Lyspunkter 2011
2011: Et år for gjennomslag
WWF jobber for at naturen skal brukes og bevares også til det beste for fremtidige generasjoner.
I løpet av fjoråret fikk vi gjennom en rekke viktige miljøsaker. Nedenfor følger en oversikt. Trykk på lenkene for mer utfyllende detaljer.
Innholdsfortegnelse
KLIMA OG ENERGI- Stor delseier i Lofoten
- WWF satte klimalov på dagsorden
- Kullgruve på Svalbard?
- Massiv fremmarsj for oljenæringen
- Tjæresand og norsk dobbeltmoral
- Internasjonalt fornybarinitiativ
- 5 år for oljevernet — og 500 oljevernere!
- Sjøfugl blir del av oljevernberedskapen
- Rovviltforlik med konflikt
Skogbruk uten tillit fra miljøbevegelsen - Mer miljøansvar i lakseoppdrett
- Ingen ny vekst for norsk oppdrett
- WWF vil ha strengere straff for miljøkriminalitet i sjømatnæringen
- WWF er med på å utforme morgensdagens sjømatnæring
- Arktis: Tippepunkt eller vendepunkt?
- Økte bevilgninger til forskning i Sørishavet
- Ren energi i utviklingsland
- Land og arter vernet
- Havneutbygging med miljøprofil i Kenya
- Forbedret miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina
- Styrking av sivilt samfunn i Kenya
- WWFs globale strategi vedtatt
- Utfordringer i det internasjonale arbeidet
KLIMA OG ENERGI
Stor delseier i Lofoten
Stortinget sa nei til konsekvensutredning av havområdet utenfor Lofoten – en viktig seier for WWF og for Norges vakreste og kanskje mest verdifulle havområde. Dette er fjerde gang vi vinner slaget om petroleumsutvinning her.
Beslutningen innebar imidlertid en svært uheldig kompromissløsning, der regjeringen valgte å utvide TFO-området til å omfatte alle blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. (TFO står for tildeling i forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel og innebærer en forenklet saksgang når myndighetene deler ut lisenser til oljeselskaper ved blokker som allerede er utbygget).
I WWF-rapporten ”Lofoten – et av verdens marine underverker” går det fram hvor viktig området er som global naturarv, og hvorfor Lofoten er et av de biologisk viktigste oppstrømsområdene i verden med stor produktivitet. I et oppstrømsområde driver havstrømmene kaldt, næringsrikt vann opp mot overflaten, og forer organismene som lever her med næringsstoffer slik at disse kan opprettholde sin store produktivitet.
Last ned rapporten her.
WWF satte klimalov på dagsorden
Ideen om en norsk klimalov ble lansert av WWF for litt over et år siden. På denne korte tiden har forslaget fått betydelig drahjelp fra politikere, institutter og organisasjoner, og er blitt grundig omtalt i media. Selv om regjeringen er nølende til å forplikte seg, er det ting som tyder på at temaet vil tas opp i den kommende klimameldingen.
WWFs forslag om klimalov har allerede skapt et skifte i den nasjonale klimadebatten. Det er nå større spillerom for å lansere nye løsninger som kan bidra til forutsigbarhet og gjenvinne tilliten til norsk klimapolitikk.
Kullgruve på Svalbard?
WWFs iherdige innsats for å stanse utbyggingen av ny kullgruve på Svalbard har bidratt til at beslutningen er blitt utsatt til 2012, da trolig i forbindelse med Klimameldingen. Sysselmannen på Svalbard leverte sin innstilling til miljøverndepartementet og la ved WWFs høringsinnspill som beslutningsgrunnlag.
Massiv fremmarsj for oljenæringen
Oljenæringen styrer norsk politikk. Oljeboring går på bekostning av både norsk klimapolitikk og fiskeressurser, og tilsidesetter klare faglige råd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Havforskningsinstituttet og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
Det er ikke sunt for samfunnet at Olje- og energidepartementet konsekvent overstyrer de miljøfaglige instansene. Regjeringen har gang på gang lovet en fagbasert forvaltning, basert på økosystemets tålegrenser. OED har i løpet av 2011 tildelt ytterligere 50 nye leteblokker gjennom den såkalte TFO-ordningen og flere er under behandling. WWF har dokumentert at myndighetene systematisk ignorerer miljøfaglige råd og gir bort sårbar havnatur til oljenæringen via den «bakdøra» TFO-ordningen faktisk er. Hele 2,5 ganger Hardangervidda er åpnet på tross av sterke advarsler.
Tjæresand og norsk dobbeltmoral
Debatten om norsk dobbeltmoral i klimaspørsmål dukket opp på nytt da EU foreslo å forby tjæresandbasert drivstoff fordi det er for karbonkrevende. WWF har, i samarbeid med Greenpeace, vært sentral i å løfte debatten rundt ukonvensjonelt fossilt brensel og rollen Norge spiller gjennom Statoil og Statens pensjonsfond utland. Statoils tjæresandvirksomhet blir nå brukt som eksempel på hvordan kampen for en klimatrygg fremtid undergraves av en industri som satser aggressivt på fossilt brensel – med full støtte fra den norske regjeringen.
WWF mener at tjæresandstriden blir en av de store og definerende internasjonale miljøkampene i de kommende årene. Dette underbygges av demonstrasjonene og arrestasjonene av høyt profilerte personer i Washington DC.
Internasjonalt fornybarinitiativ
Den norske regjeringens klima- og energiinitiativ «Energy+» ble lansert i Oslo på konferansen «Energy for all». Initiativet er internasjonalt og fremmer satsing på fornybar energi i stor skala.
Mål: Tilgang på strøm også for verdens fattige, energieffektivitet og lavkarbon energiutvikling.
WWF har bidratt til både innhold og gjennomføring av initiativet. «Energy+» fikk en høyt profilert lansering ved at FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og mer enn tjue ministre fra store deler av verden var til stede. Dette ga WWF en god plattform for videre arbeid.
EARTH HOUR
Større enn noensinne
Flere kommuner, organisasjoner, skoler, institusjoner og bedrifter deltok i Earth Hour 2011 sammenlignet med året før. Litt færre mennesker slo av litt mer lys: 1,6 millioner personer over femten år slo av lys tilsvarende mer enn seks millioner 40w lyspærer. Det er 200.000 færre deltakere enn i 2010.
Internasjonalt deltok folk i over 5.000 byer og i 135 land, noe som gjør Earth Hour 2011 til det største noensinne.
Ishavskatedralen i Tromsdalen under årets Earth HourNATURVERN
5 år for oljevernet – og 500 oljevernere!
WWF-prosjektet Ren kyst! feiret 5-års jubileum i fjor. Siden oppstarten har vi arrangert 21 kurs i oljevernberedskap. Så langt er nesten 500 frivillige oljevernere trent opp.
WWFs frivillige beredskapsstyrke har vært viktig ved flere anledninger, ikke minst da skipet «Server» gikk på grunn ved Fedje i 2007, og da Langesund ble rammet av «Full City»-ulykken i 2009.
Fiskeriministeren ga WWF stor honnør for initiativet og innsatsen under oljevernaksjonene, og takket WWF for den gode innsatsen for styrking av norsk oljevernberedskap.
Sjøfugl blir del av oljevernberedskapen
Nedgangen i sjøfuglbestandene er meget alvorlig. For flere arter er tilstanden kritisk. Oljeforurensning utgjør en ekstra belastning for arter som fra før er i en presset bestandssituasjon. At sjøfugl nå blir en del av de offisielle beredskapsplanene for statlige oljevernaksjoner er helt i tråd med WWFs krav gjennom flere år.
Hittil har behandlingen av sjøfugl etter store ulykker med oljeutslipp vært til dels tilfeldig. Nå tar myndighetene ansvar for at sjøfugl som rammes av slike utslipp skal samles inn og vurderes individuelt med tanke på rehabilitering.
Rovviltforlik med konflikt
I 2011 ble det nye rovviltforliket vedtatt av et samlet Storting. WWF er glad for at målene for rovdyrbestander i stor grad beholdes i det nye forliket. Forliket er imidlertid totalt sett skuffende, siden det åpner for en lang rekke tiltak for å ta ut rovdyr enda mer effektivt.
Norske, svenske og finske myndigheter har blitt enige om et samarbeid knyttet til rovdyr. Norge og Sverige har også inngått en avtale for å sikre genetisk viktige ulver i Skandinavia. WWF-Norge har sammen med WWF-Sverige og WWF- Finland arbeidet for å påvirke den politiske dialogen mellom de tre landene og for å sikre bærekraftig forvaltning av våre fire store rovdyr i Skandinavia. Dette arbeidet vil videreføres i 2012.
Skogbruk uten tillit fra miljøbevegelsen
FSC er den mest anerkjente miljøstandarden for skogbruk internasjonalt, men blir ikke brukt i Norge. WWF har i en årrekke jobbet for etableringen av en norsk FSC-standard, og det er gjort flere forsøk på å gjenopplive FSC også i 2011 uten stort hell. Hovedkonflikten er at miljø- og friluftsinteresser nekter å godta fortsatt bruk av fremmede treslag i norsk natur. Fremmede arter fortrenger opprinnelig natur og endrer økosystemene totalt, og er også "estetisk forurensning" og et hinder for friluftslivet. Vi gir imidlertid ikke opp håpet om å få i land en norsk FSC-standard i 2012.
Mer miljøansvar i lakseoppdrett
WWF har jobbet lenge for å gjøre norsk oppdrettsnæring bærekraftig og samarbeider blant annet med oppdrettsselskapet Marine Harvest. Oppdrettsnæringen forpliktet seg i 2011 til flere nye miljøtiltak for å beskytte villaks og sjøørret – tiltak som til dels er strengere enn kravene myndighetene stiller.
WWF er særlig glad for oppdrettsnæringens planlagte innsats for å løse lusesituasjonen. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) slår også fast at forurenser skal betale, og vil etablere et system som kan spore rømt fisk tilbake til bedriften den rømte fra. Næringen vil betale 500 kroner i kompensasjon for hver rømte oppdrettslaks som fiskes i elv og opprette et miljøfond for å finansiere oppfisking av rømt laks.
Listen omfatter også viktige forebyggende tiltak: Krav om kameraovervåkning eller dykker ved operasjoner i oppdrettsanlegg, krav om risikoanalyser og økt beredskap og tilsyn.
WWF og Marine Harvest har dessuten bedt Stortinget skjerpe kontrollen med oppdrettsanlegg. For å sikre god fiskehelse og kontroll med lakselusa trengs et mer aktivt tilsyn med oppdrettsnæringen.
Ingen ny vekst for norsk oppdrett
Det regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert hvordan havbruksnæringen skal utnytte sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger gikk inn for vekstpause i oppdrettsnæringen. Utvalget foreslår også å redusere biomassen i områder med vedvarende høye tap for å tilpasse biomassen til områdets bæreevne. Begge deler er i tråd med hva WWF har krevd i lengre tid.
WWF vil ha strengere straff for miljøkriminalitet i sjømatnæringen
WWF mener at rømmingene fra fiskeanlegg tilhørende oppdrettsselskapet SalMar er grov miljøkriminalitet og at det er på tide at slik miljøkriminalitet får konsekvenser som svir. Det er ikke nok med bøter, myndighetene må også se på andre sanksjoner som for eksempel inndragelse av konsesjon. Dagens straffenivå er langt fra godt nok. Den største boten som noensinne er gitt til et oppdrettsselskap er på 2, 8 millioner kroner. Ifølge Adresseavisen tilsvarer det et dagsoverskudd for SalMar...
WWF er med på å utforme morgensdagens sjømatnæring
WWF er svært glad for å bli oppnevnt til strategiutvalget for den nye ”Hav21”-strategien, som skal kartlegge hvor vi må satse for å styrke forskning, forvaltning og næringsutvikling.
WWFs mål er krystallklart: Et levende hav og en blomstrende sjømatindustri. Kunnskap og bærekraftig forvaltning er avgjørende for å få til dette.
Arbeidet i strategiutvalget vil danne grunnlaget for den nye stortingsmeldingen om sjømat som skal bidra til å løfte fram morgendagens sjømatnæring, forventet ferdig våren 2013. Dette viser at WWF har en bunnsolid posisjon på fiskeri- og havbruk, og at vi er anerkjent som en troverdig og kunnskapsrik partner.
Arktis: Tippepunkt eller vendepunkt?
Historisk avtale om samarbeid innen søk og redning i Arktis ble signert – den første bindende avtalen innenfor rammen av Arktisk Råd. WWF Norge har styrket vårt arbeid i Arktis i løpet av 2011, og som resultat har vi blitt invitert inn i den offisielle norske delegasjonen til Arktisk Råd.
Økte bevilgninger til forskning i Sørishavet
I Sørishavet finner vi et unikt artsmangfold, med krill, pingviner, sel og hval, men det er fremdeles store kunnskapshull om økosystemet, klimaendringer og krillfisket. WWF jubler derfor over at forskningen i Sørishavet styrkes. Vi har i tiår jobbet aktivt for å styrke og forbedre forvaltningen, overvåkingen og gjennomføringen av krillfisket, og har et tett samarbeid med både norske myndigheter, havforskere og fiskeriaktører.
WWF-NORGE I UTLANDET
Ren energi i utviklingsland
WWFs arbeid med ren energi i utviklingsland passerte en milepæl da den ugandiske Energiuken gikk av stabelen i september med en konferanse ledet av WWF. Deltakere fra landets energidepartement, representanter fra lokale ren energi-bedrifter, donorer og representanter for det sivile samfunn har alle gitt sin støtte til WWF-Ugandas energiinitiativ.
Konferansen og en stadig økende mediedekning viser hvordan WWF-Uganda nå for alvor kan sette ren energi på dagsorden.
Selv om vi opplever enkelte utfordringer i å etablere et like effektivt prosjekt i Mosambik, klarte vi – gjennom WWF-Mosambik – å gi betydelige innspill til deklarasjonen om fornybar energi som ble lagt frem av energiministrene i Den afrikanske union.
Land og arter vernet
WWF-Norge har bidratt til å øke mengden vernet land og til å stabilisere og øke bestandene av sjeldne og truede arter i Kaukasus og Sentral-Asia.
Mer konkret har WWF-Norges bidrag i Ukraina, Armenia, Kazakhstan og Tadjikistan vernet over 640.000 dekar, gjenintrodusert bukharahjorten i dens opprinnelige leveområder slik at bestanden nå teller mer enn tjue individer(Kazakhstan), økt bestanden av villsau fra 200-300 dyr og mer enn doblet bestanden av persiagaselle fra 30 til 70 dyr (Tadjikistan).
Havneutbygging med miljøprofil i Kenya
WWF-Norge har gitt støtte til en strategisk miljøkonsekvensvurdering (SEA) for den storstilte havneutbyggingen i Lamu på nordkysten av Kenya. Nå har den kenyanske regjeringen gitt signaler om at de vil utvikle nasjonale SEA-retningslinjer og gjennomføre SEA-prosesser for alle større vannregioner.
Forbedret miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina
WWF-Norge har støttet utvikling av miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina som vil gjøre det mulig å styrke forvaltningen av vannressurser og arter og deres naturlige leveområder. Med dette er den nasjonale lovgivningen bedre tilpasset EU-kommisjonens vanndirektiv og habitatdirektiv. Den suppleres av et lovtillegg om miljøtilstanden i vannstrømmer, som vannetatene har fått støtte til å gjennomføre.
WWF har også bistått med å utvikle nasjonale Natura 2000-databaser for Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Natura 2000 er et nettverk av vernede områder som skal etableres i henhold til EUs habitatdirektiv.
Styrking av sivilt samfunn i Kenya
WWF har bidratt til etableringen av Den nasjonale miljøalliansen for sivilt samfunn i Kenya (The National Environment Civil Society Alliance of Kenya), som har vært involvert i utviklingen av ny kenyansk miljølovgivning. Arbeidet har ført til at sivilt samfunn-organisasjoner får granske all lovgivning relatert til land og miljø før den legges frem i parlamentet, og en forpliktelse fra myndighetene til å få lovene raskt vedtatt for å hindre plyndring av naturressurser.
WWF har også støttet prosessen med å sluttføre den nasjonale viltpolitikk og -lovgivningen, et arbeid som har stått stille de siste årene.
WWFs globale strategi vedtatt
Strategien for støtte til WWFs globale prioriteringer 2012-2016,og et relatert forslag til Norad om ny samarbeidsavtale, ble sluttført sent i september. Dokumentene viser hvordan vi gjerne vil legge opp samarbeidet med Norad/ UDs utviklingssamarbeid de neste fem årene.
Utfordringer i det internasjonale arbeidet
WWF-Norge jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på det internasjonale arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med andre nasjonale WWF-kontorer og kollegaer i felten. Utfordringene spenner fra dårlig gjennomføring (et lite antall prosjekter) til manglende forståelse av hvorfor og hvordan resultater på prosjektnivå bør dokumenteres (et større antall prosjekter).
Flere mistanker om økonomisk svindel/korrupsjon ble rapportert i 2011. I tre av tilfellene var mistankene begrunnede: To i Zambia og ett i Tanzania. Ytterligere ett tilfelle i Kenya er fortsatt under etterforskning. WWF har tilbakebetalt misbrukte midler i etterkant av de to svindelsakene i Zambia. Det samme vil bli gjort så fort svindelsaken i Tanzania er avsluttet.
WWF har nulltoleranse for økonomiske misligheter og korrupsjon, og lanserte i 2010 et nytt og forbedret internt system for varsling og håndtering av svindel- og korrupsjonssaker.
MEDLEMMER OG MARKED
Medlemsvekst igjen!
WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt, og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre mange prosjekter for naturen. I 2011 endte vi på 14.600 givere.
Den største økningen kom fra nye faddere – de fleste av dem via fadderannonsering på nett, mange fra Facebook. Vi utvidet i løpet av året med to fadderprogram med fokus på henholdsvis tiger og Afrika.
Mot slutten av året hadde vi en bredere kampanje med fokus på WWFs 50-års jubileum gjennom flere kanaler, blant annet DM, SMS og Facebook. Dette ga oss en fantastisk Facebook-vekst og mange gaver fra giverne våre. De fleste av våre partnere bidro til annonseringen i kampanjen, og fikk dermed profilert sitt samarbeid med oss i forbindelse med 50-årsjubileet.
Nye partnere i næringslivet
WWF samarbeider med næringslivet for å oppnå dyptgripende resultater som gir storskala effekter: Betydelig redusert miljøpåvirkning, varig endring av markeder og markedskjeder og nye forretningsmodeller.
I 2011 hadde vi løpende dialog med våre samarbeidspartnere om aktuelle problemstillinger innen klima og miljø. Vi har blant annet engasjert over tusen skoleklasser sammen med IKEA til å resirkulere aluminium i den store Telysjakten. WWF og Statkraft har sammen inspirert ungdommer på Norges første miljøting: Ung@Miljø på Gjøvik.
Fjoråret brakte også tre nye avtaler: Eksportutvalget for Fisk, Grieg Shipping og miljøenergiselskapet For Better Days.
Fra såkalte kjøpsutløste donasjoner fikk vi inntekter fra Pals (som selger et eget pandabrød), Arabia (som donerte fra salg av Mummitrollets jubileumskopp), smykkebutikkene Arts & Craft og iskremprodusenten Ben & Jerry. Vi mottok også to testamentariske gaver i 2011. Slikt gjør det mulig for oss å igangsette langsiktige prosjekter i særlig sårbare områder og mot særlig sårbare arter.
KOMMUNIKASJON
Brøt endelig gjennom glasstaket
WWF brøt gjennom medieglasstaket sist høst. Vi vurderes som en viktig kilde til informasjon og kommentarer innenfor flere av våre fokusområder enn tidligere. Siden august har WWF hatt en omfattende tilstedeværelse i norske media. Høydepunkt: Portrett av generalsekretæren i Aftenposten, Nina Jensens debatt med olje- og energiminister Ola Borten Moe på Aktuelt i NRK2, en fem siders artikkel om tigre i A-magasinet, Rasmus Hansson i debatt om klima og Kina med DNs Kjetil Alstadheim og NRKs Anders Magnus.
Sosiale media: fantastiske resultater
Generelt har dette vært et svært vellykket år for WWF i sosiale media, mye fordi vi har utviklet en strategisk tilnærming til hvordan vi bruker disse kanalene. Faste innlegg og en blanding av lette og tunge temaer har vist seg å være en suksess. Vi har flere som følger oss enn både WWF-Storbritannia og WWF-Sverige, og vi har flere fans enn de andre miljøvernorganisasjonene i Norge.
På to år har antallet «likes» på WWF-Norges Facebookside har økt fra omtrent 2.000 til 21.000 takket være Earth Hour og WWFs 50-års jubileumskampanje.
Vi er også i ferd med å skaffe oss en posisjon på Twitter, med stadig flere «retweets» og bidrag fra dedikerte ansatte.
Ledende på visuell design
For første gang har WWF fått medieoppmerksomhet på grunn av våre designprodukter: Tjæresand-julekortet og annonsen hvor vi søkte etter en ny olje- og energiminister fikk begge oppslag i media.
