Ulvens tilbakekomst
Da ulven ble reintrodusert og ønsket velkommen tilbake til Yellowstone nasjonalpark i 1995, symboliserte det det ikke bare en holdningsendring, men det er også en av de viktigste seirene innen bevaringen av store rovdyr i nyere tid. I dag er ulven tatt av rødlista i Idaho og Yellowstone, og biologer kaller reintroduksjonen en stor suksess. Yellowstones økosystem er atter inntakt.
USAs storskala eksperiment
Ulv, grizzlybjørn, svartbjørn, cougar og gaupe utgjorde en naturlig del av faunaen i Yellowstone nasjonalpark (YNP) da parken ble opprettet i 1872. Sammen med de europeiske innflytterne på 1900-tallet fulgte negative holdninger til store rovdyr, som førte til en omfattende og statlig finansiert utryddingsplan. Tiltaket resulterte i at den siste ulven i Yellowstone nasjonalpark ble skutt i 1926. De andre rodvyrartene opplevde et like stort jaktpress, og forvant også i stor grad fra parken på 1930-tallet. De neste 60 årene levde byttedyrene i parken i et ulvefritt miljø.
Etter at ulven forsvant fra Yellowstone var landskapet preget av overbeite fra altfor store bestander av hjortedyr. Det kraftige overbeitet førte til at gjenveksten i skogen stoppet opp. Bunnvegetasjonen forsvant og alle artene som var avhengig av busk og kratt, ble borte, slik som småfugl og småpattedyr. Beveren, som er en viktig nøkkelart, forsvant som følge av overbeiting fra hjortedyrene.
Holdningsendring til store rovdyr
Det skjedde en holdningsendring i tiårene 1950 og 1960, som førte til at ulven ble klassifisert som truet i henhold til The Endangered Species Act (ESA) i 1973. ESA og nye holdninger til ulv satte fokus på å få ulven tilbake til sitt naturlige miljø i Yellowstone. I 1995 og 1996 ble 30 kanadiske ulver satt ut i utvalgte områder i sentrale Idaho og YNP.
kongressens krav til forskning og dynamisk forvaltningsplan
Kongressen beordret i 1994 en fullstendig oversikt (Environmental Impact Statement) over alle mulige økologiske effekter av ulvens tilbakekomst, både på ulvens byttedyr, på vegetasjonen og andre rovdyr og åtseletere. Dette var et viktig steg før ulven ble reintrodusert, så alle berørte parter var involvert og forberedt.
Forvaltningsverktøyet som ble brukt i ulveforvaltningen var adaptive management (AM), som er en forvaltningsstrategi som benyttes i usikre situasjoner, som i forvaltningen av store rovdyr. En slik praksis, at man evaluerer og korrigerer forvaltningen underveis, fremmer en bærekraftig forvalting av arten selv om ”målet” er usikkert. Det er første gang i historien at rovdyr har blitt reintrodusert i et slikt storskala eksperiment, så effektene av ulvens tilbakekomst var usikkert.
Ulvens tilbakekomst økte biomangfoldet i parken
Det er publisert en rekke vitenskapelige artikler og rapporter fra forskere som har studert de økologiske effektene ulven har utspilt på sitt økosystem, fra de ble reintrodusert og fram til i dag. De økologiske effektene vi ser av ulven i dag, har uten tvil forandret økosystemet.
Ved ulvens gjeninntreden i Yellowstone, ble bestanden av hjort mye lavere. Dette førte til at lauvtrær og busker kom tilbake, og flere dyrearter fikk igjen nye leveområder. Fugler, insekter, fisk og amfibier økte i antall og mer beite tilgjengelig for den amerikanske bisonen. Ulven bidro samtidig til å redusere coyotebestanden, som tok mye småvilt.
WWF krever helhetstenkning
Eksempelet fra USA er ikke ubetydelig for naturen i Norge. Det er en påminnelse om at rovdyr har en viktig funksjon i forhold til balansen i naturen. På toppen av næringskjeden bidrar disse dyrene til å regulere mange andre arter. Dessverre har fokuset på rovdyrenes rolle for resten av mangfoldet vært fraværende i den norske debatten.
WWF mener at de store rovdyra må forvaltes som en verdifull og viktig del av norsk natur, i tråd med våre internasjonale forpliktelser og stortingsvedtak.
USAs storskala eksperiment
Ulv, grizzlybjørn, svartbjørn, cougar og gaupe utgjorde en naturlig del av faunaen i Yellowstone nasjonalpark (YNP) da parken ble opprettet i 1872. Sammen med de europeiske innflytterne på 1900-tallet fulgte negative holdninger til store rovdyr, som førte til en omfattende og statlig finansiert utryddingsplan. Tiltaket resulterte i at den siste ulven i Yellowstone nasjonalpark ble skutt i 1926. De andre rodvyrartene opplevde et like stort jaktpress, og forvant også i stor grad fra parken på 1930-tallet. De neste 60 årene levde byttedyrene i parken i et ulvefritt miljø.
Etter at ulven forsvant fra Yellowstone var landskapet preget av overbeite fra altfor store bestander av hjortedyr. Det kraftige overbeitet førte til at gjenveksten i skogen stoppet opp. Bunnvegetasjonen forsvant og alle artene som var avhengig av busk og kratt, ble borte, slik som småfugl og småpattedyr. Beveren, som er en viktig nøkkelart, forsvant som følge av overbeiting fra hjortedyrene.
Holdningsendring til store rovdyr
Det skjedde en holdningsendring i tiårene 1950 og 1960, som førte til at ulven ble klassifisert som truet i henhold til The Endangered Species Act (ESA) i 1973. ESA og nye holdninger til ulv satte fokus på å få ulven tilbake til sitt naturlige miljø i Yellowstone. I 1995 og 1996 ble 30 kanadiske ulver satt ut i utvalgte områder i sentrale Idaho og YNP.
kongressens krav til forskning og dynamisk forvaltningsplan
Kongressen beordret i 1994 en fullstendig oversikt (Environmental Impact Statement) over alle mulige økologiske effekter av ulvens tilbakekomst, både på ulvens byttedyr, på vegetasjonen og andre rovdyr og åtseletere. Dette var et viktig steg før ulven ble reintrodusert, så alle berørte parter var involvert og forberedt.
Forvaltningsverktøyet som ble brukt i ulveforvaltningen var adaptive management (AM), som er en forvaltningsstrategi som benyttes i usikre situasjoner, som i forvaltningen av store rovdyr. En slik praksis, at man evaluerer og korrigerer forvaltningen underveis, fremmer en bærekraftig forvalting av arten selv om ”målet” er usikkert. Det er første gang i historien at rovdyr har blitt reintrodusert i et slikt storskala eksperiment, så effektene av ulvens tilbakekomst var usikkert.
Ulvens tilbakekomst økte biomangfoldet i parken
Det er publisert en rekke vitenskapelige artikler og rapporter fra forskere som har studert de økologiske effektene ulven har utspilt på sitt økosystem, fra de ble reintrodusert og fram til i dag. De økologiske effektene vi ser av ulven i dag, har uten tvil forandret økosystemet.
Ved ulvens gjeninntreden i Yellowstone, ble bestanden av hjort mye lavere. Dette førte til at lauvtrær og busker kom tilbake, og flere dyrearter fikk igjen nye leveområder. Fugler, insekter, fisk og amfibier økte i antall og mer beite tilgjengelig for den amerikanske bisonen. Ulven bidro samtidig til å redusere coyotebestanden, som tok mye småvilt.
WWF krever helhetstenkning
Eksempelet fra USA er ikke ubetydelig for naturen i Norge. Det er en påminnelse om at rovdyr har en viktig funksjon i forhold til balansen i naturen. På toppen av næringskjeden bidrar disse dyrene til å regulere mange andre arter. Dessverre har fokuset på rovdyrenes rolle for resten av mangfoldet vært fraværende i den norske debatten.
WWF mener at de store rovdyra må forvaltes som en verdifull og viktig del av norsk natur, i tråd med våre internasjonale forpliktelser og stortingsvedtak.
Ulv på jakt i puddersnø i Yellowstone
Bison ble lite berørt av ulvens tilbakekomst