Skog rommer et mylder av arter og leveområder. Norges vekslende topografi gir en varierte natur. Fra varmekjære skoger i sør til arktiske skoger i nord og fra fuktige kystskoger til kortvokste fjellskoger. Her sier det seg selv at variasjonen av arter og livsformer vil variere mye. En furuskog i Hordaland vil ha helt andre økologiske forhold og en annen artssammensetning enn en furuskog i Finnmark eller Hedmark. Nedbør, vekstsesong og temperatur vil variere mye, det samme gjelder jordforholdene. Og gjennom titusener av år har forskjellige arter tilpasset seg de forskjellige økologisk forholdene i vårt varierte og langstrakte skogland.
WWF arbeider for å bevare våre unike skogverdier for framtidige generasjoner. Langt over halvparten av alle landlevende organismer finnes i skogene. I Norge er dette tallet enda høyere: Av de ca 24 000 kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet til skogsmiljøer. På den norske Rødlista (2006) utarbeidet av Artsdatabanken (liste over truede, sårbare og hensynskrevende arter) står det 3 799 arter, og 1827 av disse lever i skog. Hovedårsaken til at så mange arter i skogen er på Rødlista er skogsdrift og menneskeskapte arealendringer. Norge har både en politisk og etisk forpliktelse til å bevare det fantastiske mangfoldet som skogen representerer.
I tidligere tider hadde menneskene en minimal påvirkning på skogen som økosystem og artene som fantes der. Det er først de siste to-tre hundre årene at menneskene virkelig har omformet storparten av vårt skogareal. Det er særlig omfattende hogster som har påført de største forandringene i våre skoger. Dette har ført til at en del viktige økologiske strukturer, for eksempel død ved og riktig gamle trær, er sterkt redusert sammenliknet med det vi finner i lite menneskepåvirkede skoger. Mindre enn to prosent av våre skoger er eldre enn 160 år, mens mer enn en tredjedel av skogen er yngre enn 40 år. De er omformet til ensartede og lite varierte skoger der trærne er like høye og like gamle og består av bare ett treslag, som oftest gran. Dette fører til at våre skoger er blitt mye fattigere på antall arter og opplevelseskvalitet enn de skogene vi opprinnelig hadde. Dette har igjen ført til at mange arter er lokalt utryddet og at bestander av mange arter er blitt betydelig redusert.
