Problemer
Norsk natur spenner seg fra fjord til fjell. Variert, rikt og vakkert.
Både fjell-, våtmarks- og vassdragsnaturen utsettes for en rekke trusler og negative påvirkninger.
Fjell
Eksempler på trusler i fjellet er inngrep i forbindelse med vasskraftutbygging, veier, hyttebygging, reiseliv, slitasje som følge av motorisert ferdsel, langtransportert forurensning og overbeiting. Framover vil klimaendringer påvirke fjellnaturen vesentlig, bl.a. ved at skoggrensa heves.
Inngrep og bygging fjellet har store konsekvenser for dyr som for eksempel villrein. Bare i løpet av 1900-tallet mistet villreinen 50 prosent av sine vinterbeiter i Sør-Norge. Det er særlig hyttebygging og økende ferdsel i fjellet som er de største truslene mot villreinen. Hvert år mister villreinen ytterligere arealer for vinterbeite. Når reinen mister beiteareal og blir hindret i sitt forflytningsmønster, blir resultatet overbeiting.
Ferskvann
Den største påvirkningen på norske vassdrag de siste 100 år har vært knyttet til vassdragsreguleringer, som har medført store fysiske inngrep, redusert vannføring i regulerte elver, og oppdemming av eksisterende eller kunstige anlagte innsjøer. Sur nedbør har også hatt dramatiske konsekvenser for norske vassdrag, særlig i Sør-Norge. Tusenvis av fiskebestander har gått tapt, og enkelte arter er helt utryddet fra en del vassdrag. Artsmangfoldet av planter er vist å ha blitt redusert med 50 prosent i sørnorske vassdrag som følge av forsuring, og hele organismegrupper som snegler og døgnfluer i rennende vann forsvant fullstendig i de mest forurensede vassdragene på Sørlandet fram mot 1970. Det er også en rekke andre eksempler på forurensing som påvirker biologisk mangfold i ferskvann negativt, som utslipp av nitrogen og fosfor.
Fremmede arter har også hatt dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet knyttet til vassdrag. I ferskvann er det minst 25 introduserte arter i Norge. Dette inkluderer arter som har forekommet i det enkelte vassdrag, men som de siste tiåra har blitt spredd til andre vassdrag der de har hatt negative konsekvenser. Eksempler på introduserte problemarter til vassdrag er pungreke (Mysis relicta), ørekyte (Phoxinus phoxinus), krepsepest (Aphanomyces astaci) og lakseparasitt (Gyrodactylus salaris). Dessuten har det vært satt ut en rekke fiskearter i vann og vassdrag hvor de ikke hører hjemme, også arter som ikke hører hjemme i Norge. Dette har særlig vært gjort i kultiveringssammenheng. Nye arter har også kommet til vann og vassdrag gjennom meitefiske, vassdragsreguleringer og import av levende fisk. Rømming av oppdrettsfisk er også et problem, da rømt fisk konkurrerer med stedegne fiskebestander om ressurser eller hybridiserer med lokale stammer. På sikt kan rømt oppdrettsfisk fortrenge de lokalt genetisk tilpassede stammene. Naturtilstanden i vassdragene påvirkes også av en rekke andre faktorer, som opprenskning i elveløpet, masseuttak, ufylling, forbygging, forurensning, kanalisering og senking, veibygging langs vassdrag og fjerning av kantvegetasjon.
Våtmark
Noen av de viktigste truslene mot våtmarkene er påvirkning fra vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede organismer. Våtmarkene utsettes dessuten for oppstykking i forbindelse med kraftutbygging, vegbygging og utbygging av reiselivsanlegg. Bygging av anleggsveier medfører ofte drenering av myrer eller demningseffekter i våtmark slik at vannet blir stillestående og oksygenfattig. Dette kan føre til at artene som lever der, ikke lenger kan overleve. Mange myrtyper er derfor sterkt redusert, og i sørlige deler av landet er det svært lite urørt myr igjen.
Eksempler på trusler i fjellet er inngrep i forbindelse med vasskraftutbygging, veier, hyttebygging, reiseliv, slitasje som følge av motorisert ferdsel, langtransportert forurensning og overbeiting. Framover vil klimaendringer påvirke fjellnaturen vesentlig, bl.a. ved at skoggrensa heves.
Inngrep og bygging fjellet har store konsekvenser for dyr som for eksempel villrein. Bare i løpet av 1900-tallet mistet villreinen 50 prosent av sine vinterbeiter i Sør-Norge. Det er særlig hyttebygging og økende ferdsel i fjellet som er de største truslene mot villreinen. Hvert år mister villreinen ytterligere arealer for vinterbeite. Når reinen mister beiteareal og blir hindret i sitt forflytningsmønster, blir resultatet overbeiting.
Ferskvann
Den største påvirkningen på norske vassdrag de siste 100 år har vært knyttet til vassdragsreguleringer, som har medført store fysiske inngrep, redusert vannføring i regulerte elver, og oppdemming av eksisterende eller kunstige anlagte innsjøer. Sur nedbør har også hatt dramatiske konsekvenser for norske vassdrag, særlig i Sør-Norge. Tusenvis av fiskebestander har gått tapt, og enkelte arter er helt utryddet fra en del vassdrag. Artsmangfoldet av planter er vist å ha blitt redusert med 50 prosent i sørnorske vassdrag som følge av forsuring, og hele organismegrupper som snegler og døgnfluer i rennende vann forsvant fullstendig i de mest forurensede vassdragene på Sørlandet fram mot 1970. Det er også en rekke andre eksempler på forurensing som påvirker biologisk mangfold i ferskvann negativt, som utslipp av nitrogen og fosfor.
Fremmede arter har også hatt dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet knyttet til vassdrag. I ferskvann er det minst 25 introduserte arter i Norge. Dette inkluderer arter som har forekommet i det enkelte vassdrag, men som de siste tiåra har blitt spredd til andre vassdrag der de har hatt negative konsekvenser. Eksempler på introduserte problemarter til vassdrag er pungreke (Mysis relicta), ørekyte (Phoxinus phoxinus), krepsepest (Aphanomyces astaci) og lakseparasitt (Gyrodactylus salaris). Dessuten har det vært satt ut en rekke fiskearter i vann og vassdrag hvor de ikke hører hjemme, også arter som ikke hører hjemme i Norge. Dette har særlig vært gjort i kultiveringssammenheng. Nye arter har også kommet til vann og vassdrag gjennom meitefiske, vassdragsreguleringer og import av levende fisk. Rømming av oppdrettsfisk er også et problem, da rømt fisk konkurrerer med stedegne fiskebestander om ressurser eller hybridiserer med lokale stammer. På sikt kan rømt oppdrettsfisk fortrenge de lokalt genetisk tilpassede stammene. Naturtilstanden i vassdragene påvirkes også av en rekke andre faktorer, som opprenskning i elveløpet, masseuttak, ufylling, forbygging, forurensning, kanalisering og senking, veibygging langs vassdrag og fjerning av kantvegetasjon.
Våtmark
Noen av de viktigste truslene mot våtmarkene er påvirkning fra vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede organismer. Våtmarkene utsettes dessuten for oppstykking i forbindelse med kraftutbygging, vegbygging og utbygging av reiselivsanlegg. Bygging av anleggsveier medfører ofte drenering av myrer eller demningseffekter i våtmark slik at vannet blir stillestående og oksygenfattig. Dette kan føre til at artene som lever der, ikke lenger kan overleve. Mange myrtyper er derfor sterkt redusert, og i sørlige deler av landet er det svært lite urørt myr igjen.