Hvalhai
Hvalhaien er verdens største fisk, og kalles også den vennlige kjempen. Til tross for at den er en hai er den nemlig helt harmløs og spiser kun bittesmå plankton og småfisk.
Hvalhaien, den vennlige kjempen
Hvalhaien er verdens største fisk, og kalles også den vennlige kjempen. Til tross for at den er en hai er den nemlig helt harmløs og spiser kun bitte små plankton og småfisk.
Hvalhai følger gjerne etter stimfisk. Dette kan være tunfisk og delfinfisk. Hvalhaien har gjerne en eller flere følgefisk eller sugefisker (remoras), som suger seg fast i huden på hvalhaien. Sugefisken blir dermed transportert ”gratis” over store avstander. Man vet ikke sikkert hvilken nytte disse sugefiskene har for hvalhaien, men noen tror at disse sugefiskene fjerner bakterier og parasitter fra haiene.
Det finnes lite informasjon om hvalhaiens levetid. Men ettersom haiene blir kjønnsmodne rundt 30 år, antar man at de kan være et av de lengstlevende dyrene i verden med en levetid på over 100 år.
Dessverre er hvalhaien sterkt truet av fiske. Dette er både fordi noen land fortsatt fisker hvalhai, og fordi den setter seg fast og dør i fiskegarn. Hvalhaien er sjelden. Siden den bruker lang tid på å reprodusere seg, er den veldig sårbar for overfiske.
WWF jobber aktivt i flere land for å stanse fangsten av hvalhai. Hittil har man lykkes med å få hvalhai inn på CITES liste over truede dyrearter. CITES står for The Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora, og ble etablert for å regulere og redusere handel med truede arter.
Kjennetegn
Hvalhaien kan veie inntil 11 tonn og bli nærmere 18 meter lang, men er som oftest ikke over 12 meter. Fargen er lys gråblå med de karakteristiske hvite flekkene, enten som smale hvite striper og/eller rekker med hvite prikker. Hodet er flatt og munnen fyller hele bredden av det flate hodet. Øynene er små og sitter langt fremme på hodet.
Man tror at hvalhaien kommuniserer ved hjelp av lavfrekvente lyder. Det betyr lyder som mennesker ikke kan høre.
Hvalhaien føder levende unger, og de er kun rundt 50 cm når de blir født. Den er trolig den mest fruktbare av haiene som føder levende unger, og gravide hunner kan ha flere hundre unger samtidig.
Leveområder
Hvalhaien finnes i tropiske og subtropiske farvann i det Atlantiske hav, Stillehavet og i det Indiske hav. Den finnes i hele 124 land, men man regner den som mest vanlig i et belte rundt ekvator mellom 30° nord og 35° sør.
Hvalhaien lever stort sett alene, men det er sett hvalhaier i grupper på opp til 100 stykker. Den kan svømme over enorme avstander, og det er gjerne hannen som vandrer lengst.
Matvaner
Hvalhaien har spesialisert seg på å filtrere plankton, små krepsdyr, fiskelarver og andre næringsrike dyr fra ”planktonsuppa”. Den har tusenvis av veldig små tenner, som den bruker til å fange mindre fisk som ansjos, sardiner. Av og til tar den større dyr som makrell og blekksprut, men dette er mindre vanlig. Den observeres gjerne i overflaten mens den rugger det enorme hodet fra side til side med alle gjellene vid åpne for å fange mest mulig plankton.
Det finnes lite informasjon om hvalhaiens levetid. Men ettersom haiene blir kjønnsmodne rundt 30 år, antar man at de kan være et av de lengstlevende dyrene i verden med en levetid på over 100 år.
Dessverre er hvalhaien sterkt truet av fiske. Dette er både fordi noen land fortsatt fisker hvalhai, og fordi den setter seg fast og dør i fiskegarn. Hvalhaien er sjelden. Siden den bruker lang tid på å reprodusere seg, er den veldig sårbar for overfiske.
WWF jobber aktivt i flere land for å stanse fangsten av hvalhai. Hittil har man lykkes med å få hvalhai inn på CITES liste over truede dyrearter. CITES står for The Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora, og ble etablert for å regulere og redusere handel med truede arter.
Kjennetegn
Hvalhaien kan veie inntil 11 tonn og bli nærmere 18 meter lang, men er som oftest ikke over 12 meter. Fargen er lys gråblå med de karakteristiske hvite flekkene, enten som smale hvite striper og/eller rekker med hvite prikker. Hodet er flatt og munnen fyller hele bredden av det flate hodet. Øynene er små og sitter langt fremme på hodet.
Man tror at hvalhaien kommuniserer ved hjelp av lavfrekvente lyder. Det betyr lyder som mennesker ikke kan høre.
Hvalhaien føder levende unger, og de er kun rundt 50 cm når de blir født. Den er trolig den mest fruktbare av haiene som føder levende unger, og gravide hunner kan ha flere hundre unger samtidig.
Leveområder
Hvalhaien finnes i tropiske og subtropiske farvann i det Atlantiske hav, Stillehavet og i det Indiske hav. Den finnes i hele 124 land, men man regner den som mest vanlig i et belte rundt ekvator mellom 30° nord og 35° sør.
Hvalhaien lever stort sett alene, men det er sett hvalhaier i grupper på opp til 100 stykker. Den kan svømme over enorme avstander, og det er gjerne hannen som vandrer lengst.
Matvaner
Hvalhaien har spesialisert seg på å filtrere plankton, små krepsdyr, fiskelarver og andre næringsrike dyr fra ”planktonsuppa”. Den har tusenvis av veldig små tenner, som den bruker til å fange mindre fisk som ansjos, sardiner. Av og til tar den større dyr som makrell og blekksprut, men dette er mindre vanlig. Den observeres gjerne i overflaten mens den rugger det enorme hodet fra side til side med alle gjellene vid åpne for å fange mest mulig plankton.
Hvalhaien kan bli opptil 18 meter lang og veie 11 tonn, men er som oftest maks 12 meter. Det er uvisst hvor mange hvalhai som er igjen.
Hvalfakta:
- Rhincodon typus
- Hvalhaien kan veie inntil 11 tonn.
- Den kan bli nærmere 18 meter lang, men er som oftest ikke over 12 meter.
- Hvalhaien finnes i det Atlantiske hav, Stillehavet og det Indiske hav.
En hvalhai svømmer med den store munnen sin åpen for å spise mest mulig plantkton.