Armenia

En av verdens sjeldneste katter finnes fortsatt i Europas sørøstlige hjørne. Kaukasus-leoparden blir opptil 170 cm lang og kan veie 60 kilo – nesten tre ganger så mye som vår hjemlige gaupe. Dermed er den det suverent største gjenværende ville kattedyret i vår verdensdel.

60 - 70 leoparder i Kaukasus
Men det er bare så vidt den finnes. Et fotografi tatt med kamerafelle i Georgia i 2004 ble sett på som en sensasjon, da det var den første observasjonen i Georgia siden 1952. I Armenia, Aserbajdsjan og det nordvestlige Iran ses den oftere, men også der finnes den i svært begrenset antall. På russisk side er det bare sett spor de senere årene. I en samlerapport fra 2007 skrev forskerne at det finnes rundt 15 leoparder i den nordlige Kaukasus-fjellkjeden, og cirka 50 i den sørlige.

Lys i pelsen
Sammenlignet med sine mer kjente afrikanske slektninger, har kaukasus-leopardene lysere mønstre i pelsen. I de høye nord-kaukasiske fjellene lever de i et terreng av løvskog, åpne enger og ulendte bekkedaler, mellom 600 og 3.800 meters høyde. I den lavere fjellkjeden lenger sør lever de i åpent fjellterreng med stepper og glissen einerskog. I alle tilfelle trives de på høydedrag med god utsikt over terrenget. Derfra kan de lettere holde oversikten over hva byttedyrene holder på med. Leopardene i Kaukasus lever vesentlig av ville klovdyr; villsvin, besoargeit, steinbukk, muflon, gemse, rådyr, hjort og persiagaselle. Dessuten tar de pinnsvin, grevling og rev – og tamdyr som sau, geit, ku og hest.

Krypskyting
Denne siste delen av dietten har gjort at folk i Kaukasus tradisjonelt har sett leoparden som et skadedyr. I sovjetperioden var det skuddpremie på leoparder, og de stadig sjeldnere dyrene ble utsatt for hard og systematisk jakt. På 1960-tallet var bestanden så å si utryddet. Men bare nesten: I utilgjengelige områder kunne man fortsatt se et og annet spor etter de store kattene. I dag er leopardene fredet, men likevel ikke trygge. De største truslene mot de gjenlevende leopardene regnes for å være krypskyting, tap av leveområder og synkende bestander av naturlige byttedyr.

Symbol på samarbeid
Situasjonen for leoparden har bedret seg de siste årene. I dag er vern av leopard og forskning på dens status på dagsorden i Kaukasus. Dette skyldes ikke minst WWFs arbeid siden 2001, som har ført til en rekke tiltak som telling og overvåkning, etablering av verneområder, ansettelse av viltvoktere og informasjon på lokale skoler og i lokalsamfunn. Både politikere, media og befolkning har begynt å se på leoparden som et flaggskip for den rike naturen i Kaukasus, og ministre fra ulike land har brukt leoparden som symbol for samarbeid landene imellom.

Prosjekter
Fra 2007 har WWF-Norge og norske myndigheter støttet et omfattende naturvernprosjekt i et av kaukasus-leopardens kjerneområder i det sørlige Armenia. Blant aktivitetene i prosjektet er å styrke forvaltningen av de to verneområdene Khosrov og Shikahogh. Her lever over tredve truede arter, fra leopard, gaupe og bjørn til fem forskjellige slags ville pærer. Mange kornsorter og frukter som i dag kultiveres av mennesker lever fortsatt i vill og opprinnelig tilstand i Kaukasus.
Lenger nord i Kaukasus, i den russiske delen av området, driver WWF Russland et reintroduksjonsprogram for leopard.



PS 1: Det er vanlig å si at grensen mellom Europa og Asia går ”i Kaukasus”, men det finnes ingen offisiell definisjon av hvor. Noen regner både Georgia, Armenia og Aserbajdsjan som asiatiske land. Uansett vil en del av Kaukasus – og noen av Kaukasus-leopardene – befinne seg i europeisk Russland. Altså er det grunnlag for å si at Kaukasus-leoparden er en slags europeer, den også.

PS 2: Forskerne strever med å definere presist hvor grensene går mellom ulike underarter av leoparden. I dag er det vanlig å definere Kaukasus-leoparden, sammen med leopardene i nordre Iran og Turkmenistan, som en egen, avgrenset underart, som for sikkerhets skyld har to synonyme, latinske navn: Panthera pardus ciscaucasica og P.p. saxicolor.