DEN STORE MIGRASJONEN
Godt over én million gnu har selskap av mange hundre tusen thomsongaseller, sebra og andre dyr. Totalt er det snakk om mer enn to millioner dyr som er ut på vandring.
Babyboom i Serengeti
Det er ikke lett å unngå å bli spist når man er født i det området som har den høyeste konsentrasjonen av rovdyr i verden.
Babyboomen på Serengetis endeløse sletter går ikke upåaktet hen verken hos tobente med kamera eller firbente med sultne mager. Selv om gnukalvene på imponerende kort tid er på beina og antallet kalver som kommer til verden under denne boomen - rundt 400 000 - kan gjøre mang en løvefamilie svimmel og mer enn mett, blir mange raskt et ganske lett bytte for løver, geparder, hyener, sjakaler og andre rovdyr.
Noen blir spist, mens andre bukker under av utmattelse under den lange vandringen, og får aldri oppleve flere av rundturene på mange hundre kilometer i den store Serengeti nasjonalparken i Tanzania og det mindre Masai Mara-reservatet i Kenya.
Evig jakt på mat og drikke
Som fenomen har den store migrasjonen ingen start eller slutt. Det synes å være en evigvarende syklus for de nyfødte som fortsatt er i live.
I disse dager tørker de enorme slettene i det sørlige Serengeti inn, matfatet forsvinner og den evige jakten på ferskt gress og vann fortsetter. Støvskyene i kjølvannet av endeløse flokker av gnu, sebra og antiloper beveger seg mot nordvest, i retning av Nilens kilde, Victoriasjøen. Her er det fortsatt høyt gress, og de ulike artene av gresspisere deler broderlig på maten. De har spesialisert seg på å spise ulike deler av gresset og urtene på savannen for å redusere konkurransen seg imellom.
Når vi tar sommerferie, beveger gnuene seg nordover mot Kenya, krysser grensa og finner nye beitemarker i Masai Mara. For mange turister nærmer det spektakulære høydepunktet i migrasjonen seg: dramatiske kryssinger
av Maraelva og dens sideelver, der et stort antall krokodiller venter på å få sette tennene i ferskt gnukjøtt.
Når regnet igjen flytter sørover fra Masai Mara til Serengeti i oktober, setter dyreflokkene også kursen sørover, mot slettene i det sørlige Serengeti.
Der gjør gnuene som har overlevd seg klare for en ny babyboom. Og syklusen starter på nytt.
Et magisk skue
Godt over én million gnu har selskap av mange hundre tusen thomsongaseller, sebra og andre dyr. Totalt er det snakk om mer enn to millioner dyr. Et øredøvende bråk med karakteristisk gnusnøfting, hylende sebra, millioner av hover som tramper i bakken og støvskyer som pakker de tilsynelatende evigvarende dyreflokkene inn i et mystisk og vakkert slør. Det er et syn og et leven som tar pusten fra de aller fleste. Dette må bare oppleves.
På savannene kan du også se store elefantflokker. Her finnes også verdens største antilope, den sky arten som kalles elgantilope eller eland, det truede svarte neshornet, grasiøse giraffer, olme bøfler og en lang rekke andre fascinerende dyr. På toppen av dette kommer over 500 fuglearter, karakteriske akasietrær og vakre savannelandskap. Parken over alle parker har mye å by på.
Underverk mot undergang?
På tampen av 2006 ble den store migrasjonen i Serengeti – Masai Mara kåret til et av verdens syv nye underverk, med god grunn http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/naturvern_
i_utviklingsland/nyheter/index.cfm?uNewsID=5141.
Men underverket er truet.
Maraelva er hovedpulsåra i Masai Mara og Serengeti og helt avgjørende for dyrelivet her og for folk som bor i områdene rundt Serengeti-Masai Mara. Stadig mindre og dårligere vann i tørketida, som skyldes ødeleggelse av skogområdene som er Maraelvas kilder, forurensning og økende uttak av vann fra elva, truer livsnerven til området. Dette kan få dramatiske, kanskje uopprettelige, konsekvenser. På toppen av dette kommer vår tids snikende klimatrussel, der vi fortsatt ikke klarer å se hbilke konsekvenser det kan medføre for Masai Mara og Serengeti.
Hvis dagens trender med synkende vannføring, kombinert med et meget nedbørfattig år (som ikke er uvanlig i denne regionen) fortsetter, kan gnubestanden kollapse og gå ned til et nivå den aldri vil klare å bygge seg opp fra. Dette betyr slutten for migrasjonen. Konsekvensene for titusener av arbeidsplasser, store lokale inntekter og den næringen som bringer mest utenlandsk valuta til Kenya, nemlig turistnæringen, vil også bli meget alvorlige. Mange vil kalle dette en økologisk og økonomisk katastrofe.
Siden 2003 har WWF-Norge jobbet med myndigheter og lokale krefter i Kenya og Tanzania for å bevare vannets kilder, sikre en bedre forvaltning av vannet i Maraelva og dens sideelver og dermed bidra til å sikre framtida for Serengeti-Masai Mara. Prosjektet, som er støttet av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og WWFs medlemmer, har oppnådd meget gode resultater i løpet av relativt kort tid. Prosjektet vil fortsette arbeidet for bedre vannforvaltning til beste for folk og natur i regionen.
Les mer om WWF-Norges arbeid for å redde Serengeti-Masai Mara http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/naturvern_
i_utviklingsland/vore_feltprosjekter_i_afrika/vannforvaltning_
for_serengeti_masai_mara__kenya_tanzania_/index.cfm
Noen blir spist, mens andre bukker under av utmattelse under den lange vandringen, og får aldri oppleve flere av rundturene på mange hundre kilometer i den store Serengeti nasjonalparken i Tanzania og det mindre Masai Mara-reservatet i Kenya.
Evig jakt på mat og drikke
Som fenomen har den store migrasjonen ingen start eller slutt. Det synes å være en evigvarende syklus for de nyfødte som fortsatt er i live.
I disse dager tørker de enorme slettene i det sørlige Serengeti inn, matfatet forsvinner og den evige jakten på ferskt gress og vann fortsetter. Støvskyene i kjølvannet av endeløse flokker av gnu, sebra og antiloper beveger seg mot nordvest, i retning av Nilens kilde, Victoriasjøen. Her er det fortsatt høyt gress, og de ulike artene av gresspisere deler broderlig på maten. De har spesialisert seg på å spise ulike deler av gresset og urtene på savannen for å redusere konkurransen seg imellom.
Når vi tar sommerferie, beveger gnuene seg nordover mot Kenya, krysser grensa og finner nye beitemarker i Masai Mara. For mange turister nærmer det spektakulære høydepunktet i migrasjonen seg: dramatiske kryssinger
av Maraelva og dens sideelver, der et stort antall krokodiller venter på å få sette tennene i ferskt gnukjøtt.
Når regnet igjen flytter sørover fra Masai Mara til Serengeti i oktober, setter dyreflokkene også kursen sørover, mot slettene i det sørlige Serengeti.
Der gjør gnuene som har overlevd seg klare for en ny babyboom. Og syklusen starter på nytt.
Et magisk skue
Godt over én million gnu har selskap av mange hundre tusen thomsongaseller, sebra og andre dyr. Totalt er det snakk om mer enn to millioner dyr. Et øredøvende bråk med karakteristisk gnusnøfting, hylende sebra, millioner av hover som tramper i bakken og støvskyer som pakker de tilsynelatende evigvarende dyreflokkene inn i et mystisk og vakkert slør. Det er et syn og et leven som tar pusten fra de aller fleste. Dette må bare oppleves.
På savannene kan du også se store elefantflokker. Her finnes også verdens største antilope, den sky arten som kalles elgantilope eller eland, det truede svarte neshornet, grasiøse giraffer, olme bøfler og en lang rekke andre fascinerende dyr. På toppen av dette kommer over 500 fuglearter, karakteriske akasietrær og vakre savannelandskap. Parken over alle parker har mye å by på.
Underverk mot undergang?
På tampen av 2006 ble den store migrasjonen i Serengeti – Masai Mara kåret til et av verdens syv nye underverk, med god grunn http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/naturvern_
i_utviklingsland/nyheter/index.cfm?uNewsID=5141.
Men underverket er truet.
Maraelva er hovedpulsåra i Masai Mara og Serengeti og helt avgjørende for dyrelivet her og for folk som bor i områdene rundt Serengeti-Masai Mara. Stadig mindre og dårligere vann i tørketida, som skyldes ødeleggelse av skogområdene som er Maraelvas kilder, forurensning og økende uttak av vann fra elva, truer livsnerven til området. Dette kan få dramatiske, kanskje uopprettelige, konsekvenser. På toppen av dette kommer vår tids snikende klimatrussel, der vi fortsatt ikke klarer å se hbilke konsekvenser det kan medføre for Masai Mara og Serengeti.
Hvis dagens trender med synkende vannføring, kombinert med et meget nedbørfattig år (som ikke er uvanlig i denne regionen) fortsetter, kan gnubestanden kollapse og gå ned til et nivå den aldri vil klare å bygge seg opp fra. Dette betyr slutten for migrasjonen. Konsekvensene for titusener av arbeidsplasser, store lokale inntekter og den næringen som bringer mest utenlandsk valuta til Kenya, nemlig turistnæringen, vil også bli meget alvorlige. Mange vil kalle dette en økologisk og økonomisk katastrofe.
Siden 2003 har WWF-Norge jobbet med myndigheter og lokale krefter i Kenya og Tanzania for å bevare vannets kilder, sikre en bedre forvaltning av vannet i Maraelva og dens sideelver og dermed bidra til å sikre framtida for Serengeti-Masai Mara. Prosjektet, som er støttet av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og WWFs medlemmer, har oppnådd meget gode resultater i løpet av relativt kort tid. Prosjektet vil fortsette arbeidet for bedre vannforvaltning til beste for folk og natur i regionen.
Les mer om WWF-Norges arbeid for å redde Serengeti-Masai Mara http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/naturvern_
i_utviklingsland/vore_feltprosjekter_i_afrika/vannforvaltning_
for_serengeti_masai_mara__kenya_tanzania_/index.cfm
En gnukalv og dens mor i Serengeti nasjonalpark, Tanzania, snart klar for den store vandringen, og alle farene som følger med.
Gnuer i kamp.
