Kjempepanda
Kjempepanda.
En sjelden type
Kjempepandaen lever bare i Kinas bambusskoger og er i dag en av verdens sjeldneste dyrearter. Den særpregede bjørnen har vært symbolet for WWF helt siden starten i 1961.
Kinas store befolkning trenger mye plass. Derfor har det blitt mindre og mindre plass til kjempepandaen. Menneskene hugde ned pandaens bambusskoger for å bygge hus og ha til ved. I tillegg ble pandaen jaktet på for den sjeldne pelsen. På 1970-tallet var det bare rundt 100 av dem igjen. Siden organisasjoner som WWF har jobbet hardt for å redde den er antallet nå oppe i 1600, men den er fremdeles truet.
Utseende
Kjempepandaen har et meget spesielt utseende. Den har en tykk sort og hvit pels som gir den et godslig uttrykk. De sorte ørene er små og runde, og rundt øynene har de sorte "sørgerender", som gjør at den ser snill ut. En voksen panda blir vanligvis 120-150 cm lang og veier fra 100-150 kilo. Pandaen har en sjette tommelaktig "finger", som pandaen bruker for å håndtere bambus og annen mat.
Leveområder
Pandabjørn finnes bare i Kina, hvor den lever i bambusskog 1.200-3.400 meter over havet. Disse skogene kalles også tåkeskoger fordi det så ofte ligger et hvitt tåkelag over dem. Regjeringen i Kina har etablert 50 reservater for pandaer som beskytter 10,400km² (45 %) av pandaens leveområder.
Matvaner
Pandaen spiser nesten bare bambus, og den trenger 10-38 kilo mat hver dag. Derfor går det også med 10 til 14 timer av hvert døgn til spising. Av og til spiser den også andre planter, insekter og en sjelden gang et lite dyr, for eksempel en mus.
Kjennetegn
Pandaen lever alene, bortsett fra i paringstiden. Pandaen har dårlig syn, men den spesielle pelsen hjelper bjørnene til å unngå hverandre. De liker nemlig ikke hverandre utenom paringstiden. Pelsen er også nyttig når pandaen skal gjemme seg i et tre. Den sorte fargen går nemlig i ett med trestammen, mens den hvite rumpa går i ett med himmelen. Skulle noen fiender finne på å se opp ville de derfor ikke se den store bjørnen som sitter i treet.
Pandaen lager noen klynkende skrikelyder. Den høres nesten ut som en liten grisunge eller geitunge. I tillegg lager den gryntende lyder. Den har ikke det karakterisktiske brølet vanlige bjørner har.
Pandaen får vanligvis en eller to unger som fødes i hi. Ungene veier bare rund 100 gram ved fødselen. De viser seg utenfor hiet når de er tre måneder gamle og holder sammen med moren til de er 18 måneder.
Utseende
Kjempepandaen har et meget spesielt utseende. Den har en tykk sort og hvit pels som gir den et godslig uttrykk. De sorte ørene er små og runde, og rundt øynene har de sorte "sørgerender", som gjør at den ser snill ut. En voksen panda blir vanligvis 120-150 cm lang og veier fra 100-150 kilo. Pandaen har en sjette tommelaktig "finger", som pandaen bruker for å håndtere bambus og annen mat.
Leveområder
Pandabjørn finnes bare i Kina, hvor den lever i bambusskog 1.200-3.400 meter over havet. Disse skogene kalles også tåkeskoger fordi det så ofte ligger et hvitt tåkelag over dem. Regjeringen i Kina har etablert 50 reservater for pandaer som beskytter 10,400km² (45 %) av pandaens leveområder.
Matvaner
Pandaen spiser nesten bare bambus, og den trenger 10-38 kilo mat hver dag. Derfor går det også med 10 til 14 timer av hvert døgn til spising. Av og til spiser den også andre planter, insekter og en sjelden gang et lite dyr, for eksempel en mus.
Kjennetegn
Pandaen lever alene, bortsett fra i paringstiden. Pandaen har dårlig syn, men den spesielle pelsen hjelper bjørnene til å unngå hverandre. De liker nemlig ikke hverandre utenom paringstiden. Pelsen er også nyttig når pandaen skal gjemme seg i et tre. Den sorte fargen går nemlig i ett med trestammen, mens den hvite rumpa går i ett med himmelen. Skulle noen fiender finne på å se opp ville de derfor ikke se den store bjørnen som sitter i treet.
Pandaen lager noen klynkende skrikelyder. Den høres nesten ut som en liten grisunge eller geitunge. I tillegg lager den gryntende lyder. Den har ikke det karakterisktiske brølet vanlige bjørner har.
Pandaen får vanligvis en eller to unger som fødes i hi. Ungene veier bare rund 100 gram ved fødselen. De viser seg utenfor hiet når de er tre måneder gamle og holder sammen med moren til de er 18 måneder.
I dag er det 1600 kjempepandaer igjen. Det er et av de mest utrydningstruede dyrene som finnes.
Pandafakta:
- Ailuropoda melanoleuca
- En voksen panda blir vanligvis 120-150 cm lang, og veier fra 100-150 kilo.
- Pandabjørn finnes bare i Kina, hvor den lever i bambusskog 1.200-3.400 meter over havet.
- Pandaen spiser nesten bare bambus, og den trenger 10-38 kilo mat hver dag.
Kjempepanda i Chengdu, Sichuan-provinsen, Kina.
En kjempepanda (Ailuropoda melanoleuca) sitter i et tre