Kongekrabbe
Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) er en introdusert art som utgjør en stor trussel for det norske økosystemet.
Den største krabben
Kongekrabben er en fascinerende og skremmende skapning. Den er stor med lange klør, og den er altetende og sprer seg til stadig nye områder. Det finnes minst 4,3 millioner av dem i Norge.
Få arter i Norge har vel skapt like mye debatt som kongekrabben – og den hører jo ikke engang hjemme her.
Utseende
Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes. Den kan veie opptil 10 kilo, ha en skallbredde på 25 cm og med utstrakte klør kan den måle nesten 2 meter!
Leveområder
Kongekrabben fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Den ble satt ut i fjorden utenfor Murmansk av sovjetiske forskere i perioden 1961-1969 for å øke verdigrunnlaget for lokalbefolkningen. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, og nå er den fast innbygger langs norskekysten.
Kongekrabben lever i kaldtvannsområder (-1,6-+18° C), fra lavvann ned til ca. 500 meters dyp.
Matvaner
Kongekrabben spiser det meste, fra tang og tare, til alt som finnes av byttedyr som små muslinger, børstemark, slangestjerner, kråkeboller og fisk. Man mistenker også krabben for å samle seg i gyteområder for lodde og rognkjeks og meske seg med eggene.
Hvordan lever den?
Gyting, parring og klekking skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann. Hunnkrabbene blir kjønnsmodne etter ca. 5-6 år, og legger mellom 200 000 og en halv million egg!
Kongekrabben har et svært tykt skall, så det er bare når hunnen skifter skall at det er mulig for krabbene å pare seg. Hannen vil derfor i god tid før skallskifte sette seg på hunnen. Her kan han sitte i mange dager og bare vente. Når hunnen skifter skall, vil hannen se sitt snitt til å ”kle av” henne og befrukte eggene, som hunnen bærer med seg i ca. 11 måneder.
Hannkrabben holder av og til fast på hunnen også etter parringen - muligens for å forhindre at andre hanner parrer seg med henne eller for å beskytte henne fra å bli spist mens skallet fremdeles er mykt.
Problem i Norge
Kongekrabbene blir bare flere og flere, og de sprer seg til stadig nye områder. Bestanden i Norge øker med flere hundre tusen i året. Det er fremdeles uvisst hvor langt vest- og sørover krabben vil spre seg langs norskekysten. Den har allerede nådd Tromsø-området, og noen er også funnet i Lofoten.
Kongekrabben spiser opp næringsgrunnlaget til fisken, samt fiskelarver og egg, noe som kan føre til store problemer etterhvert.
Kilder: WWF, Havforskningsinstituttet
Utseende
Kongekrabben er en av de største krabbene som finnes. Den kan veie opptil 10 kilo, ha en skallbredde på 25 cm og med utstrakte klør kan den måle nesten 2 meter!
Leveområder
Kongekrabben fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Den ble satt ut i fjorden utenfor Murmansk av sovjetiske forskere i perioden 1961-1969 for å øke verdigrunnlaget for lokalbefolkningen. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, og nå er den fast innbygger langs norskekysten.
Kongekrabben lever i kaldtvannsområder (-1,6-+18° C), fra lavvann ned til ca. 500 meters dyp.
Matvaner
Kongekrabben spiser det meste, fra tang og tare, til alt som finnes av byttedyr som små muslinger, børstemark, slangestjerner, kråkeboller og fisk. Man mistenker også krabben for å samle seg i gyteområder for lodde og rognkjeks og meske seg med eggene.
Hvordan lever den?
Gyting, parring og klekking skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann. Hunnkrabbene blir kjønnsmodne etter ca. 5-6 år, og legger mellom 200 000 og en halv million egg!
Kongekrabben har et svært tykt skall, så det er bare når hunnen skifter skall at det er mulig for krabbene å pare seg. Hannen vil derfor i god tid før skallskifte sette seg på hunnen. Her kan han sitte i mange dager og bare vente. Når hunnen skifter skall, vil hannen se sitt snitt til å ”kle av” henne og befrukte eggene, som hunnen bærer med seg i ca. 11 måneder.
Hannkrabben holder av og til fast på hunnen også etter parringen - muligens for å forhindre at andre hanner parrer seg med henne eller for å beskytte henne fra å bli spist mens skallet fremdeles er mykt.
Problem i Norge
Kongekrabbene blir bare flere og flere, og de sprer seg til stadig nye områder. Bestanden i Norge øker med flere hundre tusen i året. Det er fremdeles uvisst hvor langt vest- og sørover krabben vil spre seg langs norskekysten. Den har allerede nådd Tromsø-området, og noen er også funnet i Lofoten.
Kongekrabben spiser opp næringsgrunnlaget til fisken, samt fiskelarver og egg, noe som kan føre til store problemer etterhvert.
Kilder: WWF, Havforskningsinstituttet
Kongekrabben fører til betydelige skader på norsk natur
Krabbefakta:
- Paralithodes camtschaticus
- Kongekrabben har en skallbredde på ca 25 cm og med utstrakte lør kan den måle nesten to meter!
- Vekt: opptil 10 kilo.
Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) er en introdusert art som utgjør en stor trussel for det norske økosystemet.