Ålesommer
Ål
Den hemmelighetsfulle ålen
Ål er en mystisk fisk som likner en slage. Den europeiske ålen bærer i seg en av naturens største hemmeligheter: Ingen vet hvor den kommer fra.
Intet menneske har noensinne sett en ål gyte, det vil si reprodusere seg, eller få barn.
Fascinerende og katadrom
Ål er en fascinerende fisk – mange tror det er en ferskvannsfisk, men det er ikke riktig. I motsetning til laks, som er anadrom, det vil si fisk som gyter i ferskvann og har ynglestadiet der, er ålen katadrom. Det betyr at den lever i ferskvann, men gyter og vokser opp i saltvann, altså omvendt av laksen.
Den tynne larven fra Sargasso
All ål som finnes i norske og europeiske elver og innsjøer, er sannsynligvis født på samme sted. Den europeiske ålen, Anguilla anguilla, gyter og klekkes i Sargassohavet i Karibia, mellom Azorene og Bermuda. Som nyklekket larve ser den ut som et lite løvblad og kalles for leptocephalii. Larvene er gjennomsiktige. En av grunnene til det er at blodet deres mangler røde pigmenter. Larvene puster ikke med gjeller, men tar opp oksygen gjennom overflaten ved en prosess som kalles diffusjon. Dette kan de gjøre fordi de er så tynne.
Utvandring
Larvene driver med Golfstrømmen og krysser Atlanterhavet i sin ferd mot Europas kyst. Denne ferden kan ta over et år. Utenfor Vest-Europa gjennomgår ålen en biologisk forandring. Det gjør ålen i stand til å leve i ferskvann. Fargen er fortsatt gjennomsiktig, men formen blir mer ålelignende, det vil si lengre og slankere, og størrelsen er som en stoppenål. På dette stadiet kalles de glassåler og er klare for sin vandring opp i elvene.
Saltvann eller ferskvann - en smakssak
Men ikke alle velger å vandre opp i ferskvann. Noen blir igjen i havet. En ål som er fisket i ferskvann kan faktisk være bror eller søster til en ål fisket i saltvann. Ål som velger et liv i ferskvann kan komme seg frem til de utroligste elver og lever i bekker og innsjøer langt innover i landet. Etter hvert blir fargen gulbrun, og ålen lever et beskyttet liv godt gjemt blant planter og steiner. Den er godt tilpasset så den kan også ta seg fram der det er lite vann. Ei fuktig myr kan være nok til at ålen kryper over myra fra en bekk til en annen.
Alteter
Maten til ålen kan være svært variert, men består hovedsakelig av insektlarver og andre bunndyr. Små ål kan spise en del dyreplankton og når de vokser til, tar de også muslinger. De store ålene kan også jakte på annen fisk. Ålen er kjent som en god krepsejeger fordi den enkelt kan ta seg inn i sprekker og hulrom der krepsen gjemmer seg. Hvis det er mye ål et sted er det gjerne lite kreps. Ålen i innlandet lever mesteparten av sitt liv i ferskvann, og reiser kun tilbake til havet for å gyte. Dette kan ta fra 6 til 20 år, men ål er påvist å bli opptil 84 år! Den største ålen som er målt, var 1,3 meter lang!
Sølvål
Når ålen nærmer seg kjønnsmodning, vokser øynene, og fargen skifter fra gult til skinnende sølv. Nå kalles den sølvål eller blankål, og på sin ferd ut mot havet blir den et ettertraktet bytte for fiskere. Man tror at ålen svømmer hele veien tilbake til Sargassohavet for å gyte, og det antas at den dør etter gyting. Det er mange myter om hva som får ålen til å begi seg på vandring mot havet og veien over Atlanteren hver høst. Undersøkeleser viser at det er vanntemperaturen som er utslagsgivende for når vandringen starter. Temperaturer mellom 4 og 10 grader er optimalt. Blir temperaturen for lav, utsettes vandringen til neste år. Høstregnet bestemmer hvor fort ålen vandrer ut. Mindre vannføring i bekker og elver forsinker vandringen og gjør ålen mer sårbar for dens fiender som lurer nedover vassdragene.
Ålen i sterk tilbakegang
De siste årene har det blitt færre og færre ål, og det internasjonale havforskningsrådet, ICES, anbefaler at fisket reduseres sterkt. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet oppdemming av elver og innsjøer, ødelegging av leveområder og redusert vannkvalitet. Muligens er også ålen påvirket av miljøgifter. Overfiske regnes også for å ha bidratt til nedgangen. Store deler av den ålen som fiskes, fanges levende til bruk i oppdrett. Men egentlig er det temmelig poengløst med oppdrett av ål. Hittil er det nemlig ingen som noensinne har greid å få ål til å formere seg i fangenskap.
Hva må gjøres?
Fisket etter ål må reduseres, sannsynligvis stenges helt i mange områder. Hele Europa fisker ål, og det er nødvendig med tiltak over landegrensene. Også i Norge må det nå innføres strenge reguleringer av dette fisket.
Fascinerende og katadrom
Ål er en fascinerende fisk – mange tror det er en ferskvannsfisk, men det er ikke riktig. I motsetning til laks, som er anadrom, det vil si fisk som gyter i ferskvann og har ynglestadiet der, er ålen katadrom. Det betyr at den lever i ferskvann, men gyter og vokser opp i saltvann, altså omvendt av laksen.
Den tynne larven fra Sargasso
All ål som finnes i norske og europeiske elver og innsjøer, er sannsynligvis født på samme sted. Den europeiske ålen, Anguilla anguilla, gyter og klekkes i Sargassohavet i Karibia, mellom Azorene og Bermuda. Som nyklekket larve ser den ut som et lite løvblad og kalles for leptocephalii. Larvene er gjennomsiktige. En av grunnene til det er at blodet deres mangler røde pigmenter. Larvene puster ikke med gjeller, men tar opp oksygen gjennom overflaten ved en prosess som kalles diffusjon. Dette kan de gjøre fordi de er så tynne.
Utvandring
Larvene driver med Golfstrømmen og krysser Atlanterhavet i sin ferd mot Europas kyst. Denne ferden kan ta over et år. Utenfor Vest-Europa gjennomgår ålen en biologisk forandring. Det gjør ålen i stand til å leve i ferskvann. Fargen er fortsatt gjennomsiktig, men formen blir mer ålelignende, det vil si lengre og slankere, og størrelsen er som en stoppenål. På dette stadiet kalles de glassåler og er klare for sin vandring opp i elvene.
Saltvann eller ferskvann - en smakssak
Men ikke alle velger å vandre opp i ferskvann. Noen blir igjen i havet. En ål som er fisket i ferskvann kan faktisk være bror eller søster til en ål fisket i saltvann. Ål som velger et liv i ferskvann kan komme seg frem til de utroligste elver og lever i bekker og innsjøer langt innover i landet. Etter hvert blir fargen gulbrun, og ålen lever et beskyttet liv godt gjemt blant planter og steiner. Den er godt tilpasset så den kan også ta seg fram der det er lite vann. Ei fuktig myr kan være nok til at ålen kryper over myra fra en bekk til en annen.
Alteter
Maten til ålen kan være svært variert, men består hovedsakelig av insektlarver og andre bunndyr. Små ål kan spise en del dyreplankton og når de vokser til, tar de også muslinger. De store ålene kan også jakte på annen fisk. Ålen er kjent som en god krepsejeger fordi den enkelt kan ta seg inn i sprekker og hulrom der krepsen gjemmer seg. Hvis det er mye ål et sted er det gjerne lite kreps. Ålen i innlandet lever mesteparten av sitt liv i ferskvann, og reiser kun tilbake til havet for å gyte. Dette kan ta fra 6 til 20 år, men ål er påvist å bli opptil 84 år! Den største ålen som er målt, var 1,3 meter lang!
Sølvål
Når ålen nærmer seg kjønnsmodning, vokser øynene, og fargen skifter fra gult til skinnende sølv. Nå kalles den sølvål eller blankål, og på sin ferd ut mot havet blir den et ettertraktet bytte for fiskere. Man tror at ålen svømmer hele veien tilbake til Sargassohavet for å gyte, og det antas at den dør etter gyting. Det er mange myter om hva som får ålen til å begi seg på vandring mot havet og veien over Atlanteren hver høst. Undersøkeleser viser at det er vanntemperaturen som er utslagsgivende for når vandringen starter. Temperaturer mellom 4 og 10 grader er optimalt. Blir temperaturen for lav, utsettes vandringen til neste år. Høstregnet bestemmer hvor fort ålen vandrer ut. Mindre vannføring i bekker og elver forsinker vandringen og gjør ålen mer sårbar for dens fiender som lurer nedover vassdragene.
Ålen i sterk tilbakegang
De siste årene har det blitt færre og færre ål, og det internasjonale havforskningsrådet, ICES, anbefaler at fisket reduseres sterkt. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet oppdemming av elver og innsjøer, ødelegging av leveområder og redusert vannkvalitet. Muligens er også ålen påvirket av miljøgifter. Overfiske regnes også for å ha bidratt til nedgangen. Store deler av den ålen som fiskes, fanges levende til bruk i oppdrett. Men egentlig er det temmelig poengløst med oppdrett av ål. Hittil er det nemlig ingen som noensinne har greid å få ål til å formere seg i fangenskap.
Hva må gjøres?
Fisket etter ål må reduseres, sannsynligvis stenges helt i mange områder. Hele Europa fisker ål, og det er nødvendig med tiltak over landegrensene. Også i Norge må det nå innføres strenge reguleringer av dette fisket.
Europeisk ål.
