Bunnivå på isen i Arktis
I september når sjøisen på Svalbard sitt minimum før den fryser på igjen.
Mindre is enn noen gang
Vann har mange fascinerende egenskaper. Det kan opptre i gassform, som i vanndamp, flytende eller i fast form som is. Isen har fått stor oppmerksomhet i forbindelsen med den globale oppvarmingen som vi nå er vitne til.
Mange frykter de dramatiske konsekvensene av at isen på de to polene, Arktis og Antarktis, og Grønland skal smelte. Men egentlig er issmelting en del av en årlig og naturlig syklus.
I løpet av sommersesongen smelter mye av isen på den nordlige halvkule, mens isen bygger seg opp på den sørlige halvkule, der det da blir vinter. Når vinteren igjen kommer til oss så bygges isen opp igjen mens den begynner å smelte i sør.
Den arktiske havisen
I løpet av september når den arktiske havisen sitt minimum. Det vil si den dagen, hvert år, når havisen har sin minste utbredelse og ikke skal smelte mer. Dette skjer på slutten av smeltesesongen som varer fra mars til september. Grunnen til dette er blant annet at vann holder lenger på varmen enn landjorda, slik at isen kan fortsette å smelte selv om vi mennesker kjenne at lufttemperauren synker.
I de senere årene har tidspunktet for havisens minimum kommet senere og senere, og smeltesesongen blir lengre og lengre. Målinger gjort av eksperter i amerikanske US National Snow and Ice Data Center (NSIDC), viser at utbredelsen av havis den 8. august i år var 30 prosent lavere enn langtidsgjennomsnittet. En hel tredel lavere enn det den skal være på dette tidspunktet!
Forskerne tror nå at isen vil nå et rekordlavt nivå i år. Fortsetter det slik kan Arktis være isfritt om sommeren i 2040. Dette er skremmende fordi havisen betyr mye for klimaet på jorda, samt for alle de dyreartene som er avhengig av havisen for mattilgang. Isbjørnen er et eksempel på et slikt dyr. Den trenger havis for å kunne jakte.
Hvorfor er havisen viktig?
Havisen i Arktisk er med på å holde de polare områdene kjørlige og justerer samtidig klimaet på jorda. Havisen har en overflate som reflekter opp mot 80 prosent av det innfallende sollyset, akkurat som et speil. Når den arktiske havisen er på sitt laveste nivå, når mer av sollyset jordas overflate. Havet absorberer opp mot 90 prosent av det innfallende sollyset slik at havtemperaturen stiger.
Når havtemperaturen stiger fører det til en økning av temperaturen i arktiske strøk. Dette er med på å gjøre Arktis til et av de mest sårbare områdene for global oppvarming.
Mye liv i iskanten
Hver vår når isen trekker seg tilbake, etterlater den et lag av ferskvann som er fullt av næringsstoffer. I kombinasjon med sollys starter dette en oppblomstring av noe som heter fytoplankton. Fytoplankton består av alger og bakterier. Disse algene og bakteriene er grunnlaget næringskjeden i polområdene. Fytoplankton, sammen med reker og andre små organismer i havet, er næring for fisken. Fisken er igjen næring for selene. Selene er næringskilden til isbjørnen. Alt henger sammen på en helt utrolig måte.
Det kalde vannet i Arktis er perfekt for vekst av fytoplankton. Oppblomstringen om våren er en så viktig næringskilde at mange dyr legger vandringsmønstrene sine etter denne.
Beboere langs iskanten
Det er seks selarter som lever i Arktis. Alle er avhengig av havisen, men tre av disse er direkte knyttet til iskanten, nemlig grønlandssel (Phoca groenlandica), ringsel (Pusa hispida) og storkobbe (Erignathus barbatus).
Disse dyrene vil lide kraftig dersom isen forsvinner. Det vil påvirke jakten på partnere og parringen og det vil påvirke overlevelsen til ungene. Tynnere og mer ustabil is vil kunne føre til at flere unger vil kunne falle gjennom isen før de er svømmedyktige og har bygget opp et tykt nok fettlag.
Isbjørnen (Ursus maritimus) jakter sel langs iskanten og favorittmaten er ringsel. Lengre isfrie perioder betyr lengre perioder uten mat for isbjørnen. Gjennom sommeren spiser den veldig lite mens den venter på av at havet skal fryse på igjen. I mange områder må isbjørnen gå på land om sommeren.
I vestre Hudson Bay i Canada, der verdens sørligste isbjørnbestand finnes, må bjørnene tilbringe minst fire måneder på land. Hele denne perioden spiser de ingenting, men lever på fettet de har lagt seg opp om vinteren.
Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre tiårene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere.
Når det blir kortere perioder med is får ikke isbjørnen tid til å legge på seg nok før den må gå på land. For binner (hunner) betyr det at de er i dårligere form gjennom drektighetstida, og at de derfor får færre unger. Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til nedgang i isbjørnbestanden.
Dystre fremtidsutsikter
Dyrene i Arktis går en usikker framtid i møte. En WWF-rapport publisert i 2002 anslår at det arktiske økosystemet (som omfatter alt liv i Arktis) ikke vil være i stand til å fø på en levedyktig bestand av isbjørn om 100 år.
Spørsmålet vi nå står overfor er hvor fort vi mennesker klarer å snu den negative utviklingen vi selv er årsak til.
Her finner du mer informasjon om Arktis og tilstanden der:
Isen på sitt laveste siden målingene startet (på engelsk)
WWF Internationals Arktiske program
Kart over den arktiske isen
BBC-sak om isen (på engelsk)
National Snow and Ice Data Center
I løpet av sommersesongen smelter mye av isen på den nordlige halvkule, mens isen bygger seg opp på den sørlige halvkule, der det da blir vinter. Når vinteren igjen kommer til oss så bygges isen opp igjen mens den begynner å smelte i sør.
Den arktiske havisen
I løpet av september når den arktiske havisen sitt minimum. Det vil si den dagen, hvert år, når havisen har sin minste utbredelse og ikke skal smelte mer. Dette skjer på slutten av smeltesesongen som varer fra mars til september. Grunnen til dette er blant annet at vann holder lenger på varmen enn landjorda, slik at isen kan fortsette å smelte selv om vi mennesker kjenne at lufttemperauren synker.
I de senere årene har tidspunktet for havisens minimum kommet senere og senere, og smeltesesongen blir lengre og lengre. Målinger gjort av eksperter i amerikanske US National Snow and Ice Data Center (NSIDC), viser at utbredelsen av havis den 8. august i år var 30 prosent lavere enn langtidsgjennomsnittet. En hel tredel lavere enn det den skal være på dette tidspunktet!
Forskerne tror nå at isen vil nå et rekordlavt nivå i år. Fortsetter det slik kan Arktis være isfritt om sommeren i 2040. Dette er skremmende fordi havisen betyr mye for klimaet på jorda, samt for alle de dyreartene som er avhengig av havisen for mattilgang. Isbjørnen er et eksempel på et slikt dyr. Den trenger havis for å kunne jakte.
Hvorfor er havisen viktig?
Havisen i Arktisk er med på å holde de polare områdene kjørlige og justerer samtidig klimaet på jorda. Havisen har en overflate som reflekter opp mot 80 prosent av det innfallende sollyset, akkurat som et speil. Når den arktiske havisen er på sitt laveste nivå, når mer av sollyset jordas overflate. Havet absorberer opp mot 90 prosent av det innfallende sollyset slik at havtemperaturen stiger.
Når havtemperaturen stiger fører det til en økning av temperaturen i arktiske strøk. Dette er med på å gjøre Arktis til et av de mest sårbare områdene for global oppvarming.
Mye liv i iskanten
Hver vår når isen trekker seg tilbake, etterlater den et lag av ferskvann som er fullt av næringsstoffer. I kombinasjon med sollys starter dette en oppblomstring av noe som heter fytoplankton. Fytoplankton består av alger og bakterier. Disse algene og bakteriene er grunnlaget næringskjeden i polområdene. Fytoplankton, sammen med reker og andre små organismer i havet, er næring for fisken. Fisken er igjen næring for selene. Selene er næringskilden til isbjørnen. Alt henger sammen på en helt utrolig måte.
Det kalde vannet i Arktis er perfekt for vekst av fytoplankton. Oppblomstringen om våren er en så viktig næringskilde at mange dyr legger vandringsmønstrene sine etter denne.
Beboere langs iskanten
Det er seks selarter som lever i Arktis. Alle er avhengig av havisen, men tre av disse er direkte knyttet til iskanten, nemlig grønlandssel (Phoca groenlandica), ringsel (Pusa hispida) og storkobbe (Erignathus barbatus).
Disse dyrene vil lide kraftig dersom isen forsvinner. Det vil påvirke jakten på partnere og parringen og det vil påvirke overlevelsen til ungene. Tynnere og mer ustabil is vil kunne føre til at flere unger vil kunne falle gjennom isen før de er svømmedyktige og har bygget opp et tykt nok fettlag.
Isbjørnen (Ursus maritimus) jakter sel langs iskanten og favorittmaten er ringsel. Lengre isfrie perioder betyr lengre perioder uten mat for isbjørnen. Gjennom sommeren spiser den veldig lite mens den venter på av at havet skal fryse på igjen. I mange områder må isbjørnen gå på land om sommeren.
I vestre Hudson Bay i Canada, der verdens sørligste isbjørnbestand finnes, må bjørnene tilbringe minst fire måneder på land. Hele denne perioden spiser de ingenting, men lever på fettet de har lagt seg opp om vinteren.
Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre tiårene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere.
Når det blir kortere perioder med is får ikke isbjørnen tid til å legge på seg nok før den må gå på land. For binner (hunner) betyr det at de er i dårligere form gjennom drektighetstida, og at de derfor får færre unger. Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til nedgang i isbjørnbestanden.
Dystre fremtidsutsikter
Dyrene i Arktis går en usikker framtid i møte. En WWF-rapport publisert i 2002 anslår at det arktiske økosystemet (som omfatter alt liv i Arktis) ikke vil være i stand til å fø på en levedyktig bestand av isbjørn om 100 år.
Spørsmålet vi nå står overfor er hvor fort vi mennesker klarer å snu den negative utviklingen vi selv er årsak til.
Her finner du mer informasjon om Arktis og tilstanden der:
Isen på sitt laveste siden målingene startet (på engelsk)
WWF Internationals Arktiske program
Kart over den arktiske isen
BBC-sak om isen (på engelsk)
National Snow and Ice Data Center
Drivis på Svalbard. Isbjørnen trenger is for å jakte.
