Georgia
Dali-dammen i Iori-elva skulle gjøre vann til vin, men skapte en økologisk krise.
Monsterdammen
Da Sovjet-myndighetene bygde Dali-dammen i Iori-elva, var tanken å pumpe vann fra demningen til vinmarker på den andre siden av fjellet. Men pumpingen var økologisk håpløs og økonomisk ulønnsom. Nå står dammen igjen som et 50 meter høyt minnesmerke over en uvanlig dårlig idé.
Helt øst i Georgia, på grensen mot Aserbajdsjan, ligger landet tørt og vid åpent. Det regner lite og sjelden. Vannet er det elvene som kommer med. De består av nedbør og smeltevann fra fjellområder i nord og vest, og renner inn over de varme slettene som bokstavelige livskilder. Det som finnes av frodighet i disse karrige, ørkenaktige landskapene, vokser langs breddene og lever av elvevann.
Tugaiskoger
En særegen skogtype – tugaiskog – har utviklet seg på sletter som disse. I Georgia domineres den av løvtrær som eik, svartor, popler, pil- og vierarter, og en underskog av busker med og uten torner. I Iori-dalen er problemet at tugaiskogene tørker. Vanligvis er det sammensatte årsaker til slike fenomener: Høyt forbruk av vann i landbruket oppstrøms, lokale klimaendringer, kraftstasjoner… men her i Iori-dalen finnes det én kjempestor årsak til uttørkingen, og den er så dum som en dam kan bli.
Surrealistiske Dali
Den 50 meter høye Dali-dammen i Iori-elva ble konstruert mot slutten av Sovjetperioden, og sto ferdig i 1985. Hensikten var å skaffe vann til vindyrking i Taribuna-dalen på den andre siden av åsen. Men det viste seg snart at det var økonomisk ulønnsomt å få vannet brakt fram til vinmarkene. Pumpeanlegget ble stengt, men dammen ble stående – uten å være nyttig for noe, og til stor skade for tugaiskogene nedstrøms. Tidligere ble disse skogene oversvømt av flommer med nokså jevne mellomrom. I tørre områder som her er disse flommene helt avgjørende for den vegetasjonen som vokser et stykke fra elveløpet ved normal vannstand. Det norske, botaniske navnet på denne skogtypen er da også flommarksskog. I og med den store dammen blir den naturlige flomsyklusen borte, og dermed også den jevnlige vanningen av tugaiskogene. Men det er ikke bare flomtoppene som blir borte nedenfor demningen. I det varme klimaet betyr den store vannflaten økt fordampning. Resultatet er redusert vannføring nedstrøms, selv om dammen ikke lenger tappes for å vanne vinmarker i nabodalen.
Gåsegribb og jungelkatt
Områdene rundt Iori-elva – både i Georgia og nedstrøms, i Aserbajdsjan – har fortsatt en mangfoldig natur. På georgisk side ligger verneområdet Chachuna, et eldorado for fuglekikkere. Chachuna er både et viktig vinteroppholdssted for trekkfugl nordfra, og et av de mest artsrike hekkeområdene i hele Kaukasus. Tilreisende ornitologer kan studere trekkfugler som kalanderlerke, klippesvale, blåtrost og hortulan, foruten meiser, sangere, varslere og tre underarter av steinskvett. Hekkefugl i Chachuna inkluderer berghøne, tårnfalk, rødfalk, ørnvåk, svartglente og flere typer gåsegribb. På bakken lever amfibier som trefrosk og krypdyr som skilpadder, firfisler og slanger, mens pattedyrfaunaen inkluderer bjørn, ulv, gaupe, gullsjakal, steinmår, villsvin, jungelkatt og hulepinnsvin.
Restaurert dam
Siden 2005 har WWF-Norge samarbeidet med WWF-Kaukasus, lokale partnere og myndigheter for å ta vare på elvesletteskogen. Dammen er restaurert. Med utgangspunkt i gamle flomdata, slippes det nå vann gjennom demningen i mengder som skal ligne mest mulig på en naturlig vannføring. Forvaltningen av Chachuna verneområde er styrket blant annet gjennom opprusting av administrasjonsbygningen og bedre utstyr og opplæring til oppsynsmennene. Samarbeidet med lokalbefolkningen handler blant annet om å hindre overbeiting i skogene langs elva.
Tugaiskoger
En særegen skogtype – tugaiskog – har utviklet seg på sletter som disse. I Georgia domineres den av løvtrær som eik, svartor, popler, pil- og vierarter, og en underskog av busker med og uten torner. I Iori-dalen er problemet at tugaiskogene tørker. Vanligvis er det sammensatte årsaker til slike fenomener: Høyt forbruk av vann i landbruket oppstrøms, lokale klimaendringer, kraftstasjoner… men her i Iori-dalen finnes det én kjempestor årsak til uttørkingen, og den er så dum som en dam kan bli.
Surrealistiske Dali
Den 50 meter høye Dali-dammen i Iori-elva ble konstruert mot slutten av Sovjetperioden, og sto ferdig i 1985. Hensikten var å skaffe vann til vindyrking i Taribuna-dalen på den andre siden av åsen. Men det viste seg snart at det var økonomisk ulønnsomt å få vannet brakt fram til vinmarkene. Pumpeanlegget ble stengt, men dammen ble stående – uten å være nyttig for noe, og til stor skade for tugaiskogene nedstrøms. Tidligere ble disse skogene oversvømt av flommer med nokså jevne mellomrom. I tørre områder som her er disse flommene helt avgjørende for den vegetasjonen som vokser et stykke fra elveløpet ved normal vannstand. Det norske, botaniske navnet på denne skogtypen er da også flommarksskog. I og med den store dammen blir den naturlige flomsyklusen borte, og dermed også den jevnlige vanningen av tugaiskogene. Men det er ikke bare flomtoppene som blir borte nedenfor demningen. I det varme klimaet betyr den store vannflaten økt fordampning. Resultatet er redusert vannføring nedstrøms, selv om dammen ikke lenger tappes for å vanne vinmarker i nabodalen.
Gåsegribb og jungelkatt
Områdene rundt Iori-elva – både i Georgia og nedstrøms, i Aserbajdsjan – har fortsatt en mangfoldig natur. På georgisk side ligger verneområdet Chachuna, et eldorado for fuglekikkere. Chachuna er både et viktig vinteroppholdssted for trekkfugl nordfra, og et av de mest artsrike hekkeområdene i hele Kaukasus. Tilreisende ornitologer kan studere trekkfugler som kalanderlerke, klippesvale, blåtrost og hortulan, foruten meiser, sangere, varslere og tre underarter av steinskvett. Hekkefugl i Chachuna inkluderer berghøne, tårnfalk, rødfalk, ørnvåk, svartglente og flere typer gåsegribb. På bakken lever amfibier som trefrosk og krypdyr som skilpadder, firfisler og slanger, mens pattedyrfaunaen inkluderer bjørn, ulv, gaupe, gullsjakal, steinmår, villsvin, jungelkatt og hulepinnsvin.
Restaurert dam
Siden 2005 har WWF-Norge samarbeidet med WWF-Kaukasus, lokale partnere og myndigheter for å ta vare på elvesletteskogen. Dammen er restaurert. Med utgangspunkt i gamle flomdata, slippes det nå vann gjennom demningen i mengder som skal ligne mest mulig på en naturlig vannføring. Forvaltningen av Chachuna verneområde er styrket blant annet gjennom opprusting av administrasjonsbygningen og bedre utstyr og opplæring til oppsynsmennene. Samarbeidet med lokalbefolkningen handler blant annet om å hindre overbeiting i skogene langs elva.
