| WWF Norway


 
	© Erik Frøystein

Lyspunkter 2016

I 2016 vant WWF-Norge en rekke viktige kamper for natur og miljø. Helt på tampen av året kom nyheten om at Statoil hadde solgt seg ut av tjæresand i Canada – noe WWF-Norge har jobbet for helt siden 2009.
Og kort tid etterpå ble kampen for den norske ulven kronet med seier: 32 ulver som stod i fare for å bli skutt i lisensjakt til vinteren ble reddet av klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
 
WWF-Norge sørget også for at en rekke truede arter får sin egen redningsaksjon, og at Norge skal verne 10 prosent av skogen. I tillegg er vi kommet flere skritt nærmere målet om at Oljefondet får investere i fornybar energi.  
 
Videre fikk vi gjennomslag for rapportering på bærekraftmålene i statsbudsjettet, og vi deltar i arbeidet med å få etablert en miljøsertifisering (FSC – Forest Stewardship Council) for norsk skog.

Og så er det blitt flere tigere i verden, ikke minst takket WWFs innsats!

Nedenfor følger en oversikt over WWF-Norges sentrale miljøseiere i fjor, klikk på lenkene for utfyllende detaljer.
Oljesand. 
	© Jiri Rezak / WWF-UK
Fra tjæresandvirksomhet, Albian Sands, Canada.
© Jiri Rezak / WWF-UK
 
	© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF
© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF

KLIMA OG ENERGI

Statoil har solgt seg ut av tjæresand!
Rundt midten av desember annonserte Statoil at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada til Athabasca Oil Corporation. Dermed er Statoil ikke lenger direkte involvert i tjæresand. WWF-Norge har helt siden 2009 jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand, og har hatt et særlig godt samarbeid med Greenpeace og Den norske kirke. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

Bærekraftig solcelleproduksjon
Det kinesiske selskapet Yingli Solar har laget en industristandard for ren produksjon av solcelleteknologi. Det innebærer at produksjonen av solcellene heretter vil medføre mindre forurensing og annen skade på natur. Høsten 2016 gjorde kinesiske myndigheter standarden obligatorisk for alle produsenter av solcelleteknologi i Kina. Siden nesten 70 prosent av verdens solcelleteknologi blir produsert i Kina, vil dette også ha positiv betydning for spredning og bruk av solenergi internasjonalt. Standarden er utarbeidet i samarbeid med WWF og Kinas nasjonale standardiseringsinstitutt.
 
Norsk klimalov rett rundt hjørnet
Regjeringen startet prosessen med å vedta en norsk klimalov da den sendte ut et lovforslag på høring i høst. Nå tar loven form – et endelig lovforslag vedtas av Stortinget før sommeren 2017. Klimaloven skal tallfeste hvor store utslipp som kan tillates for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i tråd med Paris-avtalen, samt lovfeste en prosess som holder klima på dagsorden år for år. WWF-Norge har vært pådriver for en norsk klimalov siden 2010, og vi har laget forslag til en styrket lovtekst i samarbeid med jusprofessor Hans Christian Bugge fra Universitetet i Oslo som vil sikre at Norge kutter utslipp. Mens den formelle prosessen har pågått i regjeringen, har både Stortinget og de borgerlige samarbeidspartnerne kommet med tilleggskrav for å styrke klimaloven, blant annet gjennom vedtak i budsjettforliket før jul.
 
WWF-Norge sikret omkamp om Oljefondet
WWF-Norge jobber for å trekke Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ut av selskaper som bidrar til utslipp av klimagasser og inn i sektorer som tilbyr bærekraftige energiløsninger. Vi har i flere år fremmet at Statens Pensjonsfond Utland må få investere direkte i unoterte fornybare energiprosjekter – som vind- og solkraftanlegg. Flere politiske partier og eksperter er positive, blant annet Norges Bank selv. Til tross for dette har regjeringen prøvd å avvise saken i år. Vi har jobbet hardt for å snu resultatet, noe som endte med at Stortinget besluttet å behandle saken på nytt i 2017. Konsekvensene for klima kan være betydelige: WWF-Norge har beregnet at hvis SPU investerer fem prosent av sin kapital i fornybar energi, kan det spare kloden for minst 35 ganger Norges nåværende klimagassutslipp.
 
Viktige seire i Energimeldingen
Da olje- og energiminister Tord Lien i april la frem den første stortingsmeldingen om energi på 17 år, var det mange som lurte på hvor klimaløsningene hadde blitt av. Den store mangelen i regjeringens energimelding, var at den manglet en plan for å erstatte fossil energi. Etter omfattende arbeid fra WWF-Norge og andre miljøorganisasjoner, har Stortinget heldigvis benyttet energimeldingen til å styrke sammenhengen mellom klima- og energipolitikken. Viktige seire var vedtaket om at en norsk klimalov må bli et nytt, overordnet grep for å få utslippene ned, og at vi klarte å stanse regjeringens ønske om å åpne for nye vannkraftutbygginger i vernede vassdrag. Et annet, positivt vedtak er at vi nå skal få på plass en ramme for nasjonal utbygging av vindkraft. Forhåpentligvis vil dette sørge for at det er de gode vindprosjektene som bygges ut og at man skåner verdifull natur. Stortinget satt også som mål å spare 10 terrawattimer energi i byggsektoren. Det tilsvarer rundt sju prosent av den norske produksjonen av elektrisitet. Det er virkelig et lyspunkt, fordi ingen ny energi kan noen gang bli mer miljøvennlig enn den vi sparer.
 
Paris-avtalen trådte i kraft
I høst trådte den nye globale klimaavtalen i kraft, mye tidligere enn forventet. For at det skulle skje, måtte 55 land ha ratifisert og til sammen måtte disse stå for mer enn 55 prosent av verdens utslipp. Norge var blant de første landene som ratifiserte. Etter sommeren fulgte store utslippsland som Kina, USA, India og Brazil etter – og deretter EU. I klimakonvensjonen regnes EUs 28 medlemsland som ett land.

Stort potensial for solenergi i Norge
Det er ikke mangel på sol som er årsak til at det er så lite utbygd solenergi i Norge. Sannheten er at vi flere steder i landet har like store muligheter som land som nå ligger i verdenstoppen i utbygging av solenergi. Det viser rapporten «Solkraft i Norge – Fremtidige muligheter for verdiskaping», som ble lagt frem i april av WWF-Norge og Accenture. Rapporten ser på de store mulighetene som ligger i et norsk solmarked. Den viser blant annet at produksjonspotensialet for solkraft i Kristiansand og Oslo kan sammenliknes med henholdsvis München og Berlin.

Verden blir fornybar!
I høst kom rapporten «Signaler», som er utarbeidet av WWF-Frankrike og WWF-Kina. Den er en global gjennomgang av hvor og hvordan det grønne skiftet gjør seg mest gjeldende, og viser med konkrete eksempler og oppdaterte tall at det grønne skiftet skjer i full fart. Her er 15 sikre tegn på at verden blir fornybar.
 
	© Ragnhild Elisabeth Waagaard
Fra Statoils inngang til tjæresandområdet i Alberta, Canada
© Ragnhild Elisabeth Waagaard
 
	© Thomas Haugersveen/WWF-Norge
Baoding er sentrum for Kinas fornybarindustri. Dette hotellet, Jinjiang, illustrerer det godt: Bygget er dekket med solpanel. Mye utvikling i Kina går i grønn retning.
© Thomas Haugersveen/WWF-Norge
 
	© Shutterstock/pryzmat/WWF
WWF har beregnet at hvis SPU investerer fem prosent av sin kapital i fornybar energi, kan det spare kloden for minst 35 ganger Norges nåværende klimagassutslipp.
© Shutterstock/pryzmat/WWF
 
	© Shutterstock
I høst trådte den globale klimaavtalen, kalt Paris-avtalen, i kraft.
© Shutterstock
 
	© WWF-Norge
Rapporten som ble lagt frem av WWF og Accenture i april viser blant annet at produksjonspotensialet for solkraft i Kristiansand og Oslo kan sammenliknes med henholdsvis München og Berlin.
© WWF-Norge
 
	© WWF-Norge
WWF-rapporten «Signaler» viser at det grønne skiftet er på gang for alvor.
© WWF-Norge

HAVMILJØ:

Sjøfuglene våre skal reddes
Sjøfuglene i Norge skal få sin egen handlingsplan, i tillegg kan flere av dem få sin egen redningsaksjon og bli prioriterte arter under naturmangfoldloven. Sammen med Norsk Ornitologisk Forening, utarbeidet WWF-Norge forslaget om en handlingsplan for sjøfugler som Stortinget enstemmig gikk inn for i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen. I budsjettavtalen før jul ble det også satt av midler til arbeidet med denne handlingsplanen. Dette er svært gode nyheter for lunde, lomvi og alke – som alle er truede norske sjøfuglarter.
 
Miljøsertifisert rekefiske i Nordsjøen og Skagerrak
For to år siden plasserte WWF-Norge rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak i rød kategori i Sjømatguiden. Det vil si at vi frarådet folk å kjøpe reker fra disse områdene. Det røde kortet kom på grunn av at fisket i Norge, Sverige og Danmark var preget av økende dumping av småreker, bifangst av arter som er i dårlig forfatning, og manglende kunnskap om ikke-kommersielle fiskearter. Nå er rekefiskeriene i alle de tre landene blitt miljøsertifisert av MSC (Marine Stewardship Council) og kan innta den grønne kategorien igjen.
 
Bedre beskyttelse av koraller og svamper
På havbunnen lever verdifulle korallrev og samfunn av svamper. Disse er ofte viktige leveområder for en rekke arter i havet. Fiskebåter kan få disse som bifangst i trålen, men overstiger forekomsten av koraller og svamper en viss grense, må fisket stanses og flyttes vekk fra området. I 2015 oppdaget WWF-Norge at det var tillat å fange og ødelegge dobbelt så mange koraller og svamper i norske farvann som like utenfor i internasjonalt farvann. Vi startet derfor arbeidet for å skjerpe det norske regelverket, og i 2016 fikk vi gjennomslag for å halvere såkalte terskelverdier for korall og svamp. Det gjør livet tryggere på havbunnen. I tillegg ble 10 sårbare korallrevsområder vernet i året som gikk. Med disse nye områdene er totalt 19 korallrevsområder beskyttet mot skadelige bunnfiskerier.
 
Oljevernberedskap for frivillige: Ren kyst!
WWF-Norge spiller igjen en nøkkelrolle i det frivillige oljevernarbeidet i Norge. I 2016 fikk vi på plass en ny avtale med Norsk Oljevernforening For Operasjonsselskap (NOFO). Avtalen sikrer videre drift av WWF-Norges frivillige oljevernberedskap Ren kyst!. I desember var 20 frivillige på Ren kyst!-kurs hos Norges Brannskole i Fjelldal i Nordland. Hvis ulykken først er ute, er det avgjørende å ha frivillige som kan stille opp på kort varsel og delta i arbeidet med å begrense skadene av oljeforurensningen.
 
Mer forskning på krill i Sørishavet
Nå skal det forskes mer på krill i Sørishavet. Det lille krepsdyret er en nøkkelart i økosystemet i Sørishavet. WWF-Norge har, sammen med Aker BioMarine, drevet aktivt påvirkningsarbeid for at Norge skal iverksette mer forskning knyttet til krillen. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Antarktis, ble det vedtatt at Norge må bidra til forskning i Sørishavet.
 
Sjømatguide-app til hjelp for forbrukere
I 2016 lanserte WWF-Norge sin egen Sjømatguide-app hvor du kan få råd om hva som er bærekraftig sjømat. Appen gir enkle beskrivelser av hvilke sjømatprodukter som er de miljømessig beste valgene og hvilke en bør styre unna. Kjekt å vite når du som forbruker står i butikken for å handle sjømat til middagen!
 
Ny marin verneplan skal utarbeides
Norge har bare et fåtall marine verneområder – mindre enn 1 prosent av våre havområder er vernet. Samtidig er vi politisk forpliktet etter Biomangfoldkonvensjonen til å verne 10 prosent av havet vårt. WWF-Norge har sammen med blant andre Greenpeace arbeidet for mer marint vern i Norge i lang tid, og nå kommer det endelig en ny marin verneplan. Det vedtok Stortinget enstemmig i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen i vår.
 
Isavhengige pattedyr får forskningshjelp
Etter målrettet innsats fra WWF-Norge, bevilget Stortinget i høst 5 millioner kroner til forskning på isavhengige pattedyr i Arktis – i regi av Norsk Polarinstitutt. Vi ser hvordan klimaendringene nå påvirker det sårbare økosystemet her; 2016 var et år med rekordhøye temperaturer i Arktis. Arter som narhval, isbjørn og hvalross sliter fordi isen trekker seg tilbake.
 
Forvaltningsplanene for havområdene styrket
De helhetlige forvaltningsplanene for havområdene er det viktigste redskapet vi har for å sikre en bærekraftig havforvaltning. Fram til i vår har det hersket stor usikkerhet om fremtiden til forvaltningsplanene, og hvor ofte de eventuelt skal oppdateres og revideres. WWF-Norge har jobbet for at det skal være et fast system for oppdateringer av planene. Etter innspill fra WWF-Norge, Norges Fiskarlag og Hold Norge Rent, vedtok Stortinget at planene heretter skal oppdateres hvert fjerde år og revideres hvert 12 år. WWF-Norge fikk også gjennom at Stortinget ba regjeringen komme tilbake med en stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
 
	© WWF
Sammen med Norsk Ornitologisk Forening, utarbeidet WWF forslaget om en handlingsplan for sjøfugler som Stortinget enstemmig gikk inn for i forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen tidligere i år.
© WWF
 
	© Heidi Katrine Bang/WWF
Nå er rekefiskeriene i Danmark, Sverige og Norge blitt miljøsertifisert av MSC (Marine Stewardship Council).
© Heidi Katrine Bang/WWF
 
	© Erling Svendsen
WWF har fått skjerpet det norske regelverket, slik at svamper og koraller kan leve tryggere på havbunnen. I året som gikk ble også 10 sårbare korallrevsområder vernet.
© Erling Svendsen
 
	© WWF-Norge
WWFs nye app hjelper deg med å velge bærekraftig sjømat til middagen.
© WWF-Norge
 
	© Paul Nicklen/National Geographic Stock/WWF-Canada
WWF-Norge har bidratt til at forskning på isavhengige pattedyr i Arktis får 5 millioner kroner.
© Paul Nicklen/National Geographic Stock/WWF-Canada

LANDMILJØ:

10 prosent av skogen skal vernes
I vår vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWF-Norges arbeid. Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet. Det var i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om naturmangfold at skogvernmålet ble vedtatt – etter intenst påvirkningsarbeid fra WWF-Norge. Bevilgningene til skogvernet ble også økt med 50 millioner kroner i forbindelse med budsjettavtalen for 2017. Til sammen er skogvernbevilgningen nå på 450 millioner kroner, det høyeste noensinne.
 
Mindre pøbelgran plantes i norsk natur
Det blir plantet mindre pøbelgran i norsk natur. Etter klager fra WWF-Norge og våre samarbeidspartnere, har Miljødirektoratet avslått en rekke søknader om utplanting av fremmede treslag. WWF-Norge har i samarbeid med Norsk Botanisk Forening, SABIMA og Naturvernforbundet gjennomført dugnader for å fjerne pøbelgran som har spredt seg inn i verneområder, og holdt foredrag for å skape økt oppmerksomhet rundt fremmede treslag. Innsatsen har også ført til at det er bevilget økte midler over statsbudsjettet til arbeidet mot fremmede arter.
 
Villreinen skal få det bedre
WWF-Norge har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt. I vår bestemte Stortinget at villrein skulle få sin egen miljøkvalitetsnorm. Villreinnormen vil sette konkrete mål for hvor mye villrein vi skal ha i Norge – og hvor stort areal den skal få leve på. I budsjettet for 2017 ble det også, etter innsats fra WWF, bevilget midler til å sette i gang dette arbeidet.
 
Flere truede arter får egen redningsaksjon
I år har WWF –Norge lagt ned en stor innsats for å øke myndighetenes arbeid med å redde truede arter. Da Stortinget behandlet naturmangfoldmeldingen i år, sa energi- og miljøkomiteen at flere truede arter må prioriteres. Når en art blir prioritert under naturmangfoldloven, får den juridisk beskyttelse, men også en egen redningsaksjon. Som følge av arbeidet til WWF og andre, ble det også bevilget ekstra midler til truede arter over statsbudsjettet. I 2017 kan derfor arbeidet med å lage redningsaksjoner for 40 – 50 nye trua arter starte takket være denne innsatsen. Arter som kan få egen redningsaksjon i 2017 er hubro og snøugle.
 
Oppstart av arbeidet for en ny norsk skogstandard
I 2016 har arbeidet med miljøsertifisering av skog kommet ordentlig i gang. I dag finnes det ingen miljøsertifiseringsordning for norsk skogbruk som WWF anbefaler. Sammen med SABIMA, sitter WWF i miljøkammeret til arbeidsgruppen som jobber med utarbeidelsen og tilpassingen av miljøsertifiseringsordningen FSC (Forest Stewardship Council) sine vilkår for norske forhold. Arbeidsgruppens hovedmål er å utarbeide en nasjonal standard for FSC sertifisering. Miljøsertifisering er et viktig virkemiddel for å sikre en mer bærekraftig skogsdrift.
 
Kunnskapsløft for natur
Nå skal det lages et økologisk grunnkart for Norge. I et økologisk grunnkart like viktig for all natur- og arealforvaltning er som et geografisk kart er for navigasjon, sa Stortinget da de behandlet stortingsmeldingen om naturmangfold. Sammen med SABIMA har WWF jobbet hardt for at norske myndigheter skal utarbeide et økologisk grunnkart. I budsjettavtalen i høst ble det satt av 35 mill. kroner mer til dette kunnskapsløftet for natur, noe som gjør at det nå skal brukes over 80 mill. kroner årlig på kartlegging av norsk natur.
 
Ny innsats for miljø i utviklingsland
WWF har vært med å jobbe frem nye prioriteringer for miljøet i utviklingsland. I høst la Kristelig Folkeparti (KrF) fram sin egen utviklingsmelding, der flere innspill fra WWF er tatt inn. Det gjelder et nytt utviklingsinitiativ for livet i havet, et nytt initiativ for verdens våtmarker og en ny strategi for ren energi. Utenriksdepartementet arbeider nå med en ny stortingsmelding om hvordan norsk utviklingspolitikk skal bidra til å nå bærekraftmålene og en egen stortingsmelding om livet i havet. WWF vil jobbe for at disse meldingene inneholder ny norsk innsats for miljøet i utviklingsland.
 
Bærekraftmålene inn i statsbudsjettet
FNs bærekraftmål er verdens plan for blant annet å utrydde fattigdom, stanse klimaendringene, stanse tap av naturmangfold og redde livet i havet. WWF arbeider for en god norsk oppfølging av disse målene nasjonalt og for at Norge skal ta et større globalt ansvar for målene. Vi har allerede fått gjennomslag for forslaget vårt om rapportering på bærekraftmålene i statsbudsjettet, og dette ble gjort første gang i budsjettforslaget for 2017.
 
Den norske ulven får leve!
Rett før jul ble de fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen reddet av klima- og miljøminister Vidar Helgesen – etter sterkt påtrykk fra WWF-Norge, andre miljøorganisasjoner og engasjerte ulveforkjempere i inn- og utland. Departementet omgjorde vedtaket til rovviltnemndene om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Dermed ble det ikke noe av den mest omfattende ulvejakta i norsk historie på over 100 år. Lisensjakten blir begrenset til 15 individer utenfor ulvesonen, hvorav seks er skutt så langt.
 
	© Reidar Haugan, Naturhistorisk museum
I vår vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWF-Norges arbeid.
© Reidar Haugan, Naturhistorisk museum
 
	© Tom Hellik Hofton
Etter klager fra WWF-Norge og våre samarbeidspartnere, har Miljødirektoratet avslått en rekke søknader om utplanting av fremmede treslag, deriblant sitkagran – også kjent som pøbelgran.
© Tom Hellik Hofton
 
	© Roger Brendhagen
Hubro er blant de truede norske artene som kan få en egen redningsaksjon i 2017.
© Roger Brendhagen
 
	© WWF-Norge/Wenche Grønås
Klima- og miljødepartementet omgjorde vedtaket til rovviltnemndene om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og 8 ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Dermed ble det ikke noe av den mest omfattende ulvejakta i norsk historie på over 100 år.
© WWF-Norge/Wenche Grønås

NÆRINGSLIV, MARKED OG KOMMUNIKASJON:

Tredje mest omtalte eNGO
WWF-Norge er blant de mest profilerte og siterte norske miljøorganisasjonene. Generalsekretær Nina Jensen har en svært markert tilstedeværelse som miljøleder, særlig når vi vurderer tilstedeværelse i sosiale medier og redaksjonell dekning samlet. Et søk i mediearkivet Retriever avdekker at målt i antall medietreff, beholder WWF posisjonen som den tredje mest omtalte miljøorganisasjonen. Dette til tross for at vi i år for første gang, av ressurshensyn, ikke prioriterte den årlige klimamarkeringen Earth Hour – som normalt har stått for en stor del av medieomtalen av oss hver vår.
 
Living Planet Report 2016
Årets høydepunkt for WWF er omtalen av Living Planet Report. Denne rapporten, som beskriver jordas tilstand gjennom en vitenskapelig overvåking av utviklingen for 14.000 bestander av om lag 3.700 ulike arter, utgis annethvert år. Årets rapport viser at verdens dyrebestander vil være redusert med to tredeler i 2020, sammenliknet med 1970, dersom menneskenes ressursbruk fortsetter i samme tempo som nå. NRK dekket Living Planet Report med egne nyhetssaker på alle sine flater, fra Dagsnytt-sendingen om morgenen til Dagsrevyen samme kveld. Andre medier på nett og papir, lokale, regionale og nasjonale fulgte opp med egen dekning eller spredning av NTB-sak. I etterkant har det vært flere reaksjoner på rapporten i leserinnlegg og kommentarer.
 
WWF-Norge og ulvedebatt
En annen viktig sak som har gitt WWF-Norge mye medieoppmerksomhet i år, spesielt på høstparten, er debatten om hvor mange ulver det skal være plass til i Norge. WWF gikk hardt ut mot først Rovviltnemndenes vedtak om at 47 av totalt 65-68 ulver skulle kunne skytes til vinteren, og deretter mot Miljødirektoratets anbefaling om at 41 ulver kunne tas ut. Ulven er en rødlistet art som Norge har internasjonalt ansvar for å ivareta. Begeistringen stod dermed i taket da vedtaket ble forkastet av klima- og miljøminister Vidar Helgesen rett før jul.
 
WWF-Norge og statsbudsjettet
Statsbudsjettet for 2017 er en tredje mye omtalt sak der WWF-Norge har vært profilert. I månedene september og oktober viser treff i Retriever totalt 389 artikler under dette temaet, der en eller flere av miljøorganisasjonene er nevnt. I uke 40, uken da regjeringspartienes forslag til statsbudsjett ble presentert, var totalantallet 175 artikler fordelt på de ulike organisasjonene. Denne uken var det WWF-Norge og Zero som fikk flest treff: Henholdsvis 66 og 70 artikler. Når vi søker på antall lesere, ser vi imidlertid at sakene der WWF-Norge er omtalt i forbindelse med statsbudsjettet har flere lesere enn Zeros, til tross for at Zero har flere saker. WWF-Norge var også med på å forme statsbudsjettdebatten gjennom Twitter. Til sammen sendte vi hele 45 konkrete forslag til hvordan budsjettet kunne bli grønnere.
 
Løp for norsk gammelskog
WWF-Norge inngikk i 2016 et samarbeid med med Ecotrail om ultraløpet med samme navn. Deltagere kunne støtte WWF blant annet ved å gi penger da de meldte seg på.  I tillegg fikk WWF 100 plasser til løpet som de kunne selge til bedrifter og andre deltakere.  Inntektene gikk til WWF-prosjektet Skogkur 2020, som har som formål å verne norsk gammelskog. Over halvparten av de norske utrydningstruede artene lever i gammelskog, og de sliter når denne typen skog forsvinner.
 
Nye WWF-brød i salg
WWF-Norge har hatt et samarbeid med Pals i over 22 år. Salg av det tradisjonelle Pandabrødet har gitt over ti millioner kroner til vårt arbeid.  I år har vi lansert tre nye produkter sammen med Pals: WWF-Ekstra Grovt Brød, WWF-Familiebrød og WWF-Grovbrød. Kjøper du disse, er du fortsatt med på å støtte vårt arbeid for natur og miljø.

Samarbeid om klimakutt med Hydro
Hydro og WWF-Norge har inngått en ettårig samarbeidsavtale. Målet er å komme fram til innovative løsninger som kan bidra til kutt i klimautslipp, samt finne nye forretningsmuligheter på veien mot lavkarbonsamfunnet. I tillegg til generelt samarbeid skal begge parter spesielt se på hvordan aluminium i større grad kan resirkuleres i Norge.
 
Samarbeid om klimamål 2030 med NorgesGruppen
NorgesGruppen og WWF-Norge har også inngått en ettårig samarbeidsavtale. Målet er for begge parter er å bidra til at Norge kan nå sine klimamål for 2030. WWF-Norge og NorgesGruppen vil bruke samarbeidet som en arena for utveksling av innovative løsninger som kan bidra til mer bruk av fornybar energi og utslippskutt, samtidig som naturmangfoldet tas vare på.
 
Fornyet treårig samarbeid med Accenture
Den nye avtalen som nå er signert, gjelder ut 2018. Målet er å jobbe for en framtid der naturmangfold og økologiske prosesser er ivaretatt, og der ressursene blir brukt på en bærekraftig måte. WWF-Norge skal bidra med utfordrende perspektiver og faglig oppdatert kunnskap innenfor miljøområder som er relevante for Accentures forretningsstrategier og -aktiviteter. Accenture lover på sin side å bidra til å styrke WWF-Norges arbeid for naturvern, klima og energi innen relevante områder.
 
Givere engasjert for dyr og natur
I løpet av 2016 har givere engasjert seg i en rekke saker. Ikke minst har kampen for å redde den kritisk truede ulven i Norge engasjert mange. Men også WWF-Norges arbeid i Arktis og kampen mot naturkriminalitet har vært viktig. Stadig flere velger å bidra til å redde naturen og sørge for at ingen flere dyr skal dø ut. Og i en verden hvor 58 prosent av dyrelivet har forsvunnet på 40 år har dette aldri vært viktigere.

At klimaendringene er en stadig større trussel mot dyr, natur og mennesker har fått mye fokus i 2016. WWF-kalenderen for 2017 viser fram noen av de mange artene som er truet eller påvirket av klimaendringene. WWF-Norges arbeid for å bremse klimaendringene støttes av flere enn noen gang. Ved årsslutt var antall givere 20.300. Inntektene fra individuelle givere økte med 10,2 prosent til 17,5 millioner kroner.

Sterk tilstedeværelse i sosiale medier
Twitter: I 2016 fikk WWF over 2.000 nye følgere på Twitter, og hadde 30. november 16.726 følgere. Det er en økning på 15 prosent fra 2014, og rangerer oss som den 379. mest fulgte Twitter-kontoen i Norge. Retriever Pulse-søk viser også at WWF-Norge er den av miljøorganisasjonene som er oftest nevnt på Twitter, med nesten dobbelt så mange treff som nummer to. Størst engasjement har de norske rovdyrene skapt. Alle våre mest populære tweetsene i år omhandler ulv, gaupe og jerv. Nyheten om at Norge skulle skyte 70% av ulvene fikk stor spredning internasjonalt og emneknaggen #SaveOurWolves ble brukt over 25.000 ganger.
 
Instagram: I løpet av 2016 har vi doblet antall følgere, og i desember 2016 rundet vi 11.600 følgere! De mest populære postene i løpet av 2016 handler alle om norske rovdyr. Posten som skapte størst engasjement var om gaupa. På en god andreplass kom en post om gaupejakten vinteren 2016/2017 og posten med en oppfordring om å møte opp på ulvemassemønstringen.

Facebook: WWF-Norge fikk rundt 30.000 nye følgere på Facebook i 2016, og har nå over 180.000 følgere. Dette tilsvarer en økning på over 18 prosent. Som i 2015, har kampanjen for norske rovdyr skapt stort engasjement blant følgerne våre. Facebook lanserte verktøyet Facebook Live i april 2016. Vi har med stort hell brukt verktøyet til å rapportere direkte fra blant annet overlevering av signaturer for ulven til klima- og miljøminister Vidar Helgesen og fra ulvemassemønstringen utenfor Stortinget 15. oktober. I tillegg til Norges rovdyrpolitikk, ser vi at verdens klimautfordringer skaper større engasjement enn tidligere. Posten med nest størst spredning i 2016 var posten om Earth Overshoot Day 8. august, som ble sett av over 600.000 personer! Facebook-posten med størst spredning er filmen der WWF-Pakistan redder en skilpadde som har viklet seg inn i et plastikknett.
 
	© WWF-Norge/Heidi Katrine Bang
Et søk i mediearkivet Retriever avdekker at målt i antall medietreff, beholdt WWF posisjonen i 2016 som den tredje mest omtalte miljøorganisasjonen.
© WWF-Norge/Heidi Katrine Bang
 
	© Shutterstock/WWF-Norge
Årets rapport viser at verdens dyrebestander vil være redusert med to tredeler i 2020, sammenliknet med 1970, dersom menneskenes ressursbruk fortsetter i samme tempo som nå.
© Shutterstock/WWF-Norge
 
	© WWF-Norge
WWF-Norge har lansert tre nye brød sammen med Pals: WWF-Ekstra Grovt Brød, WWF-Familiebrød og WWF-Grovbrød.
© WWF-Norge

GODE NYHETER FRA WWF-NETTVERKET:

Bedre forvaltning av nasjonalparker i Aserbajdsjan
WWF-Norge har siden 2013 arbeidet med å forbedre forvaltningen i Shahdag og Shirvan nasjonalpark i Aserbajdsjan. Disse to nasjonalparkene har vært piloter i et prosjekt for å skape bedre tilrettelegging for turister til parkene, og for å skape økt aksept for vernet blant lokalbefolkningen i området. Aserbajdsjan har en rik og mangfoldig natur, men fattigdom blant lokalbefolkningen skaper et stort trykk på naturressursene. Derfor er det ofte motstand mot nasjonalparker blant lokalbefolkning. Gjennom prosjektet er det dratt i gang arbeid med økoturisme som viser at naturen kan brukes på en bærekraftig måte. Naturoppsynet i parken er også profesjonalisert, og vokterne har fått kikkerter og annet nødvendig utstyr slik at de kan gjøre jobben sin bedre. Erfaringer fra disse to parkene blir videreført til andre nasjonalparker i landet som alle har et stort potensial for økoturisme. Les mer om nasjonalparkene i Aserbajdsjan her
 
Verdens største marine verneområde opprettet
I høst ble verdens største marine verneområde opprettet i Rosshavet i Antarktis. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, det er også det første som blir vedtatt etablert i internasjonalt farvann.
Det finnes knapt noe annet marint økosystem på jorda som er mindre berørt av menneskelige aktiviteter enn Rosshavet. Samtidig har havområdet et rikt og unikt dyreliv, og er en såkalt hotspot for naturmangfold. Det var under møtet i CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) i Australia, at medlemslandene vedtok å opprette verneområdet som er like stort som hele Norden. WWF-Norge og WWF Internasjonal har jobbet aktivt for vern av Rosshavet i en årrekke.
 
Sterkere internasjonalt vern for pangoliner
Alle verdens åtte pangolinarter ble i høst gitt beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene.
Pangoliner, eller skjelldyr som de heter på norsk, anses å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting. Beskyttelsen under CITES-konvensjonen er viktig for å redusere etterspørselen. De unike skjellene til pangolinen blir brukt i tradisjonell medisin i Kina. I tillegg står kjøttet fra pangolinen på menyen andre steder i Asia. WWF har jobbet lenge for å redde pangolinene, og WWF-Norge var med på å sikre at Norge støttet den økte beskyttelsen av artene.
 
Pandaen ikke lenger «truet»
I september fikk vi den fantastiske nyheten om at Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har endret kjempepandaens status fra «truet» til «sårbar». Dette med bakgrunn i at bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. Kjempepandaen er ikke bare et symbol for WWF, det er en art vi har jobbet for siden WWF ble opprettet i 1961. Det er en kjempeseier for oss at bestanden er på vei opp igjen, og det viser at arbeidet vi gjør nytter.

Flere neshorn i Nepal
I mars kom det gledelige nyheter fra Nepal, hvor den asiatiske neshornbestanden har økt og nå teller 645 dyr. Ingen neshorn i landet ble drept av krypskyttere i hele 2015! WWF-Norge har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.
 
Antall tigere øker
Allerede måneden etter kom nok en strålende nyhet: Arbeidet med å redde verdens tigere fra utryddelse har endelig gitt resultater. For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer! Dette er en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da minsteantallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.
 
USA vil strupe nasjonal elfenbenshandel
I 2016 sluttført USA nye reguleringer som vil bidra til å strupe den kommersielle handelen med elfenben i landet og redusere naturkriminalitet andre steder i verden. De nye reguleringene innebærer at bevisbyrden ligger hos eierne av elfenben når det gjelder å dokumentere at elfenbenet er lovlig.
 
Ny anti-krypskytingsteknologi har gitt flere arrestasjoner
I mars fikk WWF installert et nytt, termisk infrarødt kamera som kan identifisere kroppsvarmen til krypskyttere på lange avstander – også midt på natten. Dette har revolusjonert arbeidet til viltvokterne som jobber med å spore og pågripe krypskytterne. Bare ni måneder etter at teknologien ble tatt i bruk, hadde viltvoktere arrestert mer en to dusin krypskyttere i Maasai Mara og to stykker i en annen nasjonalpark i Kenya.
 
	© WWF / Fritz PÖLKING
Disse antarktiske keiserpingvinene har grunn til å juble. Etter fem år med tøffe forhandlinger, er det nå klart at Rosshavet blir verdens største marine verneområde.
© WWF / Fritz PÖLKING
 
	© WWF-Malaysia/Stephen Hogg
Pangoliner, eller skjelldyr som de heter på norsk, anses å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting. Nå har de fått beskyttelse under CITES-konvensjonen.
© WWF-Malaysia/Stephen Hogg
 
	© naturepl.com/Edwin Giesbers/WWF
Bestanden av tigere som lever i det fri teller nå minst 3.890 individer. Dette er en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da minsteantallet var 3.200.
© naturepl.com/Edwin Giesbers/WWF