Ulv

Ulven har det største naturlige utbredelsesområdet av alle pattedyr, noe som forklarer artens store geografiske variasjon i utseende og adferd.

Ulv er sjeldent farlig for mennesker og vil som oftest trekke seg unna dersom et menneske nærmer seg. I Norge er ulven kritisk truet, og det er bare 30-40 helnorske ulver igjen i Norge. Disse blir jaktet på hvert år, noe WWF jobber aktivt mot. Ulvene i Norge er en del av en felles skandinaviske stamme på drøye 200 individer.

Utseende
Pelsen er vanligvis grå, men kan variere fra nesten helt hvit i arktiske strøk til rødlig, brun eller svart. Den skandinaviske ulven har gulgrå, ofte gråflekket rygg med svarte dekkhår over skuldrene og i haletippen. Buken er lys og de lange beina lys grå. Et annet typisk skandinavisk trekk er en smal, 10 cm lang svart stripe på forsiden av forbeina. Kroppen er 1-1,5 m lang, og den fyldige halen kan måle opp til 50 cm. Vekten varier sterkt fra 25-80 kilo, med generelt økende vekt fra sør til nord i utbredelsesområdet. Hannene er større enn tispene og kan veie opp mot 80 kilo. Tispene veier som regel under 50 kilo.

Leveområder
Ulven er svært tilpasningsdyktig. I tidligere tider var den utbredt over det meste av fastlandet på den nordlige halvkule nord for 20. breddegrad. Den er fortsatt utbredt i så vidt forskjellige land som Mexico, Israel, India, Portugal, Kina, Saudi-Arabia og Norge. De største sammenhengende utbredelsesområdene og bestandene finner vi i dag i Russland, Canada og Alaska. I Europa har de fleste land en ulvebestand, men ulven er fåtallig i Vest-Europa. Totalt finnes omlag 15 500-18 000 ulver i hele Europa. Verdens totale ulvebestand teller trolig bortimot 100 000 individer.

Flokkdyr og kjøtteter
Ulven er en ren kjøtteter. Den er et flokkdyr. Når flere dyr samarbeider om å jakte i flokk, kan de nedlegge store byttedyr, som for eksempel store elgokser. Hjortevilt utgjør en stor del av ulvens føde. Foruten elg, står også hjort, rådyr og rein på menyen, men den tar også bever, husdyr og åtsel. Ulven er også blitt observert å spise gytende ørret.

Kjennetegn
Ulven er sky og holder seg helst et stykke unna bebyggelse. Unge hanner kan vandre en del og kan ferdes nær folk. Dette gjør den fordi den er nysgjerrig og fordi det kan være lett å finne mat der. Ulven har en sosial struktur som likner på menneskets. Kanskje er det noe av grunnen til vår store interesse for hund og ulv?

Som hos mennesket, lever ulven i familieflokker. En ulveflokk teller vanligvis 5 til 10 individer. Overhodene i flokken er lederparet, som ofte kalles alfaparet. De er som regel de eneste som får unger. De andre ulvene i flokken er som regel avkom etter alfaparet. Noen av medlemmene av flokken forlater imidlertid flokken ved to års alder for å finne seg make, for å finne et ledig område til revir eller for å finne en ny flokk å slå seg sammen med.

Andre fakta
Ulvene kommuniserer med hverandre gjennom lyder, kroppsspråk og duftmarkeringer. Ulver uler for å tiltrekke seg make, avmerke territorium, samle flokken etter jakt og i kommunikasjon med andre flokker. Når ulven knurrer, er det et uttrykk for aggresjon. Lukten er ulvens viktigste sans. Den er mer enn hundre ganger bedre enn menneskets!

Ulven blir kjønnsmoden når den er 2-3 år gammel. Parringen skjer på senvinteren (februar-april). Tispa går drektig i ni uker (61-63 dager). Ulven får vanligvis 4-7 valper. De fødes som regel i et hi. Den første tida etter fødselen er tispa sammen med valpene, mens alfahannen og de andre i flokken skaffer mat. Ungene får melk av mora i 5-8 uker før de går over til kjøttdiett. Valpene vokser fort og allerede på høsten det første leveåret er de store nok til å bli med når flokken flytter på seg. Når de er seks måneder gamle, er de på størrelse med voksne ulver. Nesten halvparten av valpene dør det første leveåret. En ulv kan bli opp til 16 år gammel.