Hva er drivhuseffekten
Store utslipp som dette gjør at drivhuseffekten på jorden forsterkes.
Hva er drivhuseffekten?
Nå har vi beviset for at menneskenes handlinger ødelegger planeten vår. Lufta forurenses og havene blir varmere.
Et ord du kanskje har hørt, men ikke helt forstår hva betyr, er drivhuseffekten.
Drivhuseffekten har ordet sitt fra det som skjer inne i et drivhus der det dyrkes planter og grønnsaker. Solstrålene går gjennom glasset og fanges opp av plantene og bakken. Når bakken blir varm sender den ut varmestråler, akkurat som en panelovn. Disse strålene kan du ikke se, og på grunn av glasset kommer de seg ikke ut av drivhuset. Det er dette som gjør at det blir så varmt i et drivhus.
Atmosfæren gjør at vi har en så fin temperatur på jorda. Den fungerer på samme måte som et drivhus. Sola sender strålene sine mot drivhuset. Glasset (og atmosfæren) slipper igjennom det synlige lyset. Dette lyset er kortbølger, og gir fra seg varme. Denne varmen varmer opp plantene og bakken i drivhuset.
Når plantene og bakken i drivhuset har tatt varmen opp i seg, sender de den ut igjen. Men varmen som sendes ut er varme som fra en ovn. (Varmen, som vi ikke kan se, men kjenne med huden, er langbølget stråling.) Siden de fleste av disse langbølgede strålene ikke slipper ut gjennom glasset i drivhuset blir det varmt og godt der. Atmosfæren rundt jorda fungerer på samme måte.
Drivhuseffekten er nødvendig for at det skal være en levelig temperatur på jorden, med en middeltemperatur på +15 grader. Hvis ikke ville det vært som på månen der gjennomsnittstemperaturen er -18 grader, og forskjellen på dag og natt kan være et par hundre grader.
Den naturlige drivhuseffekten fra jordens atmosfære er avgjørende for at av jorden skal opprettholde sin nåværende temperatur. Uten atmosfæren ville det vært cirka 33 grader kaldere her.
Problemet er når menneskeskapte utslipp forsterker den naturlige drivhuseffekten. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere. Dette fører til at temperaturen stiger på jorda. De siste tjue årene har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 (karbondioksid) i atmosfæren økt.
Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet. Derfor er det så viktig at vi nå gjør noe. Vi må kjøre biler som slipper ut mindre eksos, vi bør fly mye mindre (hvis du skal fly bør du kjøpe en klimakvote på www.mittklima.no) og vi må resirkulere søpla vår.
Industrilandene har gjennom å skrive under på Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede klimagassutslippene. Norge skal begrense klimagassutslippene sine så de ikke er høyere enn 1 prosent over det de var i 1990. Dette må de gjøre i perioden 2008-2012. Utslippene i Norge økte med omtrent 8,5 prosent fra 1990 til 2005.
Tynnere ozonlag
Ozonlaget er redusert dei siste 20 åra, og det fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling når jordoverflata. Når ozonlaget blir mindre, øker faren for hudkreft og infeksjonssykdommer. 191 land har undertegnet Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. Dersom alle land følger kravene i protokollen, vil ozonlaget kunne nærme seg det normale nivået sitt rundt 2050. En økende drivhuseffekt kan forsinke og forstyrre denne prosessen.
Drivhuseffekten og ozonlaget
Ozonlaget og drivhuseffekten påvirker hverandre. Drivhuseffekten fører til en oppvarming av den nedre delen av atmosfæren (troposfæren). Samtidig skjer en nedkjøling av den høyere delen (stratosfæren) i antarktiske og arktiske strøk.
En slik nedkjøling kan føre til økt nedbryting av ozonlaget, selv om konsentrasjonene av ozonnedbrytende stoffer går ned. De fleste ozonnedbrytende stoffer som KFK (Klorfluorkarbon) og halon har også en sterk drivhuseffekt.
Drivhuseffekten har ordet sitt fra det som skjer inne i et drivhus der det dyrkes planter og grønnsaker. Solstrålene går gjennom glasset og fanges opp av plantene og bakken. Når bakken blir varm sender den ut varmestråler, akkurat som en panelovn. Disse strålene kan du ikke se, og på grunn av glasset kommer de seg ikke ut av drivhuset. Det er dette som gjør at det blir så varmt i et drivhus.
Atmosfæren gjør at vi har en så fin temperatur på jorda. Den fungerer på samme måte som et drivhus. Sola sender strålene sine mot drivhuset. Glasset (og atmosfæren) slipper igjennom det synlige lyset. Dette lyset er kortbølger, og gir fra seg varme. Denne varmen varmer opp plantene og bakken i drivhuset.
Når plantene og bakken i drivhuset har tatt varmen opp i seg, sender de den ut igjen. Men varmen som sendes ut er varme som fra en ovn. (Varmen, som vi ikke kan se, men kjenne med huden, er langbølget stråling.) Siden de fleste av disse langbølgede strålene ikke slipper ut gjennom glasset i drivhuset blir det varmt og godt der. Atmosfæren rundt jorda fungerer på samme måte.
Drivhuseffekten er nødvendig for at det skal være en levelig temperatur på jorden, med en middeltemperatur på +15 grader. Hvis ikke ville det vært som på månen der gjennomsnittstemperaturen er -18 grader, og forskjellen på dag og natt kan være et par hundre grader.
Den naturlige drivhuseffekten fra jordens atmosfære er avgjørende for at av jorden skal opprettholde sin nåværende temperatur. Uten atmosfæren ville det vært cirka 33 grader kaldere her.
Problemet er når menneskeskapte utslipp forsterker den naturlige drivhuseffekten. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere. Dette fører til at temperaturen stiger på jorda. De siste tjue årene har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 (karbondioksid) i atmosfæren økt.
Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet. Derfor er det så viktig at vi nå gjør noe. Vi må kjøre biler som slipper ut mindre eksos, vi bør fly mye mindre (hvis du skal fly bør du kjøpe en klimakvote på www.mittklima.no) og vi må resirkulere søpla vår.
Industrilandene har gjennom å skrive under på Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede klimagassutslippene. Norge skal begrense klimagassutslippene sine så de ikke er høyere enn 1 prosent over det de var i 1990. Dette må de gjøre i perioden 2008-2012. Utslippene i Norge økte med omtrent 8,5 prosent fra 1990 til 2005.
Tynnere ozonlag
Ozonlaget er redusert dei siste 20 åra, og det fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling når jordoverflata. Når ozonlaget blir mindre, øker faren for hudkreft og infeksjonssykdommer. 191 land har undertegnet Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. Dersom alle land følger kravene i protokollen, vil ozonlaget kunne nærme seg det normale nivået sitt rundt 2050. En økende drivhuseffekt kan forsinke og forstyrre denne prosessen.
Drivhuseffekten og ozonlaget
Ozonlaget og drivhuseffekten påvirker hverandre. Drivhuseffekten fører til en oppvarming av den nedre delen av atmosfæren (troposfæren). Samtidig skjer en nedkjøling av den høyere delen (stratosfæren) i antarktiske og arktiske strøk.
En slik nedkjøling kan føre til økt nedbryting av ozonlaget, selv om konsentrasjonene av ozonnedbrytende stoffer går ned. De fleste ozonnedbrytende stoffer som KFK (Klorfluorkarbon) og halon har også en sterk drivhuseffekt.