Røyskatt
Røyskatten har opp gjennom årene vært svært ettertraktet for din tette, vakre pels. Den blir hvit om vinteren, men haletippen forblir svart.
Dyr med kongelig pels
Pels av røyskatt blir kalt hermelin og var fra gammelt av en ettertraktet pelsvare. Både konger og fyrster ønsket den hvite vinterpelsen til røyskatten til kroningskappene sine, som de pyntet seg i til spesielle anledninger. På disse kåpene ble gjerne de sorte halespissene påsydd som spesiell pynt.
I dag er det heldigvis ikke populært å vise seg i pels lenger for de fleste av oss, men fremdeles er hermelin svært ettertraktet og dyrt. I Norge brukes ikke røyskatt i pelsindustrien.
I Norge holder røyskatten gjerne til i fjæresteiner langs kysten, i fjellet og i mange andre strøk. Om man får et glimt av en slik er man heldig, de beveger seg nemlig veldig raskt.
Utseende
Den har en slank og langstrakt kropp, med en svært tett pels som er brun eller rødbrun om sommeren og hvit om vinteren, med unntak av den sorte haletippen som ikke skifter farge. Det er denne haletippen som gjør at røyskatten er så lett å kjenne igjen, og skille fra, for eksempel, snømus.
En av grunnene til at hermelinpelsen (altså røyskattpelsen) er så ettertraktet er at den er så tett at det på en kvadratcentimeter pels er hele 20 000 hår.
Leveområder
Den lever over store deler av den nordlige halvkule; Nord-Amerika, Europa (unntatt Island, i Alpene og sør for fjellkjeden Pyreneene) og Asia. Den trives stort sett over alt, gjerne i nærheten av vann, men den holder seg helst unna tett skog.
Matvaner
Spiser små pattedyr som mus, egg, fisk, åtsel og avfall.
Andre fakta
Røyskattene er aktive både om dagen og natten. De beveger seg med spenstige hopp og reiser seg gjerne opp på bakbena for å se seg om og speide seg litt rundt. Røyskattene trives best alene, og kommer bare sammen med andre røyskatter når de skal pare seg.
Røyskatten gir fra seg en smatrende lyd, men blir den oppjaget og skremt, gir den fra seg en skarp «bjeffing», som ligner et «kvi-kvi».
Røyskatten får fire til åtte unger etter en vanlig drektighetstid på 56 dager. Ungene er hårløse og nesten blinde når de blir født, men etter tre eller fire måneder klarer de seg selv. Det er moren som tar seg av oppdragelsen og matingen av ungene.
Kilde: Pattedyr av Helga Hofman, Cappelens naturhåndbøker.
I Norge holder røyskatten gjerne til i fjæresteiner langs kysten, i fjellet og i mange andre strøk. Om man får et glimt av en slik er man heldig, de beveger seg nemlig veldig raskt.
Utseende
Den har en slank og langstrakt kropp, med en svært tett pels som er brun eller rødbrun om sommeren og hvit om vinteren, med unntak av den sorte haletippen som ikke skifter farge. Det er denne haletippen som gjør at røyskatten er så lett å kjenne igjen, og skille fra, for eksempel, snømus.
En av grunnene til at hermelinpelsen (altså røyskattpelsen) er så ettertraktet er at den er så tett at det på en kvadratcentimeter pels er hele 20 000 hår.
Leveområder
Den lever over store deler av den nordlige halvkule; Nord-Amerika, Europa (unntatt Island, i Alpene og sør for fjellkjeden Pyreneene) og Asia. Den trives stort sett over alt, gjerne i nærheten av vann, men den holder seg helst unna tett skog.
Matvaner
Spiser små pattedyr som mus, egg, fisk, åtsel og avfall.
Andre fakta
Røyskattene er aktive både om dagen og natten. De beveger seg med spenstige hopp og reiser seg gjerne opp på bakbena for å se seg om og speide seg litt rundt. Røyskattene trives best alene, og kommer bare sammen med andre røyskatter når de skal pare seg.
Røyskatten gir fra seg en smatrende lyd, men blir den oppjaget og skremt, gir den fra seg en skarp «bjeffing», som ligner et «kvi-kvi».
Røyskatten får fire til åtte unger etter en vanlig drektighetstid på 56 dager. Ungene er hårløse og nesten blinde når de blir født, men etter tre eller fire måneder klarer de seg selv. Det er moren som tar seg av oppdragelsen og matingen av ungene.
Kilde: Pattedyr av Helga Hofman, Cappelens naturhåndbøker.
Røyskatten har vært svært ettertraktet for sin varme og vakre pels.
Røyskattfakta:
- Mustela erminea
- Røyskatten blir 18 til 32 cm lang og 9 til 14 cm høy.
- Den har en slank og langstrakt kropp, med en svært tett pels som er brun eller rødbrun om sommeren og hvit om vinteren, med unntak av den sorte haletippen som ikke skifter farge.