Havets fryktede geléklump
Rød brennmanet (Cyanea capillata).
Sender ut piler av gift
Har du noen gang stupt eller hoppet fra et svaberg eller en brygge, og sekunder etterpå kjent en brennende smerte. Da traff du kanskje en brennmanet som lurte under havflaten?
Verst er det for barna, som har så tynn og ømfintlig hud. Mange fiskere har nok også irritert seg over å måtte rense garnet sitt for mengder av brennende tråder og rødlig gelémasse.
Men er egentlig brennmaneten så ille eller vet vi bare altfor lite om den?
Planktondyr
Brennmaneter hører til dyrerekken nesledyr (Cnidaria), i likhet med for eksempel sjøanemoner og koraller. Nesledyr er blant de eldste dyrefossilene og har vært på jorda i 550 millioner år.
I Norge har vi to arter av brennmanet. En blå og en rød. Den blå finnes kun i Sør-Norge og på Vestlandet, mens den røde finner vi over hele landet. Maneter er planktondyr. Det vil si at de driver mer eller mindre tilfeldig rundt med havstrømmene. De kan svømme, men bevegelsen er begrenset til å forflytte seg vannrett, eller bortover.
Brennmaneten liker seg best i kaldt vann. Når overflaten varmes opp søker den nedover i dypet. Likevel har vel de fleste observert mengder av hissigrøde gelémonstre i overflaten selv når vannet er varmt. Dette er fordi strømmen tar dem med seg. Ofte kan strømmen føre til at bukter og strender er fulle av maneter og det kan være umulig å bade i perioder.
Sommerens etegilde
Hvis manetene liker kaldt vann, hvorfor finnes de da i slike mengder om sommeren og skaper uhygge for badende, sommerstemte nordmenn? Svaret er at det er om sommeren det er mest mat. Maneter er rovdyr som lever av å spise andre dyr. Planktonkreps, andre maneter og fiskeyngel er noe av det som står på menyen, men manetene spiser det meste den klarer å fange i trådene sine. Det er nettopp disse fangtrådene som gir oss mennesker den sviende og smertefulle opplevelsen når vi kommer brennmaneten for nær.
Pass deg for neslecellene
Tett i tett langs de lange trådene sitter det nesleceller. Det er små celler som sender ut små piler med gift når de blir stimulert ved berøring. Når pilene treffer et byttedyr sprøytes giften inn og lammer byttet. Det er derfor det begynner å svi i huden etter at vi har kommet borti en tråd. Da er det viktig å ikke gni på huden fordi vi kan få nesleceller som ikke er avfyrt til å sende ut nye piler og forverre smertene. Den uskyldige glassmaneten har også gift, men den er så svak at vi mennesker ikke kjenner den.
Brennmanetens gift er ikke farlig, men den er ubehagelig. Ofte kan vi bli brent uten at det finnes en manet å se. Det kan skyldes at det flyter løse tråder i vannet som fremdeles kan fyre av piler. Kanskje har en båtpropell fungerte som miksmaster og kappet den i stykker slik at trådene har blitt kappet av.
Livsløpet til manetene
Manetene formerer seg utpå sommeren ved at hannene slipper spermier (sæd) ut i sjøen. Disse spermiene svømmer deretter over til en hunnmanet og befrukter eggene hun har i magen. Når eggene klekkes, svømmer små larver ut i sjøen. Der oppholder de seg en stund før de slår seg ned på bunnen.
På bunnen danner de små polypper (polyppene sitter fast og ser ut som små sopp) som kan leve i flere år. Når vinteren kommer, dør de voksne manetene, men polyppene er flerårige og sikrer at artene overlever. Om våren ”snøres” det miniatyrmaneter av fra polyppene. De vokser svært fort og rekker å bli store før de første badegjestene rekker å komme seg i vannet i sommerferien.
Er brennmaneten bare en pest og plage?
Det finnes dyr som trekker fordeler av brennmanetenes giftige piler. De som har sett filmen Nemo skjønner hvilken fordel man kan ha av å benytte seg av nesledyrenes nesleceller. Brennmaneten kan derfor gi beskyttelse for mindre fisk fordi de fleste andre dyr i havet frykter brennmanetene.
Hvis du tar deg tid til å observere brennmaneter kan du kanskje se at det finnes noen fisk som svømmer rundt uten at de lar seg påvirke av trådene. Så selv om du nok irriterer deg over at brennmaneter kan ødelegge badeferien i perioder finnes det flere arter i havet som overlever takket være manetenes brennende tråder.
Men er egentlig brennmaneten så ille eller vet vi bare altfor lite om den?
Planktondyr
Brennmaneter hører til dyrerekken nesledyr (Cnidaria), i likhet med for eksempel sjøanemoner og koraller. Nesledyr er blant de eldste dyrefossilene og har vært på jorda i 550 millioner år.
I Norge har vi to arter av brennmanet. En blå og en rød. Den blå finnes kun i Sør-Norge og på Vestlandet, mens den røde finner vi over hele landet. Maneter er planktondyr. Det vil si at de driver mer eller mindre tilfeldig rundt med havstrømmene. De kan svømme, men bevegelsen er begrenset til å forflytte seg vannrett, eller bortover.
Brennmaneten liker seg best i kaldt vann. Når overflaten varmes opp søker den nedover i dypet. Likevel har vel de fleste observert mengder av hissigrøde gelémonstre i overflaten selv når vannet er varmt. Dette er fordi strømmen tar dem med seg. Ofte kan strømmen føre til at bukter og strender er fulle av maneter og det kan være umulig å bade i perioder.
Sommerens etegilde
Hvis manetene liker kaldt vann, hvorfor finnes de da i slike mengder om sommeren og skaper uhygge for badende, sommerstemte nordmenn? Svaret er at det er om sommeren det er mest mat. Maneter er rovdyr som lever av å spise andre dyr. Planktonkreps, andre maneter og fiskeyngel er noe av det som står på menyen, men manetene spiser det meste den klarer å fange i trådene sine. Det er nettopp disse fangtrådene som gir oss mennesker den sviende og smertefulle opplevelsen når vi kommer brennmaneten for nær.
Pass deg for neslecellene
Tett i tett langs de lange trådene sitter det nesleceller. Det er små celler som sender ut små piler med gift når de blir stimulert ved berøring. Når pilene treffer et byttedyr sprøytes giften inn og lammer byttet. Det er derfor det begynner å svi i huden etter at vi har kommet borti en tråd. Da er det viktig å ikke gni på huden fordi vi kan få nesleceller som ikke er avfyrt til å sende ut nye piler og forverre smertene. Den uskyldige glassmaneten har også gift, men den er så svak at vi mennesker ikke kjenner den.
Brennmanetens gift er ikke farlig, men den er ubehagelig. Ofte kan vi bli brent uten at det finnes en manet å se. Det kan skyldes at det flyter løse tråder i vannet som fremdeles kan fyre av piler. Kanskje har en båtpropell fungerte som miksmaster og kappet den i stykker slik at trådene har blitt kappet av.
Livsløpet til manetene
Manetene formerer seg utpå sommeren ved at hannene slipper spermier (sæd) ut i sjøen. Disse spermiene svømmer deretter over til en hunnmanet og befrukter eggene hun har i magen. Når eggene klekkes, svømmer små larver ut i sjøen. Der oppholder de seg en stund før de slår seg ned på bunnen.
På bunnen danner de små polypper (polyppene sitter fast og ser ut som små sopp) som kan leve i flere år. Når vinteren kommer, dør de voksne manetene, men polyppene er flerårige og sikrer at artene overlever. Om våren ”snøres” det miniatyrmaneter av fra polyppene. De vokser svært fort og rekker å bli store før de første badegjestene rekker å komme seg i vannet i sommerferien.
Er brennmaneten bare en pest og plage?
Det finnes dyr som trekker fordeler av brennmanetenes giftige piler. De som har sett filmen Nemo skjønner hvilken fordel man kan ha av å benytte seg av nesledyrenes nesleceller. Brennmaneten kan derfor gi beskyttelse for mindre fisk fordi de fleste andre dyr i havet frykter brennmanetene.
Hvis du tar deg tid til å observere brennmaneter kan du kanskje se at det finnes noen fisk som svømmer rundt uten at de lar seg påvirke av trådene. Så selv om du nok irriterer deg over at brennmaneter kan ødelegge badeferien i perioder finnes det flere arter i havet som overlever takket være manetenes brennende tråder.