Hummer
Det har vært en relativ jevn nedgang i antall hummer fra slutten av 1940-tallet, og bestanden er fremdeles på et historisk lavt nivå.
Havets kardinal
Norsk hummer – ”havets kardinal” - er en godt betalt delikatesse. Men før den havner på middagsbordet, er hummeren en aggressiv einstøing som aller best liker og sloss med naboen.
Kjennetegn
Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftig kropp og kraftige klør. Klørne er ulike, den har en knuseklo og en sakseklo. Når hummer legges i kokende vann blir den oransje.
Hummeren kan bli over 50 cm og veie inntil 5 kg. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall annen hvert eller hvert tredje år, alt etter hvor god tilgang den har på næring. Hannen hjelper ofte til med å ”kle av” hunnen under skallskiftet. Slik sikrer den seg muligheten til å befrukte eggene.
Leveområder
Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.
Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på ganske grunt vann og går sjelden dypere enn 40 meter. Om sommeren kan man finne den helt opp til tidevannssonen. Hummeren holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make.
Hummeren er en einstøing, og sloss gjerne med naboen. Ofte ser man både bittskader og avbitte klør. Hummeren går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det. I hummeroppdrett har man derfor en intensiv foring og yngelen ”vispes” rundt i karene for å hindre at de får tak på hverandre.
Matvaner
Hummeren angriper alt rundt seg og går ikke av veien for å sette til livs alle sine søsken hvis den får muligheten til det. Men hovedsakelig lever hummeren av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller.
Noen forskere mener at kun 2 av 10 000 larver overlever de første 3 ukene. (Da har larven allerede skiftet skall 3 ganger.)
Greit nok at små hummerlarver liker aller best å spise andre hummerlarver – men det er nok dessverre ikke grunnen til at hummerbestanden er i stadig tilbakegang.
Trusler
Hummerbestanden er på historisk lavt nivå. Dette skyldes stort sett overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.
I tillegg til overfiske er det også et problem at andre arter hummer innvandrer den norske kysten. Den første amerikanske hummeren ble funnet på slutten av 1990-tallet, og siden da har det blitt funnet stadig flere individer av denne fremmede arten.
Den amerikansk hummeren er en kjempetrussel mot den norske hummeren. For det første kan den være smittebærer av en bakteriesykdom, “gaffkemi”, som er dødelig for "vår" hummer. Amerikansk hummer vil også kunne parre seg med vår europeiske hummer. Barna til en slik ”miks” blir sterile og kan derfor ikke få barn.
Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftig kropp og kraftige klør. Klørne er ulike, den har en knuseklo og en sakseklo. Når hummer legges i kokende vann blir den oransje.
Hummeren kan bli over 50 cm og veie inntil 5 kg. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall annen hvert eller hvert tredje år, alt etter hvor god tilgang den har på næring. Hannen hjelper ofte til med å ”kle av” hunnen under skallskiftet. Slik sikrer den seg muligheten til å befrukte eggene.
Leveområder
Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.
Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på ganske grunt vann og går sjelden dypere enn 40 meter. Om sommeren kan man finne den helt opp til tidevannssonen. Hummeren holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make.
Hummeren er en einstøing, og sloss gjerne med naboen. Ofte ser man både bittskader og avbitte klør. Hummeren går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det. I hummeroppdrett har man derfor en intensiv foring og yngelen ”vispes” rundt i karene for å hindre at de får tak på hverandre.
Matvaner
Hummeren angriper alt rundt seg og går ikke av veien for å sette til livs alle sine søsken hvis den får muligheten til det. Men hovedsakelig lever hummeren av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller.
Noen forskere mener at kun 2 av 10 000 larver overlever de første 3 ukene. (Da har larven allerede skiftet skall 3 ganger.)
Greit nok at små hummerlarver liker aller best å spise andre hummerlarver – men det er nok dessverre ikke grunnen til at hummerbestanden er i stadig tilbakegang.
Trusler
Hummerbestanden er på historisk lavt nivå. Dette skyldes stort sett overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.
I tillegg til overfiske er det også et problem at andre arter hummer innvandrer den norske kysten. Den første amerikanske hummeren ble funnet på slutten av 1990-tallet, og siden da har det blitt funnet stadig flere individer av denne fremmede arten.
Den amerikansk hummeren er en kjempetrussel mot den norske hummeren. For det første kan den være smittebærer av en bakteriesykdom, “gaffkemi”, som er dødelig for "vår" hummer. Amerikansk hummer vil også kunne parre seg med vår europeiske hummer. Barna til en slik ”miks” blir sterile og kan derfor ikke få barn.
Hummer
Hummerfakta:
- Homarus gammarus
- Hummeren kan bli over 50 cm, og kan veie inntil 5 kg.
- Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge.
Hannen hjelper til med å ”kle av” hunnene under skallskiftet, den angriper alt rundt seg, og hummeren går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det.