Miljøorganisasjoner krever norsk skogvernstrategi | WWF Norway

Miljøorganisasjoner krever norsk skogvernstrategi



Posted on 25 August 2015
Urskog utenfor Øvre Pasvik nasjonalpark
© Rein Midteng
 - Vi forventer at det i stortingsmeldingen om naturmangfold blir presentert et ambisiøst mål for skogvernet i Norge. Myndighetene må definere en strategi for faglig gjennomføringen som sikrer minst 10 % skogvern så raskt som mulig, sier Arnodd Håpnes, fagleder i naturmangfold i Naturvernforbundet.
 
- Vi mener Miljødirektoratets mulighet for å styre prioriteringen i skogvernet er viktig, men at også fylkesmennenes miljøvernavdelinger må kunne bidra til regionale prioriteringer. Det gjelder selvsagt også på statsgrunn, sier Christian Steel, generalsekretær i SABIMA.
 
- Skogvernet har i flere år vært basert på frivillighet, og tilfanget av skog for vern er sterkt avhengig av hva som blir spilt inn fra interesserte grunneiere. En klar skogvernstrategi vil bidra til å tydeliggjøre prioriteringene, slik at det beste og viktigste med tanke på verneverdier og representativitet bli vernet, sier Sverre Lundemo, fagrådgiver i WWF-Norge.
 
Sammen har de tre organisasjonene utarbeidet seks hovedkrav til en skogvernstrategi:
 
1. Oppfølging av «Skogkur 2020»
Rapporten «Skogkur 2020» ble utarbeidet av de tre organisasjonene i 2012. Her listes 50 skoger med unike naturverdier som behøver vern. Denne planen vil være en god rettesnor for Miljødirektoratet og Skogeierforbundet ved bestilling av verneforslag.
 
2. Prioritering av «Kjerneregioner»
Vern må i større grad planlegges etter såkalte kjerneregioner der typiske skogtyper, med sitt karakteristiske naturmangfold, har sitt tyngdepunkt eller er særlig godt utviklet slik at artsmangfoldet er levedyktig på lengre sikt. Eksempler er boreal regnskog i Midt-Norge, eikeskog og edellauv-blandingsskog i Gjerstad-Drangedal og ved Farris i Vestfold, kalkgranskog på Helgeland og furuskog i Pasvik.
 
3. Prioritering av store områder
Store områder må prioriteres. De tåler skogbranner eller omfattende stormfelling bedre, har større artsmangfold, større bestander av hver art, og vil være mer robuste overfor klimaendringer.
 
4. Behov for restaureringsområder
Det finnes ikke tilstrekkelig med gammel naturskog igjen i Norge til å fylle behovet for 10 % skogvern med ønskelige naturkvaliteter. Etter hvert må skogvernet også inkludere mer påvirkede skogsarealer som får lov til å utvikle seg fritt mot en urskogstilstand. Inntil videre må vi prioritere de eldste skogsområdene slik at disse reddes, men tiden er inne til også å begynne å tenke vern av restaureringsbiotoper slik at grensetrekking og størrelse blir bedre.
 
5. Verdien av INON-områder i skog
Det er store biologiske verdier i villmarkspregede skogområder (INON) i Norge. Mange kandidater for skogvern ligger i INON-områder, ikke minst med tanke på forekomsten av store områder og muligheter for restaureringsområder. Det kan nå gis offentlig støtte til veibygging og hogst i slike områder, noe som betyr at det haster med å få kartlagt og ivaretatt alle verdifulle INON-områder.
 
6. Etablering av «biologiske krabbefelt»
Klimaendringene gjør at verneområder fra kyst til fjell må prioriteres, fordi en på denne måten vil inkludere høydegradienter som sikrer «biologiske krabbefelt» der arter om nødvendig kan spre seg ved endringer i livsmiljøet.
Urskog utenfor Øvre Pasvik nasjonalpark
© Rein Midteng Enlarge