Kongeørn
Kongeørn
Ørnen som ikke ga opp
Etter at det ble innført skuddpremie på kongeørn i 1846, gikk bestanden kraftig tilbake. Den holdt faktisk på å forsvinne helt fra Norge.
Heldigvis tok man til vettet og fredet den flotte ørnen. I dag er det mange kongeørner i Norge.
Utseende
Denne ørnen er nesten en meter lang. Vingespennet er det dobbelte av dette. Hunnen og hannen er like i fjærdrakta si, men hunnen er faktisk litt større.
Voksne fugler er så og si helt brune, men i forskjellige toner. De voksne har gyllen isse og nakke som stikker seg ut. Ungfuglene er mørkere, men de har hvit stjert med svart bånd på enden. I tillegg har de en hvit flekk på vingen. Kongeørnen har fått fargen den skal ha når den er fem eller seks år gammel.
Leveområder
Kongeørnen er utbredt i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Den trives best i barskog som ligger ganske høyt, men man kan også treffe på den ved kysten og på høyfjellet, spesielt utenfor hekkesesongen. I Nord-Norge er den vanligere som hekkefugl ved kysten enn i sør.
Matvaner
Den foretrekker mellomstore pattedyr som hare og revunger, men tar også gjerne hønsefugler og reinsdyrkalver. I tillegg er kongeørnen en utpreget åtselspiser.
Andre fakta
Kongeørnen er revirtro. Det betyr at den bruker det samme reiret år etter år. Enkelte år kan de stå over hekkinga. Andre år kan de bruke reservereiret som de har et annet sted. Reiret legger kongeørnen helst på ei hylle i en bratt fjellvegg, eller i toppen av et stort grantre.
Normalt legger den to egg i mars. Disse ruger den på i minst 40 dager, og ungene bor i reiret i 70 til 80 dager.
Kilder: Naturfagsenteret, Direktoratet for naturforvaltning
Utseende
Denne ørnen er nesten en meter lang. Vingespennet er det dobbelte av dette. Hunnen og hannen er like i fjærdrakta si, men hunnen er faktisk litt større.
Voksne fugler er så og si helt brune, men i forskjellige toner. De voksne har gyllen isse og nakke som stikker seg ut. Ungfuglene er mørkere, men de har hvit stjert med svart bånd på enden. I tillegg har de en hvit flekk på vingen. Kongeørnen har fått fargen den skal ha når den er fem eller seks år gammel.
Leveområder
Kongeørnen er utbredt i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Den trives best i barskog som ligger ganske høyt, men man kan også treffe på den ved kysten og på høyfjellet, spesielt utenfor hekkesesongen. I Nord-Norge er den vanligere som hekkefugl ved kysten enn i sør.
Matvaner
Den foretrekker mellomstore pattedyr som hare og revunger, men tar også gjerne hønsefugler og reinsdyrkalver. I tillegg er kongeørnen en utpreget åtselspiser.
Andre fakta
Kongeørnen er revirtro. Det betyr at den bruker det samme reiret år etter år. Enkelte år kan de stå over hekkinga. Andre år kan de bruke reservereiret som de har et annet sted. Reiret legger kongeørnen helst på ei hylle i en bratt fjellvegg, eller i toppen av et stort grantre.
Normalt legger den to egg i mars. Disse ruger den på i minst 40 dager, og ungene bor i reiret i 70 til 80 dager.
Kilder: Naturfagsenteret, Direktoratet for naturforvaltning
Direktøren i Andasaisky-reservatet Japer Satyloganov, med en kongeørn som brukes til jakt i Kazakhstan.
Fakta:
- Aquila chrysaetos
- Kongeørnen er nesten én meter lang, og ingespennet er det dobbelte av lengden.
- Hunnen er faktisk litt større enn hannen.
- Kongeørnen er utbredt i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Hos kongeørnen er hunnen større enn hannen.