Rødpanda
Rødpandaen er ikke i slekt med kjempepandaen, men begge har bambus som hovedrett.
Den (nesten) ukjente pandaen
Den sorte og hvite pandaen har en navnebror som er litt mer ukjent. Det er rød panda. Den er slett ikke i slekt med kjempepandaen WWF har i logoen sin, men er faktisk den som fikk navnet panda først.
Rødpanda er en kattebjørn, men å plassere den i riktig dyrefamilie har man lenge hatt problemer med. Ny forskning har nå plassert den sammen med mårlignende rovdyr, som består av fire familiegrupper. (Den røde pandaen er den eneste nålevende arten i sin familiegruppe, gyldenpandafamilien.)
Utseende
Kroppen er litt bjørnelignende og er dekket med en tykk, rødaktig pels. Magen og bena er sorte. Den har hvite markeringer på siden av hodet, samt over de små øynene sine. Den har også tykk pels under bena som beskyttelse i kaldt vær. Den røde pandaen er bare litt større enn en huskatt, 55 cm lang. I tillegg kommer den store, buskete halen, som kan bli en halv meter lang.
Matvaner
Hovedretten er bambusløv og skudd av bambus, men rødpandaen spiser også rododendron (en blomst), bær, frukt, sopp, egg, fugl og små pattedyr. To tredjedeler av føden består av bambus, og da kun friske blader. Den spiser mest tidlig om morgenen og i skumringen.
Siden rødpandaens fordøyelsessystem er slik som på et rovdyr, utnytter den dårlig den vegetariske føden den spiser, noe som fører til at den må tilbringe mye av tiden med å spise for å få nok næring.
Andre fakta
Rødpanda er mest aktiv om dagen eller tidlig om morgenen.
Den liker seg best alene og er kun sammen med andre rødpandaer under paringstiden. Aktivitetsnivået varierer også med årstidene. Den tilbringer det meste av tiden i trærne og er en ypperlig klatrer. Den bygger rede i trærne til å sove og hvile i.
Halen brukes som balanseror når den klatrer, men står rett til værs når den beveger seg på bakken. Når den er på bakken beveger den seg i sakte, travende eller sprettende gange.
Når rødpandaen har sovet eller spist er det vanlig at den steller seg grundig, gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med renholdet.
Drektighetstid og valper
Drektighetstiden varer i fire og en halv måned. Da bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller en kløft i et berg. Valpene fødes i som regel i juni.
Merkelig nok skjer alle fødsler mellom klokka fire og klokka ni om morgenen. Som regel føder hun 1-5 valper, vanligvis to. Nyfødte rødpandaunger veier gjerne ca. 110-130 gram.
Mora er hos valpene mesteparten av tiden de første dagene. Først etter en uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene holder seg i redet de neste tre månedene. De første gangene valpene forlater redet skjer det om natten.
Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18-20 måneder. Hunnen vil jage dem vekk før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør hvert år.
Trusler
Den sterke veksten i befolkningen i Kina og Nepal gjør at rødpandaen trues. Bambusskogene den lever i og av hugges ned for å gjøre plass til tømmerdrift, jordbruk og energiutvikling. Den røde pandaen må trekke seg lenger og lenger opp i fjellene.
Hvor mange rødpandaer som finnes vilt i naturen er litt uklart, men i 1999 estimerte IUCN, som er verdens naturvernunion, at det var færre enn 2 500 voksne individer igjen i verden.
Kilder: WWF, Wikipedia
Utseende
Kroppen er litt bjørnelignende og er dekket med en tykk, rødaktig pels. Magen og bena er sorte. Den har hvite markeringer på siden av hodet, samt over de små øynene sine. Den har også tykk pels under bena som beskyttelse i kaldt vær. Den røde pandaen er bare litt større enn en huskatt, 55 cm lang. I tillegg kommer den store, buskete halen, som kan bli en halv meter lang.
Matvaner
Hovedretten er bambusløv og skudd av bambus, men rødpandaen spiser også rododendron (en blomst), bær, frukt, sopp, egg, fugl og små pattedyr. To tredjedeler av føden består av bambus, og da kun friske blader. Den spiser mest tidlig om morgenen og i skumringen.
Siden rødpandaens fordøyelsessystem er slik som på et rovdyr, utnytter den dårlig den vegetariske føden den spiser, noe som fører til at den må tilbringe mye av tiden med å spise for å få nok næring.
Andre fakta
Rødpanda er mest aktiv om dagen eller tidlig om morgenen.
Den liker seg best alene og er kun sammen med andre rødpandaer under paringstiden. Aktivitetsnivået varierer også med årstidene. Den tilbringer det meste av tiden i trærne og er en ypperlig klatrer. Den bygger rede i trærne til å sove og hvile i.
Halen brukes som balanseror når den klatrer, men står rett til værs når den beveger seg på bakken. Når den er på bakken beveger den seg i sakte, travende eller sprettende gange.
Når rødpandaen har sovet eller spist er det vanlig at den steller seg grundig, gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med renholdet.
Drektighetstid og valper
Drektighetstiden varer i fire og en halv måned. Da bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller en kløft i et berg. Valpene fødes i som regel i juni.
Merkelig nok skjer alle fødsler mellom klokka fire og klokka ni om morgenen. Som regel føder hun 1-5 valper, vanligvis to. Nyfødte rødpandaunger veier gjerne ca. 110-130 gram.
Mora er hos valpene mesteparten av tiden de første dagene. Først etter en uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene holder seg i redet de neste tre månedene. De første gangene valpene forlater redet skjer det om natten.
Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18-20 måneder. Hunnen vil jage dem vekk før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør hvert år.
Trusler
Den sterke veksten i befolkningen i Kina og Nepal gjør at rødpandaen trues. Bambusskogene den lever i og av hugges ned for å gjøre plass til tømmerdrift, jordbruk og energiutvikling. Den røde pandaen må trekke seg lenger og lenger opp i fjellene.
Hvor mange rødpandaer som finnes vilt i naturen er litt uklart, men i 1999 estimerte IUCN, som er verdens naturvernunion, at det var færre enn 2 500 voksne individer igjen i verden.
Kilder: WWF, Wikipedia
Forskerne har lenge hatt problemer med å bestemme seg for hvilken familie rødpandaen tilhører. Nå mener de at de har klart det, gyldenpandafamilien.
Fakta:
- Ailurus fulgens
- Den røde pandaen er bare litt større enn en huskatt, og er ca 55 cm lang.
- I tillegg kommer den store, buskete halen, som kan bli en halv meter lang.
- Rød panda holder til i Himalaya, fra det nordlige India og Nepal i vest, til Kina i øst og Burma i sør.
Ordet panda kommer trolig fra det nepalske ordet ponya, som betyr bambus- eller plantespisende dyr.
Rødpandaen blir bare litt større enn en vanlig huskatt.
Rødpandaen er lett gjenkjennelig med den store, bustete halen sin.