Mtirala, Georgia
Der fjellene gråter
Våte vinder kommer inn fra Svartehavet, møter den georgiske kysten og slipper ned fire meter nedbør hvert år. Resultat: Europas siste tempererte regnskog.
Aller innerst i Svartehavet ligger en kyst hvor naturen har overlevd både politiske og klimatiske istider. Utenfor den georgiske turistbyen Batumi ble nasjonalparken Mtirala – ”det gråtende fjellet” – åpnet i 2006. Verneområdet, som ble opprettet med støtte fra WWF og norske myndigheter, består av drøyt 150 kvadratkilometer med skog.
Frodig
Mtirala ligger der den sørligste og laveste av de to kaukasiske fjellkjedene møter Svartehavet, ikke langt fra den tyrkiske grensa. Kombinasjonen av varmt klima og opptil 4500 millimeter regn hvert år gjør de bratte liene til en oppvisning i frodighet.
Kaukasus er rangert som en av verdens 25 viktigste ”hotspots” for biologisk mangfold. Mtirala er ett av de mest artsrike områdene. Inne i den nye nasjonalparken er det funnet over 2000 arter. Blant de mest ubredte er treslagene bøk, barlind, pil og valnøtt. Sammen danner de skoger som er leveområder for – blant mange andre – brunbjørn og gaupe, kongeørn, munkegribb, kurdistanhøne og vandrefalk. I elvene finnes ørret og ferskvannskrabbe, og i dammene kan man komme over kaukasisk salamander – en av mange arter som ikke finnes noe annet sted enn her. 18 av dyreartene i parken står oppført på den georgiske rødlisten over truede arter.
Stedet isen glemte
På disse breddegradene har istider kommet og gått, og skoger er blitt skurt til pinneved under tunge breer. Men under siste istid ble Mtirala liggende i en varmelomme hvor livet gikk videre. I likhet med regnskoger i tropene har mange arter her en ekstremt lang utviklingshistorie: De eldste har forskerne fulgt sporene av 60 millioner år bakover i tid.
Økoturisme
Nasjonalparken ligger i provinsen Adjara, som har stor grad av selvstyre fra den nasjonale regjeringen i hovedstaden Tbilisi. Adjara – med badebyen Batumi som hovedstad – er sentrum for den georgiske svartehavsturismen. Nasjonalparken Mtirala ligger bare en kort kjøretur fra byen, og en av de erklærte målsettingene med parken er å utvikle økoturisme.
Frodig
Mtirala ligger der den sørligste og laveste av de to kaukasiske fjellkjedene møter Svartehavet, ikke langt fra den tyrkiske grensa. Kombinasjonen av varmt klima og opptil 4500 millimeter regn hvert år gjør de bratte liene til en oppvisning i frodighet.
Kaukasus er rangert som en av verdens 25 viktigste ”hotspots” for biologisk mangfold. Mtirala er ett av de mest artsrike områdene. Inne i den nye nasjonalparken er det funnet over 2000 arter. Blant de mest ubredte er treslagene bøk, barlind, pil og valnøtt. Sammen danner de skoger som er leveområder for – blant mange andre – brunbjørn og gaupe, kongeørn, munkegribb, kurdistanhøne og vandrefalk. I elvene finnes ørret og ferskvannskrabbe, og i dammene kan man komme over kaukasisk salamander – en av mange arter som ikke finnes noe annet sted enn her. 18 av dyreartene i parken står oppført på den georgiske rødlisten over truede arter.
Stedet isen glemte
På disse breddegradene har istider kommet og gått, og skoger er blitt skurt til pinneved under tunge breer. Men under siste istid ble Mtirala liggende i en varmelomme hvor livet gikk videre. I likhet med regnskoger i tropene har mange arter her en ekstremt lang utviklingshistorie: De eldste har forskerne fulgt sporene av 60 millioner år bakover i tid.
Økoturisme
Nasjonalparken ligger i provinsen Adjara, som har stor grad av selvstyre fra den nasjonale regjeringen i hovedstaden Tbilisi. Adjara – med badebyen Batumi som hovedstad – er sentrum for den georgiske svartehavsturismen. Nasjonalparken Mtirala ligger bare en kort kjøretur fra byen, og en av de erklærte målsettingene med parken er å utvikle økoturisme.
Last ned pdf om WWF-Norges prosjekter i Georgia
Nedbøren i Mtirala er opphav til utallige bekker og småelver.
Bikuber i Mtirala nasjonalpark.
Norge har bidratt med pengestøtte til opprettelsen av Mtirala nasjonalpark. Her taler den norske ambassadøren i Baku, Jon Ramberg, ved åpningen av et nasjonalparksenter nær Batumi sommeren 2007.