Rovvilt og sau

I 2007 gikk det omtrent 1,99 millioner sau og lam på utmarksbeite i Norge. Omtrent 1,5 millioner var organisert  i 863 beitelag. Hensikten med organiserte beitelag er å hindre tap av dyr. Men det er mange sau som slippes på utmarksbeite som ikke er organisert i beitelag. I løpet av de siste tre årene (2005-2007) har tapet av sau i organiserte beitelag grunnet sykdom, ulykker og rovdyr ligget på 6 prosent.

Hvor finnes flest og færrest sauer på utmarksbeite i Norge?

Flest sauer gjennom organisert beitebruk slippes i Oppland fylke. Sogn og Fjordane og Nordland har også mange sau på utmarksbeite. Minst sau finnes i Østfold, Vestfold og Oslo & Akershus. Antall sau sluppet på beite gjennom organisert beitebruk fordelte seg slik på fylker i 2007 (Statens Landbruksforvaltning):

• Østfold: 481
• Akershus og Oslo: 12 120
• Hedmark: 108 353
• Oppland: 224 209
• Buskerud: 86 090
• Vestfold: 1 619
• Telemark: 46 992
• Aust-Agder: 19 655
• Vest-Agder: 32 756
• Rogaland: 97 686
• Hordaland: 122 363  
• Sogn og Fjordane: 181 119
• Møre og Romsdal: 100 193
• Sør-Trøndelag: 114 662
• Nord-Trøndelag: 71 450
• Nordland: 163 923  
• Troms: 104 553
• Finnmark: 19 346  
• Totalt: 1 507 570

Hvordan fordeler tapene av sauer på utmarksbeite seg i Norge?

Omtrent 140 000 sau og lam går tapt på utmarksbeite hvert år. For det organiserte beitebruket gikk 99 712 sauer tapt på beite i 2007:

• Østfold: 38
• Akershus og Oslo: 800
• Hedmark: 11 074
• Oppland: 12 916
• Buskerud: 4 246
• Vestfold: 87
• Telemark: 2 512
• Aust-Agder: 1 261
• Vest-Agder: 2 020
• Rogaland: 2 916
• Hordaland: 4 665  
• Sogn og Fjordane: 10 517
• Møre og Romsdal: 8 796
• Sør-Trøndelag: 8 145
• Nord-Trøndelag: 8 024
• Nordland: 11 954
• Troms: 8 317
• Finnmark: 1 424  
• Totalt: 99 712

Av de rundt 140 000 sauene som går tapt på beite blir omtrent 40 000 tatt av rovdyr. Svært lite fokus blir rettet mot de omtrent 100 000 sauene som dør av andre årsaker enn rovdyr. Disse dødsårsakene er sykdommer, giftige planter, ryggvelt, drukninger i myrer, påkjørsler, ulykker mm.

Antallet sau og lam totalt som tas av rovdyr eller som erstattes

I løpet av beitesessongen ble det utbetalt full erstatning for 31 515 sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert  tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent.

Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:

• Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
• Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
• Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
• Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
• Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
• Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet

Ser man derimot på taps- og erstatningstallene fra 2000 fram til 2008 oppdager man noen interessante trender (se link til høyre). Det er nemlig ingen sammenheng mellom økningen i erstatninger og antallet sau og lam som blir dokumentert tapt. Hvis det foreligger en økning i antall faktiske tap som kvalifiserer til økte erstatninger, bør dette også reflekteres i antall dokumenterte tap. Men dette er ikke tilfelle. man kan spørre seg om det ikke heller er en sammenheng mellom hvor høyt sauebøndene roper om en blodig beitesessong og hvor lett det blir å få erstatninger.

Hvorfor er det så lett for rovdyra å drepe sauer i Norge?

Grunnen til at det er så lett for rovdyr å drepe sauer i Norge er at det slippes sauer på utmarksbeite uten daglig tilsyn, hvor det er fritt frem for rovdyr å forsyne seg av sauene. Gjennom lang tid med målrettet avl har vi i Norge utviklet saueraser som har mye ull og kjøtt på kroppen og er lettere å sanke inn fra utmarksbeite. Samtidig som sauene har blitt avlet med strengt økonomiske intensjoner, har de mistet sin naturlige evne til å forsvare seg selv og sine lam. Dermed blir sauene lett bytte for et rovdyr på jakt etter mat.

Gjennom mange år har det vært satset mer på erstatninger enn på forebyggende tiltak. Dermed har det ikke vært mulig å få begrenset tapene nevneverdig. I noen områder har det vært forsøkt benyttet forbyggende tiltak. Problemet ligger i at disse forsøkene ikke har blitt gjennomført på en god måte eller ikke vært prøvd ut over tilstrekkelig lang nok tid.

Hvor mange sauebruk finnes det i Norge?
Antall bruk med sau 1 år og eldre har gått mye tilbake siden 1969.

• 2003: 18 499
• 2002: 20 720
• 1999: 22 709
• 1989: 28 887
• 1979: 44 514
• 1969: 69 075

Hvor mange bønder har sau som fulltids jobb og hvor mange har annet arbeid?
Dette er vanskelig å svare på, men 53% av de som har sau har mindre enn 50 vinterfôrede dyr. Dette må man anta at er for lite til å kunne livnære seg av, så mesteparten av saueholdet drives i kombinasjon med annen landbruksnæring eller lønnsarbeid.

Antall bruk med mer enn 100 vinterfôrede sau:

• 2003: 3018
• 2002: 2928
• 2000: 2770
• 1999: 2504
• 1998: 2541

Hvor mange sau har et gjennomsnittlig norsk sauebruk?
Et gjennomsnittlig norsk sauebruk har 116 sau om sommeren. Snitt for antall vinterfôrede sau var i 2003 på 58,5, fordelt på 18 499 bruk. I 1969 var snittet for vinterfôrede sau på ca 19 fordelt på 69 075 bruk.

Er det mulig å ha både rovdyr og sau i Norge?
Ja, mange andre land har både sau og rovdyr og har mye mindre problemer med dette enn vi har i Norge. Det er mange forebyggende tiltak som har vist seg å fungere, og ved å prøve ut slike tiltak vil man finne løsninger som gjør det mulig å ha både sau og rovvilt i Norge. Slike tiltak kan være flytting av sau, avkorting av beiteperioden i utmark, rovdyrsikker inngjerding, gjeting, bruk av vokterhund, felling av problemindivider av rovdyr med mer.

Hvorfor hender det ofte at rovdyra i Norge dreper mange flere sauer enn de trenger for å bli mette?
De fleste saueraser (i alle fall i Norge) har ikke utviklet noen adferd for hvordan de skal unngå eller forsvare seg mot rovdyr. Når én sau i en flokk blir drept, vil de andre sauene flykte, men aldri særlig langt. Dette gjør at det blir enkelt for et rovdyr å drepe flere sau samtidig. Når det er så stor tilgang på byttedyr, vil rovdyrenes instinkter tilsi at de skal drepe det de har tilgang på. Enkelte dyr lagrer også mat for senere tider (blant annet jerv), og alle rovdyr dreper mer enn de trenger om de har mulighet (tenk på huskatta som legger fugler og mus på trappa, selv om den får den maten den trenger hjemme). Det kan også i visse tilfeller også dreie seg om jakttrening for rovdyrenes unger; dette gjelder særlig for jerven.

Finnes det saueraser som kan forsvare seg mot rovdyr?
Den opprinnelige villsauen er en lettere sauerase enn de tunge fremavlede rasene. Sammenliknet med de gamle rasene er disse dårligere tilpasset et liv i utmark. Moderne sauer er dårligere sprintere, og mangler stort sett horn. Villsauen vil derfor ha noe større fryktrespons i forhold til tyngre raser. Dessuten har villsauen intakte instinkter som gjør den bedre skikket til å forsvare seg mot rovdyr.

Hva mener WWF om utmarksbeite i Norge?
WWF mener at det fortsatt kan drives utmarksbeite i Norge. Forutsetningen er selvfølgelig at tapsforebyggende tiltak må gjennomføres, og at kun dette må kunne dokumenteres før erstatninger gis. Av forebyggende tiltak som kan gjennomføres er tidlig sanking, flytting av sau, gjeting, gjeterhunder noen eksempler.

Hvor mye får en bonde i erstatning pr. rovdyrdrept sau/ lam?
Erstatningsomfanget for sau og lam er avhengig av mange variabler, blant annet besetningsstørrelse og tapets sammensetning. Svært forenklet kan man si at en bonde mottar ca 1000 kroner per lam og 2000 kroner per sau.
I 2002 ble 30920 sau erstattet som rovdyrtapt. Dette kostet staten 43 658 000. I snitt blir dette 1412 kroner pr sau.

Hva er de viktigste truslene mot norsk landbruk og utmarksnæring?
Det er ikke rovdyrene som er den store trusselen for landbruket i Norge. Internasjonal konkurranse og sentralisering har ført til en generell pessimisme i landbruket. Moderniseringsprosesser har i dag gjort jordbrukskommunene mer økonomisk komplekse. Landbruket har svekket sin økonomiske betydning og offentlig sektor har tatt over som den største arbeidsgiveren i mange kommuner. Tilpasning til moderne globale og nasjonale rammebetingelser, blant annet i forhold til strukturendringene i WTO og EU, og en tilpasning til miljøvennlig produksjon har i tillegg ført til store utfordringer for landbruket. Sauenæringen er i tillegg en utskjelt gruppe. Sauenæringen har en førstehåndsverdi på 700 millioner kroner, og mottar til sammen om lag 1600 millioner i subsidier årlig. Folk flest vil ha rovdyr i norsk natur. Hvis sauenæringen i steden for å prøve å utrydde rovdyrene, hadde samarbeidet om å opprettholde levedyktige bestander av rovdyr i Norge, ville dette kunne være med på å øke folks støtte til å ivareta landbruket.

Hva kan gjøres for å redusere antall sau som blir drept av rovdyr i Norge?
Stortinget har siden slutten av 1980- tallet årlig bevilget midler over statsbudsjettet til forebyggende tiltak mot rovdyrskader på sau. Hvilke tiltak som blir gjennomført, varierer blant annet med tapsomfang, rovdyrart og hvorvidt området er innenfor ulvesonen eller kjerneområdet for bjørn eller jerv. I følge en rapport fra NINA om ”konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen”, er innføring av rovdyrsikre gjerder et vanlig tiltak. Dette tiltaket har antatt god effekt overfor alle rovdyr, men er ikke dokumentert for jerv. Gjeting har vist god forebyggende effekt overfor alle rovdyrarter. Dette er vanlig praksis i mange andre land som har rovdyr. Erfaringer fra utlandet viser at bruk av vokterhund er et meget sterkt forebyggende tiltak. Tre ulike bruksmåter har gitt tapsreduserende effekt under norske forhold; vokterhunder i kombinasjon med gjeting, vokterhunder på inngjerdet beite og vokterhunder brukt løse på patrulje i følge med person som går utvidet og systematisk tilsyn i et beiteområde. Bruk av vokterhund blant annet i Lierne fungerte meget effektivt mot bjørn, men ga noe lavere lammevekst på grunn av mer flokkbeiting. Dette blir brukt som et argument for at vokterhund er ”ubrukelig”. Flytting av sau til områder med lav eller ingen rovdyraktivitet har også blitt prøvd ut med positive erfaringer. Avkorting av beiteperioden i utmark er blitt prøvd ut i Telemark, Buskerud og Nord-Trøndelag. Dette har god effekt mot gaupe og blir særlig brukt i område utenfor kjerneområde/ulvesone. Hovedproblemet er at landbruksorganisasjonene prinsipielt er uvillige til samarbeid om skadeforebyggende tiltak. Resultatet er sterk mangel på systematisk, storskala utprøving og utvikling av ulike tiltak. Når nye driftsformer stadig innføres i landbruket, skjer det ved hjelp av avanserte, systematiske programmer. Vokterhunder, gjeting og andre tiltak kan selvsagt fungere i Norge, med de må like selvfølgelig utvikles, tilpasses og innøves som andre nye driftsformer før de virker optimalt.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Landbruksdepartementet, http://www.rovdyrkunnskap.net/ , St. meld. nr 12. Dyrehold og dyrevelferd, NINA Fagrapport 60, 2003, Hustad og Steinegger. (2001): "Sauehold, økonomi og rovdyrskader", NINA Fagrapport 66.