Jerv
Jerv
En av de fem store
Jerven er dessverre mest kjent som en slu sauejeger. Den har nok et dårligere rykte enn den fortjener, men like fullt er den et av våre største rovdyr, en av de ”fem store”, sammen med bjørn, gaupe, ulv og rev.
Utseende
Jerven er det største mårdyret vi har i vår fauna. Den kan bli inntil en meter lang, fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannen blir tyngre enn hunnen, og kan veie opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang.
Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, med en lysere stripe på sidene. Noen dyr har lyse brillelignende markeringer i pannen.
Jerven avsetter tre og tre spor i snøen som ligger skrått på linje. Dette fordi den oftest galopperer og setter den ene bakfoten i sporet til en av framføttene. Jerven kan også bykse, og da avsettes sporene parvis.
Leveområder
Her hos oss lever jerven i høyfjellet og den øverste delen av fjellskogen. I Amerika er den mer som et skogsdyr å regne. Jerv er tynt utbredt over hele den nordlige halvkulen.
De landene som har en fast jervebestand, er Norge, Sverige, Finland, Russland, USA og Canada.
Matvaner
Jerven jakter dyr som er større enn seg selv og hovedføden er reinsdyr. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau.
Jerven har god nytte av smågnagere som mat, og den får fram flest unger i gode smågnagerår. Selv om hovedføden er rein, er det sjelden den dreper reinen selv. Som regel spiser den rein som har dødd av andre grunner. Jerven har god luktesans til å spore åtsler også under dype snølag. Med sine kraftige kjever og tenner er jerven i stand til å knuse store bein og spise frosset kjøtt.
Levemåte
Jerven lever nesten hele livet for seg selv. Paringstiden om våren og sommeren er den eneste tiden da hann- og hunnjerv omgås. Du kan også se flere dyr sammen om du får øye på en mor med unger.
Jerven blir kjønnsmoden når den er 15-16 måneder gammel. Hannens aktivitetsområde overlapper ofte flere hunners aktivitetsområde, så det er trolig at en hann parer seg med flere hunner. Under paringstiden holder gjerne hunnen og hannen sammen i to-tre dager.
Drektighetstiden fra egget begynner å utvikle seg og fram til fødselen, er bare 30-40 dager. Ungene fødes i perioden 15. februar til 15. mars. Vanligvis er det to eller tre valper.
Trusler
Den største trusselen for jerven er mennesker. Jerven er på den norske rødlista over truede dyrearter. De senere år har bestanden i Norge likevel holdt seg stabil på 300 til 350 dyr.
Kilder: WWF, Direktoratet for naturforvaltning
Jerven er det største mårdyret vi har i vår fauna. Den kan bli inntil en meter lang, fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannen blir tyngre enn hunnen, og kan veie opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang.
Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, med en lysere stripe på sidene. Noen dyr har lyse brillelignende markeringer i pannen.
Jerven avsetter tre og tre spor i snøen som ligger skrått på linje. Dette fordi den oftest galopperer og setter den ene bakfoten i sporet til en av framføttene. Jerven kan også bykse, og da avsettes sporene parvis.
Leveområder
Her hos oss lever jerven i høyfjellet og den øverste delen av fjellskogen. I Amerika er den mer som et skogsdyr å regne. Jerv er tynt utbredt over hele den nordlige halvkulen.
De landene som har en fast jervebestand, er Norge, Sverige, Finland, Russland, USA og Canada.
Matvaner
Jerven jakter dyr som er større enn seg selv og hovedføden er reinsdyr. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau.
Jerven har god nytte av smågnagere som mat, og den får fram flest unger i gode smågnagerår. Selv om hovedføden er rein, er det sjelden den dreper reinen selv. Som regel spiser den rein som har dødd av andre grunner. Jerven har god luktesans til å spore åtsler også under dype snølag. Med sine kraftige kjever og tenner er jerven i stand til å knuse store bein og spise frosset kjøtt.
Levemåte
Jerven lever nesten hele livet for seg selv. Paringstiden om våren og sommeren er den eneste tiden da hann- og hunnjerv omgås. Du kan også se flere dyr sammen om du får øye på en mor med unger.
Jerven blir kjønnsmoden når den er 15-16 måneder gammel. Hannens aktivitetsområde overlapper ofte flere hunners aktivitetsområde, så det er trolig at en hann parer seg med flere hunner. Under paringstiden holder gjerne hunnen og hannen sammen i to-tre dager.
Drektighetstiden fra egget begynner å utvikle seg og fram til fødselen, er bare 30-40 dager. Ungene fødes i perioden 15. februar til 15. mars. Vanligvis er det to eller tre valper.
Trusler
Den største trusselen for jerven er mennesker. Jerven er på den norske rødlista over truede dyrearter. De senere år har bestanden i Norge likevel holdt seg stabil på 300 til 350 dyr.
Kilder: WWF, Direktoratet for naturforvaltning
Jerv i norsk natur.
Fakta:
- Gulo gulo
- Jerven kan bli inntil en meter lang, og veier vanligvis 10-12 kilo.
- Halen er 17-26 centimeter lang.
- Jerven lever i høyfjellet og i den øverste delen av fjellskogen. Norge, Sverige, Finalnd, Russland, USA og Canda har faste jervebestander.
Jerven har såkalt forsinket implantasjon. Det betyr at det befruktede egget blir liggende uutviklet i livmoren, og utviklingen starter ikke før opptil seks måneder senere.
Jerven (Gulo gulo) er sterkt truet i Norge (Norsk Rødliste 2006).