Untitled Document

Rwenzorifjellene nasjonalpark i Uganda

 / ©: Jenny K. Skagestad
Rwenzori-trehornskameleonen (Chamaeleo johnstoni) har svært begrenset global utbredelse. Den tropiske fjellskogen i Rwenzori huser et unikt biologisk mangfold og er et vanntårn for over en million mennesker i Uganda.
© Jenny K. Skagestad

De mystiske månefjellene i Uganda

Rwenzorifjellene er en av de siste virkelige villmarkene i Afrika. Her finnes et imponerende dyre- og planteliv du ikke finner maken til andre steder. Området trues av alt fra klimaendringer og bevæpnede geriljagrupper til ulovlig jakt, tyvhogst og oppdyrking. WWF bidrar til å redde en av Afrikas gjenværende naturperler og sikre vann til store befolkningsgrupper.

Makeløs villmark
Rwenzorifjellene nasjonalpark vest i Uganda er en del av et stort villmarksområde som strekker seg over grensa til Den demokratiske republikken Kongo (DR-Kongo). Storslått natur som spenner fra tett, tropisk skog i lavlandet via trolske kjempelyngskoger og våtmarker uten sin make, helt opp til Afrikas største isbre som omslynger Afrikas tredje høyeste fjell (5 109 moh). Det biologiske mangfoldet er ekstremt rikt og her finnes mange planter og dyr som ikke finnes noe annet sted på jorda. Dette er en av grunnene til at nasjonalparken i 1994 ble plassert på FNs eksklusive liste over verdens naturarvområder.

Regnmaskinen Rwenzori
Den fantastiske naturen er også viktig for folk. Fjellområdet produserer svært mye regn. Våtmarker og skoger lagrer og fordeler regnvannet gjennom året slik at det er mer vann tilgjengelig for folk i den tørre delen av året når folk og jordbruk oftest rammes av tørke. Over én million mennesker i Uganda får vannet sitt som en ”økosystemtjeneste” fra Rwenzorifjellene. Fjellene er også en viktig vannkilde for den store elva Nilen. I 2009 ble området utpekt som et Ramsar-område, et våtmarksområdet av internasjonal viktighet.

Ulovlig hogst, jakt og klimaendringer
Naturverdier, vannforsyning og andre goder for lokalfolk er truet av ulovlig hogst av verdifulle treslag, ulovlig jakt som har redusert mange viltbestander kraftig og et økende behov for nytt jordbruksland. I tillegg truer klimaendringer med å endre nasjonalparken og dens økosystemer. Varmere klima gjør at de unike tropiske isbreene på toppen av Rwenzorifjellene smelter i stor fart.

Stengt på grunn av krig
I perioden 1999–2001 var parken stengt fordi bevæpnede rebellgrupper brukte parken som matkammer og skjulested for sine opprørsaktiviteter. De terroriserte parkforvaltning og lokalbefolkning i området, store deler av parkforvaltningen kollapset og flere steder flyktet lokalfolk bort fra parknære områder. Nasjonalparken åpnet igjen i 2001 og antallet turister øker sakte men sikkert.

Fakta om Rwenzorifjellene nasjonalpark

Areal og beliggenhet

  • 99 600 ha (ca 1 000 km2) bratt fjellterreng vest i Uganda
  • Mesteparten av parken over 2 500 moh
  • 25 topper over 4 500 moh
  • Afrikas tredje høyeste fjelltopp: Mount Margherita, 5 109 moh

Arter

  • Sjimpanse (Pan troglodytes) og marekatt (Cercopithecus mitis) 
  • Skogelefant (Loxodonta africana)
  • Rikt og unikt fugleliv
  • Rwenzori-trehornskameleon (Chamaeleo johstoni)
  • Rwenzori-duiker (Cephalophus rubidus)
  • Rwenzori-klippegrevling (Procavia capensis)
  • Villbanan og mange medisinplanter

Vegetasjonstyper

  • Tett, tropisk skog
  • Sone med bambusskog
  • Store våtmarksområder
  • Mystiske kjempelyngskoger
  • Alpine sone med lite vegetasjon
  • Afrikas største isbre omkranser de øverste toppene
WWFs arbeid
Målet for WWFs arbeid er å sikre de store naturverdiene i Rwenzorifjellene til beste for Ugandas befolkning og det internasjonale samfunn. Sammen med Uganda Wildlife Authority (UWA), som er formelt ansvarlig for nasjonalparkforvaltningen, lokale myndigheter, lokalsamfunn og andre organisasjoner jobber WWF for å bygge opp en fungerende og kompetent parkforvaltning. Vårt arbeid har støttet byggingen av et hovedkvarter med strøm, vann, kommunikasjonsmuligheter og grunnleggende fasiliteter for en mer effektiv parkforvaltning, og vi jobber for å skaffe nødvendig basisinformasjon for parkforvaltningen og øke kompetanse i staben til UWA innen en rekke områder. Sammen med lokale myndigheter og lokalsamfunn jobber WWF for at lokale grupper skal få tilgang til deler av parken som er kulturelt og religiøst viktig for lokalfolk, at folk skal kunne høste noen ressurser inne i parken på bærekraftig vis. På basis av kartlegging av naturressursene i parken er det forhandlet fram avtaler mellom lokale grupper og UWA om regelmessig uttak av noen ressurser som lokalsamfunnet har prioritert. 
 WWFs arbeid har også bidratt til at deler av parkavgiftene for første gang i parkens historie føres tilbake til lokalsamfunnet rundt nasjonalparken. Det er også laget fora der lokalfolk og parkforvaltning sammen kan diskutere hvordan nasjonalparken bør forvaltes, noe som også har bidratt til et mindre konfliktfylt forhold mellom nasjonalparken og lokalsamfunnene.

Samarbeid med DR-Kongo
Nasjonalparken og fjellkjeden fortsetter inn i Den demokratiske republikken Kongo der området kalles Virunga nasjonalpark. WWF, UWA, myndighetene i DR-Kongo (ICCN) og andre jobber for å øke samarbeidet mellom Uganda og DR-Kongo, selv om forholdet mellom de to landene tidvis har vært meget anspent med gjensidige beskyldninger om at militære grupper krysser landegrensene ulovlig og tar seg til rette i nabolandet. Det avholdes nå regelmessige møter mellom parkforvaltningen i Uganda og tilsvarende myndigheter i DR-Kongo og samarbeidet utvides og bedres gradvis.

Fakta om WWFs prosjekt

Samarbeidspartnere:
WWFs kontor i Uganda, Uganda Wildlife Authority og andre ugandiske myndigheter på sentralt og lokalt nivå, lokalbefolkning, lokale frivillige organisasjoner, privat sektor og myndigheter i DR-Kongo.

Prosjektstart:
Oktober 2004

Finansiering:
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Kontaktperson:
Andrew Fitzgibbon, WWF-Norge
E-post: afitzgibbon(a)wwf.no
Telefon: 22 03 65 00 / 93 40 28 60