. Groper der reinsdyrene har gravd etter næring, er tydelige tegn på dette. Simlenes gevir sikrer dem førsteretten til gropene og tilgang på mat til seg selv, fosteret og den årsgamle kalven.
Når julenissen kommer farende med reinsleden sin, er den nok ikke trukket av staute og store bukker. De har på den tiden en ydmyk rolle i flokken og de fleste er uten gevir. Så neste gang du ser julenissen med reinsleden sin, så trekkes av den nok av en flokk stolte simler, mens Rudolf og kameratene hans rusler rundt og drømmer om sine nye gevir - og neste års brunstkamper…
