Untitled Document

Fjellreven

Reven med hareføtter - på randen av utryddelse

Fjellrevens latinske navn Alopex lagopus betyr ”reven med hareføtter” Dette henspiller på den tette pelsen den har på føttene for å holde varmen på is og snø.

Fjellreven er kritisk truet i Norge. Til tross for 70 års fredning, har bestanden ikke økt i antall. Tvert i mot går bestanden nedover. I 1930 ble fjellreven fredet i Norge.

I dag er det bare 100 – 120 voksne individer igjen i Norge, Sverige og Finland til sammen. Av disse lever neppe mer enn 50 i Norge. Den største bestanden av fjellrev i Norge holder til i Børgefjell. Fjellreven forsvant fra Bjørnøya og Jan Mayen for 60 - 70 år siden etter kraftig overbeskatning. Bare på Svalbard er situasjonen trygg og der finnes fjellreven jevnt spredt over hele øygruppen.

Fjellreven tilhører hundefamilien, og foruten fjellreven, finnes det 20 andre revearter i verden. Fjellreven er litt mindre enn rødreven. Vanligvis er vekten på en voksen fjellrev 3 - 4 kilo, men kan variere fra 2,5 til 8 kilo.

Den er god tilpassa ekstreme forhold og revepelsen isolerer så godt mot kulden at reven ikke behøver å øke varmeproduksjonen før temperaturen faller under –50°C. Ellers kan reven rulle seg sammen, med snuten under halen, og la seg snø ned. Snøen isolerer godt, og reven kan holde varmen selv om det skulle bli bikkjekaldt.

Hvorfor er fjellreven så truet?

Fjellreven har alltid vært ettertraktet som jaktobjekt på grunn av sin verdifulle vinterpels. I perioden 1879–1911 ble det drept rundt 2.000 fjellrever per år i Norge. I tillegg til jakt kan også følgende årsaker ha bidratt til at fjellreven i dag er så godt som utryddet:

  • Fragmentering av fjelløkosystemet og isolering og oppsplitting av bestandene.
  • Jakt og fangst kan ha presset bestanden under et biologisk kritisk nivå.
  • Rødrevbestanden øker mye i fjellet og kan utkonkurrere og fortrenge fjellreven.
  • Endret lemenøkologi, der mangel på toppår siden midten av 1980-tallet påvirker fjellrever.
  • Rømte oppdrettsrever kan blande inn seg og ha genetisk negativ innvirkning ville dyr.
  • Forandringer i fht. sjukdom og parasitter.
  • På Svalbard er det så høye PCB-verdier at det kan være skadelig for reproduksjonsen.
  • Kadavermangel pga. små bestander av andre rovdyr som produserer slike.
  • Klimaforandringer

Ikke lenger lemenår!

Klimaendringene er en av hovedtruslene for fjellreven.Fjellreven er hos oss helt avhengig av gode smågnagerår for å reprodusere, og de siste årene har disse smågnagersykusene sviktet. Som en norsk artikkel i Nature (utgave 456) viser, har vi ikke lenger lemenår i Norge som følge av et varmere klima (Kausrud et al. 2008). Fjellreven spiser nesten utelukkende smågnagere, og dette har en svært negativ effekt på fjellrevens livsgrunnlag!

Status for fjellreven 2006/07

I 2006 viste registreringer av fjellrevynglinger i Fennoskandia at det totalt ble født 8 kull i Norge, Sverige og Finland. I Norge var det 5 kull av fjellrev, og alle ble født i Finnmark. I Sverige ble det født 3 kull hvorav alle ble født i Jämtland. I Finland ble det ikke registrert ynglinger, men det ble observert to rever. Dermed er ikke situasjonen for fjellreven noe bedre. Det ble også observert rødrevaktivitet ved flere av de kjente rødrevhiene.

I Norge har genetiske analyser av avføring fra fjellrevene på Hardangervidda vist at dyrene der er rømte oppdrettsrev eller innblandet tamrev. Foreløpig har man avdekket at kun en av revene på Hardangervidda kan kalles genetisk fjellrev. Det er derfor flere som er bekymret for at disse revene skal vandre ut og blande seg med genetisk fjellrev andre steder. Mange mener at disse revene bør skytes ut. Men det er foreløpig større fare for at oppdrettsrev i områder med opprinnelig fjellrev skal rømme og blande seg inn enn at dyr skal vandre fra Hardangervidda. Mer uheldig er det hvis valper fra genetiske fjellrev skulle vandre inn på Hardangervidda hvor de blir blandet inn med tamrev hvor de i stedet kunne reetablert en ny fjellrevstamme. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) opplyser at det ikke er noen umiddelbare planer om å skyte ut revene på Hardangervidda, men at situasjonen følges nøye. Innblandingen av tamrev er ikke et nytt fenomen. De genetiske analysene viser at innblandingen på Hardangervidda har skjedd en eller flere ganger etter 1975 fordi det ikke har blitt observert gener fra oppdrettsrev i analyser av avføring fra 50 og 60 tallet. Det er etter vår oppfatning foreløpig ingen bråhast med utskyting på Hardangervidda, men situasjonen bør følges nøye. Disse revene har vært her over lang tid og har en funksjon i fjelløkosystemet på Hardangervidda. Eventuelle forvaltningstiltak bør derfor vurderes nøye.