Moskus
Stor og sterk okse
Moskusen er godt utstyrt for å klare den strenge kulda om vinteren. Pelsen består av en ytterpels og en underpels. Ytterpelsen består av lange dekkhår som nesten når ned til jorden og isolerer godt mot regn og snø. Underpelsen er meget tett og består av myke hår, som beskytter mot kulden.
Moskusoksen er oppkalt etter den sterke duften som hannene utskiller i parringstiden når de kjemper om hunnene. De angriper hverandre og støter sammen med store brak når de brede hornene i pannen stanger mot hverandre. Moskusoksen er ikke en okse, den er faktisk nærmest beslektet med sauer og geiter.
Både han og hun har brede horn, som møtes i pannen i en bred beinplate. Hornene vokser nedover og buer deretter oppover mot spissene.
Leveområder
Finnes kun i det nordligste Nord-Amerika samt på Grønland og Dovrefjell.
Moskusen lever utelukkende av planteføde. Den gresser i dalene om sommeren og søker opp i høylandet om vinteren, hvor vinden holder jorden fri for snø. Lever i småflokker, og hvis de trues av ulver eller isbjørner tar flokken oppstilling i en rundkrets med de største lengst ut og med de sårbare ungene beskyttet inne i midten.
Andre fakta
Hanner brøler mens kalvenes stemmer ligner på sauebrek.
Hunnen føder én unge etter en graviditet på 8-9 måneder.
Moskusfakta:
- Ovibos moschutus
- Moskusen er et stort og kraftig, okselignende dyr med korte ben og tykk, mørkebrun pels.
- Kroppslengde: 190-230 cm.
- Vekt: 200-400 kilo.