Rovdyr mot flått og hjortelusflue
De nye landeplagene
Flått og hjortelusflue ser ut til bli den store landeplagen framover. Hjortelusflua sprer seg i Norge og plager bærplukkere, jegere og friluftsfolket med sin innpåslitenhet og vonde bitt. Flåtten ser ut til å spre seg til flere steder av landet og antallet øker. Flåtten i seg selv er ikke problemet, men det at den kan overføre bakterien Borrelia burgdorferi, som gir sykdommen Lyme borreliose.
Hva skyldes så denne økningen i antallet flått og Borrelia-tilfeller? Flåtten er avhengig av dyr for å suge blod. Det samme gjelder hjortelusflua. Jo flere byttedyr jo flere flått og hjortelusfluer blir det. De unormalt store bestandene av hjortedyr som elg, rådyr og hjort gir gode vekstmuligheter for begge disse blodsugerne. Resultatet er ubehag og til dels frykt hos folk som er mye ute i naturen i sommerhalvåret.
Hva skyldes så denne økningen i antallet flått og Borrelia-tilfeller? Flåtten er avhengig av dyr for å suge blod. Det samme gjelder hjortelusflua. Jo flere byttedyr jo flere flått og hjortelusfluer blir det. De unormalt store bestandene av hjortedyr som elg, rådyr og hjort gir gode vekstmuligheter for begge disse blodsugerne. Resultatet er ubehag og til dels frykt hos folk som er mye ute i naturen i sommerhalvåret.
Borrelia-bakterien
Borrelia-bakterien finnes naturlig i naturen og ofte i pattedyr og fugl. Flåtten overfører denne bakterien når den suger blod av et dyr som har Borrelia i seg, et såkalt reservoar, for deretter å overføre denne til menneske ved neste bitt. Noen dyr fungerer bedre som Borrelia-reservoar enn andre. Jo flere gode reservoarer for denne bakterien som finnes i naturen, jo større sjanse er det for at Borrelia-smitten brer seg. Det er det vi nå muligens aner resultatet av i Norge.Men så langt er det uklart hva som skyldes økningen av Borrelia i Norge. Det kan skyldes økning i antall flått, større andel av flåtten som er smittebærere eller begge deler.
De store hjortedyrbestandene
I Sør-Skandinavia har vi muligens verdens tetteste bestand av elg. I Norge og Sverige til sammen anslås det at vi har omtrent 350 000 til 400 000 elg og 500 000 rådyr. Hovedsakelig skyldes dette nær utryddelse av rovdyr samt bestandsskogbruket. Overbeite av skogen og mangel på gjenvekst har fått konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Høye hjortedyrbestander har gjort sitt til at flåtten og hjortelusflua har spredt seg og økt i antall. Det er ingenting som tyder på at dette problemet blir mindre i umiddelbar framtid. Det forskes nå på en strategi hvor man ønsker ytterligere å øke elgbestanden i Norge ved å fore elgen slik at grunneierne kan få større inntjening på elgjakta. Samtidig gjennomføres det et prosjekt som skal undersøke potensialet for produksjon av hjort på innmark og utmark i Norge. De har ikke vurdert hvordan dette vil påvirke spredningen av hjortelusflua eller flått og påfølgende Borrelia-smitte. Slike tiltak kan føre til reduksjon av friluftslivskvaliteter i norsk natur. Man må spørre seg om det er ønskelig å gjøre om norske skoger til elgproduksjonsområder? På bekostning av hva?
Les om prosjekt for foring av elg i utmark
Les mer om prosjektet om hjorteproduksjon
Hva bør gjøres?
WWF mener at skal vi redusere plagene med hjortelusflua og flått som sprer Borrelia, må hjortedyrbestandene ned på et naturlig nivå. Mange vil sikkert mene at det kan gjøres ved å øke jaktkvotene. Men det er langt fra nok eller fordelaktig på sikt.
Et høyhastighetsprosjektil fra en jeger på post skiller ikke mellom elger med fordelaktige egenskaper fra de som har mindre fordelaktige egenskaper. Men det gjør rovdyrene. Rovdyr skaper et seleksjonspress på hjortedyrbestandene som på sikt fremtvinger en mer naturlig bestandsstørrelse med dyr i bedre kondisjon. Ulven og bjørnen er gode til å jakte elg, mens gaupa er en glimrende rådyrjeger. Rovdyrene begrenser veksten i hjortedyrstammen ved å jakte ungdyr, og flere rovdyr vil gjennom å bremse den store veksten i hjortedyrstammene hindre ytterlige spredning av flått og hjortelusflue. Rovdyrene jakter også svake og eldre dyr og vil kunne bedre kondisjonen til hjortedyrstammen over tid. Jakt kan ikke fremskaffe samme type seleksjon alene.
WWF mener at den mest nærliggende og naturlige form for flått og hjortelusflue kontroll vi kan ha, er å forvalte et intakt økosystem der rovdyrene har en essensiell rolle. Jakt vil selvfølgelig ha en viktig og nødvendig rolle, men kan ikke erstatte rovdyrenes viktige bidrag i naturen. Vi kan ikke forvalte en natur bærekraftig kun ut i fra snevre menneskelige ønsker.
Et høyhastighetsprosjektil fra en jeger på post skiller ikke mellom elger med fordelaktige egenskaper fra de som har mindre fordelaktige egenskaper. Men det gjør rovdyrene. Rovdyr skaper et seleksjonspress på hjortedyrbestandene som på sikt fremtvinger en mer naturlig bestandsstørrelse med dyr i bedre kondisjon. Ulven og bjørnen er gode til å jakte elg, mens gaupa er en glimrende rådyrjeger. Rovdyrene begrenser veksten i hjortedyrstammen ved å jakte ungdyr, og flere rovdyr vil gjennom å bremse den store veksten i hjortedyrstammene hindre ytterlige spredning av flått og hjortelusflue. Rovdyrene jakter også svake og eldre dyr og vil kunne bedre kondisjonen til hjortedyrstammen over tid. Jakt kan ikke fremskaffe samme type seleksjon alene.
WWF mener at den mest nærliggende og naturlige form for flått og hjortelusflue kontroll vi kan ha, er å forvalte et intakt økosystem der rovdyrene har en essensiell rolle. Jakt vil selvfølgelig ha en viktig og nødvendig rolle, men kan ikke erstatte rovdyrenes viktige bidrag i naturen. Vi kan ikke forvalte en natur bærekraftig kun ut i fra snevre menneskelige ønsker.
Rovdyrbestandene må økes
For gaupe og jerv har vi nådd bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, men ikke for ulv og bjørn. Stortinget har vedtatt at vi årlig skal ha 15 bjørnekull, vi har 3. Derfor skal bjørnebestanden kraftig opp. Ulvebestanden skal også økes, men WWF mener den bør ligge litt høyere enn det Stortinget har bestemt. Gaupa har en god bestand, men bør økes noe.
Selv om det kreves en økning i antall rovdyr, som unektelig vil redusere bestandene av hjortedyr, bør det være nok hjortedyr til å tilfredsstille bærekraftige rovdyrbestander og jaktinteresser.
Selv om det kreves en økning i antall rovdyr, som unektelig vil redusere bestandene av hjortedyr, bør det være nok hjortedyr til å tilfredsstille bærekraftige rovdyrbestander og jaktinteresser.